Kreftbehandling og fruktbarhet

Stadig flere overlever og lever bra etter kreftsykdom. Men cellegift- og strålebehandling har skadelige effekter blant annet på kvinnens eggstokker, og det øker risikoen for nedsatt fertilitet eller infertilitet (manglende befruktningsdyktighet) og kan forårsake sterilitet. Enkelte godartede diagnoser, som alvorlige revmatiske sykdommer og avansert endometriose (livmorvev utenfor livmoren), kan også kreve behandling som ødelegger eggstokkene.

Kreftbehandling kan ha mange midlertidige eller varige effekter og kan avhenge av krefttype og alderen din. Vanlige årsaker til infertilitet hos kreftpasienter omfatter:

• Cellegiftbehandling, kjemoterapi. Kan avhenge av medikamenttype, dose og varighet av behandlingen. Cellegiftmedikamenter i gruppen alkylerende midler (busulfan, cisplatin, cyklofosfamid, ifosfamid og melfalan) er en gruppe medikamenter som kan ha stor innvirkning på fertiliteten.
• Strålebehandling. Virkningen avhenger av hvor på kroppen behandlingen gis og stråledosen. De alvorligste skadene opptrer hvis strålingen rettes mot eggstokkene og testiklene.
• Kirurgi. Fjerning av testiklene hos menn og eggstokkene, livmoren og livmorhalsen hos kvinner medfører sterilitet.
• Alder. Kvinner over 40 år vil ofte få tidlig menopause som følge av kreftbehandlingen.

Relevante problemstillinger før behandling

Krefttypene som er forbundet med lavest fertilitet etter behandling er akutt leukemi, bryst- og livmorhalskreft. Eggstokkreft, testikkelkreft og Hodgkin's lymfom blant menn representerer krefttyper der behandlingsendringer de siste tiårene har ført til bedre bevart fertilitet.

• Både kvinner og menn bør spørre om virkningene av cellegiftbehandlingen og diskutere med legen mulighetene for å redusere risikoen for varige skader.
• Kvinner bør orienteres om muligheten for å fryse ned befruktede egg (embryo) eller eggstokkvev, eventuelt skjerming av eggstokkene ved strålebehandling mot mage/bekkenregionen.
• Menn kan ønske å bli orientert om muligheten for å fryse ned spermier eller testikkelvev før behandlingen. Alle menn i Norge under 55 år og gutter etter passert pubertet skal tilbys nedfrysing av sæd før kreftbehandlingen starter.

Det er viktig å informere om og legge til rette for fertilitetsbevarende tiltak før behandlingen starter, og å informere kvinner om at deres fertile periode etter kreft kan være kortere enn forventet.

Nedfrysing av egg, eggstokkvev, embryoer

Lagring av ubefruktede egg eller eggstokkvev er et tilbud for kvinner som skal gjennomgå en behandling som kan gjøre dem infertile. Fra 1. juli 2020 gjelder tilbudet også kvinner med en sykdom eller tilstand som kan gjøre henne infertil i ung alder. Uthenting og lagring av ubefruktede egg eller eggstokkvev på medisinsk indikasjon dekkes av det offentlige. Fra samme dato åpnes det også for å lagre ubefruktede egg uten medisinsk indikasjon men med full egenbetaling.

Fagmiljøene anbefaler en veiledende øvre aldersgrense på 35 år, siden antall egganlegg og kvalitet på eggene reduseres betydelig etter dette. Oslo universitetssykehus er Nasjonal behandlingstjeneste for fertilitetsbevarende behandling med ovarialvev fra kvinnen selv.

Nedfrysing av egg er en prosedyre der egg fjernes fra eggstokkene og fryses ned. Senere kan eggene tines opp, bli befruktet med spermier i laboratoriet til å danne embryoer som så plasseres i kvinnens livmor. Dette er en nyere metode enn nedfrysing av embryoer.

For kvinner er nedfrysing av embryoer en etablert metode for å ivareta fertiliteten, men i praksis gjøres det nesten ikke, siden det krever hormonstimulering og dermed utsettelse av behandlingsstart for kreftsykdommen i 2 til 6 uker. Metoden innebærer at egg fjernes fra eggstokken. De befruktes så med spermier i laboratoriet til å danne embryoer og fryses så for fremtidig bruk.

Nedfrysing av eggstokkvev er et alternativ for jenter som ikke har kommet i puberteten, for kvinner uten fast partner og for pasienter som trenger cellegiftbehandling med én gang. Eggstokkvevet blir fjernet ved kikhullsoperasjon. Denne prosedyren gjør det mulig å bevare hundrevis av egg (egentlig hvilende forstadier til follikler, der eggene modnes og utskilles fra eggstokkene) uten hormonstimulering. Prosedyren anses foreløpig som en eksperimentell prosedyre hos unge jenter som enda ikke har gjennomgått puberteten og som ikke har modne egg.

Det finnes eksperimentelle behandlinger som det er for tidlig å si om fungerer på ønsket måte, for eksempel behandling med medisiner (GnRH-analoger) som midlertidig stenger eggstokkene under kreftbehandling.