Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Artificial respiration

Vil du vite mer

Lungesviktsyndrom, akutt

Diverse

Lunger

NHI.no

På norsk omtales denne tilstanden som akutt lungesviktsyndrom eller bare akutt lungesvikt. Den engelske betegnelsen er Acute Respiratory Distress Syndrome, forkortet til ARDS. Det er en akutt tilstand der væske fyller opp lungeblærene (alveolene) og nedsetter opptaket av oksygen i lungene. Som følge av det får kroppens organer og celler for lite oksygen. Det utvikles det som på fagspråket kalles et lungeødem. Vanligvis skyldes et lungeødem en akutt hjertesvikt, men det er ikke tilfelle ved ARDS.

ARDS oppstår typisk hos mennesker som allerede er kritisk syke, som ved 

, eller som har betydelige skader. Lungeødemet skyldes en diffus betennelse i lungene (lungeinflammasjon) som vanligvis oppstår som en komplikasjon til den underliggende alvorlige sykdommen.

Betydelig tungpusthet og rask pust er hovedsymptomene som oppstår i løpet av få timer til noen få dager etter den utløsende skaden eller infeksjonen. Tilstanden er karakterisert ved raskt innsettende lungesvikt og lavt innhold av oksygen i blodet (hypoksemi). Tidlig diagnose og raskt innsatt behandling er avgjørende for å redusere risikoen for død.

Akutt lungesviktsyndrom er en forholdsvis sjelden tilstand, men under covid-19 pandemien ble det en hyppig komplikasjon til alvorlig infeksjon med koronaviruset. Mange mennesker som utvikler ARDS, overlever ikke. Eksempelvis, av 201 hospitaliserte pasienter med covid-19 i Wuhan, Kina, utviklet 84 pasienter (42 prosent) ARDS og av disse 84 døde 44 (52 prosent).

Bortsett fra ved covid-19 pandemien er forekomsten av ARDS ganske sjelden, men forskjellig mellom ulike land. Tall fra USA viser 193 tilfeller per 100.000, mens tidligere tall fra Norden var 14 tilfeller per 100.000. Forekomsten blant barn er lavere.

Hva er akutt lungesviktsyndrom?

Akutt lungesviktsyndrom presenterer seg som en kombinasjon av akutt lungesvikt, ARDS, og en utløsende årsak som covid-19. Andre utløsende årsaker kan være lungebetennelse, blodforgiftning (sepsis) med utgangspunkt i lungene, noe som til vanlig utgjør cirka halvparten av tilfellene. Sepsis med utgangspunkt fra andre organsystemer utgjør 1/3 av tilfellene. Store fysiske skader mot for eksempel hode, bryst, bukhule kan også føre til ARDS.

Ved ARDS lekker væske fra de minste blodårene i lungene ut til de små luftsekkene (alveolene) hvor blodet får tilført oksygen. Skader på disse små blodårene gjør at de lekker væske. Når væske fyller alveolene, minsker opptaket av oksygen.

Årsaker

Symptomer og tegn på ARDS kan variere i intensitet, avhengig av årsak og alvorlighetsgrad, samt tilstedeværelse av underliggende infeksjon, hjerte- eller lungesykdom. Typiske symptomer er kortpustethet, anstrengt åndedrett, uvanlig rask pust, betydelig utmattelse og i mange tilfeller forvirring. Pasienten er ofte for syk til å kunne gi en fullstendig sykehistorie.

Det kan være krevende å skille en "ukomplisert" alvorlig lungebetennelse fra begynnende eller etablert ARDS. Akutt lungesvikt bør mistenkes hos pasienter med tiltakende tungpusthet, et økende behov for oksygen og typiske funn av forandringer i lungene på røntgen, CT eller ultralyd. Røntgenfunnene, såkalte alveolære infiltrater, oppstår innen 6 til 72 timer etter den utløsende hendelsen.

Ved alvorlig tilstand foreligger akutt forvirring, pustevansker, cyanose, uttalt svette. Hoste, brystsmerter, hvesing, blodig slim fra luftveiene og feber er ikke alltid tilstede og avhenger av underliggende årsak.

Måling av oksygeninnholdet i blodet viser lave verdier. Andre blodprøver kan vise tegn til organskader som følge av oksygenmangelen og ledsagende sjokk. Ofte oppstår også forstyrrelser i kroppens blodlevringssystem.

Diagnosen

Behandlingen rettes mot å bedre oksygennivået i blodet. Uten oksygen vil ikke kroppens organer kunne fungere som de skal. De fleste pasienter med denne tilstanden vil ha behov for pustehjelp, ofte trenger de pustemaskin, mekanisk ventilasjon, en respirator. Annen støttebehandling innebærer fornuftig bruk av beroligende medisiner, balansert intravenøs væskebehandling, ernæringsstøtte, kontroll av blodsukkeret, behandling av lungebetennelse med antibiotika og forebyggende behandling mot blodproppsykdom og blødning fra magesekken. 

Aktuelle medikamenter vil være antibiotika, smertelindrende, forebyggende medisin mot blodpropp, syrehemmende medisiner og beroligende medisin.

Behandling

De første dagene av sykdommen er karakterisert ved lavt oksygennivå i blodet (hypoksemi) som krever moderate til høye konsentrasjoner av tilført oksygen. De som overlever den første fasen, vil etter hvert få mer oksygen i blodet og avtakende lungeforandringer. Etterhvert vil de ikke behøve ventilatorisk hjelp.

Noen pasienter har imidlertid vedvarende alvorlig hypoksemi og forblir avhengige av respirator over lang tid, noe som kan være et tegn på at de er kommet over i en annen fase av ARDS (fibroproliferative fase). De som overlever denne fasen, trenger lang tid på å bli frisk. Det lave oksygennivået i blodet og lungeforandringene bedres langsomt over uker til måneder. Hjerte- og lungefunksjonen kan normalisere seg i løpet av 6 måneder eller lengre, men mange overlevende ender opp med nedsatt lungefunksjon samt kognitive, emosjonelle og fysiske skader. 

I gjennomsnitt ligger pasientene rundt 16 dager på intensivavdeling og 26 dager totalt på sykehuset ifølge en studie. Etter opphold på intensivavdelingen, vil pasienten ha behov for oppfølging.

Forløp

En lang rekke komplikasjoner kan oppstå som følge av oksygenmangel til kroppens ulike organer, en situasjon som betegnes multiorgansvikt. En akutt forvirringstilstand kan oppstå, delirium. Langvarig sengeleie øker risikoen for blodpropp i bena. I magesekken kan det utvikle seg blødende magesår. Mangelfull ernæring kan gi ernæringssvikt. 

Komplikasjoner

Tilstanden preges av høy dødelighet. Studier viser at fra 35 til 55 prosent av de med akutt lungesviktsyndrom dør. 

Selv ved vellykket behandling vil pasienten være preget av sekveler etter alvorlig sykdom og intensivbehandling. Prognosen for pasienter med ARDS har imidlertid blitt bedre over de siste tiårene.

Akutt lungesviktsyndrom (ARDS)

Vil du vite mer