Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

solskinn

Sol og solbeskyttelse

Vil du vite mer

Soling

Vis kreftvett

Kreft

NHI.no

Beskytt deg mot solen med klær og skygge. Pass på huden din og unngå 

 trenger særlig beskyttelse. Oppsøk lege hvis du har en føflekk som forandrer seg.

 har sammenheng med det nye skjønnhetsidealet som kom på 1930-tallet: Det ble moderne å sole seg for å få solbrun hud. De siste 30 årene har det vært en økning i forekomsten av føflekkreft, men med en avflating de siste årene. 

Unngå overdreven soling

Soling er hovedårsaken til hudkreft. For å forebygge føflekkreft, som er den alvorligste formen for hudkreft, er det viktig å unngå å bli solbrent og å redusere sin totale dose med soling. Stadig flere studier peker i retning av at sol øker overlevelsen ved de fleste (alle?) kreftformer, også føflekk-kreft. Det virker som om en velkjent sannhet gjelder også for sol - for mye skjemmer alt. Særlig personer med lys hud, mange føflekker eller føflekkreft i familien bør være forsiktig med soling. Barn har ømfintlig hud og bør beskyttes ekstra godt. Midt på dagen er solen særlig sterk, nyt heller solen om ettermiddagen.

I solen gir klær god beskyttelse. Forskerne vet ikke hvilke bølgelengder i sollyset som er farligst, derfor er de heller ikke sikre på hvor god beskyttelse solkrem med solfilter gir mot føflekkreft. UV B-strålene gir brunfarge og forbrenning, men nye undersøkelser tyder på at også UVA-strålene kan innebære en kreftrisiko. UVA-stråler trenger dypt ned i huden, men gir i motsetning til UVB ikke forbrenning.

Når du bruker solkrem, bør du bruke krem som inneholder både UVA- og UVB-filter. Bruk høy faktor. Vi bør ikke bruke solkrem med den hensikt å tilbringe lengst mulig tid i solen, men heller bruke solkrem for å beskytte oss når vi er i solen av andre årsaker. Søk skygge hvis du har mulighet til det. Husk også hodeplagg, solbriller og tøy.

Forskning i Europa viser at periodevis, intens soling i tilknytning til ferie og fritid øker risikoen for føflekkreft. Derfor bør vi være særlig forsiktige når vi reiser til Syden, drar på fjellet i påsken eller på sjøen om sommeren; her får huden brått svært mye sol på seg. I tillegg til at soling øker risikoen for hudkreft, eldes huden raskere, den blir rynkete og læraktig.

Mindre soling forebygger

Basalcellekreft

, som er overflatisk og begrenser seg til huden. Den andre hovedtypen er 

. Dette er en alvorlig kreftform, samtidig er det en av de krefttypene som har økt raskest de siste årene. Norge ligger nå på Europa-toppen når det gjelder forekomsten av denne kreftsykdommen.

På Europa-toppen

De fleste tilfeller av føflekkreft blir oppdaget av pasienten selv. Det er stor sannsynlighet for varig helbredelse ved tidlig behandling av føflekkreft. Bli kjent med huden din fra topp til tå, og gjør det til en vane å undersøke den med jevne mellomrom, også på ryggen, bena, nakken, magen og i hodebunnen. Bruk gjerne speil. Hvis du har lys hud, og hvis du har mange føflekker, skal du være særlig oppmerksom. Undersøkelser viser at menn nøler lenger enn kvinner før de går til lege.

De kreftforandrede føflekkene vokser relativt sakte og kan utvikle seg over måneder og år. En type føflekkreft sprer seg utover i huden og er etter hvert større i diameter enn vanlige føflekker (større enn 5 mm), med en uklar eller uregelmessig kant og med varierende farge. Den mindre vanlige typen føflekkreft som kalles knuteformet eller nodulært melanom, vokser raskere, og er ofte en rød eller pigmentfarget klump i huden som kan blø.

Det er vanskeligere å gi klare og entydige opplysninger om hvordan slik føflekkreft ser ut, det er derfor ikke så lett for den enkelte selv å skille mellom en godartet føflekk og en kreftføflekk. Gå derfor til lege hvis du oppdager en klump i huden, et sår som ikke vil gro, eller en føflekk som blør, eller du har en føflekk som er over 0,5 cm i diameter, og som forandrer form, farge eller størrelse.