NHI.no
Annonse
Informasjon

Behandling ved kronisk hepatitt C

Kronisk hepatitt C-virus infeksjon kan føre til skrumplever, leversvikt eller leverkreft. Med moderne behandling kan så godt som alle helbredes.

Dersom du har hepatitt C, må du unngå sprøytedeling, unngå blodgivning, unngå deling av tannbørste, bestikk, barberhøvel og andre ting som kan forurenses med blod.

Sist oppdatert:

4. des. 2023

Hepatitt C

Hepatitt C virus kan forårsake akutt og i mange tilfeller kronisk betennelse i lever. Diagnosen stilles ved blodprøver. Per 2023 lever ca. 3 000 personer i Norge med kronisk HCV-infeksjon. Vanligste smittemåte er via blod. De fleste pasientene er smittet som følge av intravenøst misbruk av rusmidler, og 5-10% som tilhører denne gruppen er trolig smittet. Det er spesialist ved sykehus som vurderer og tar stilling til videre behandling ved hepatitt C.

Annonse

Egenbehandling

For å forebygge at du blir smittet med hepatitt C, bør du:

  • Unngå forurensede sprøyter
  • Bruke kondom ved seksuell aktivitet når du har flere partnere

Dersom du har hepatitt C, må du unngå sprøytedeling, unngå blodgivning, unngå deling av tannbørste, bestikk, barberhøvel og andre ting som kan forurenses med blod. Du bør bruke kondom ved tilfeldig sex. Piercing og tatovering bør også unngås.

Hvem får tilbud om behandling?

Hensikten med behandling er å stoppe betennelsesprosessen i leveren gjennom å utrydde viruset, og dermed forebygge utvikling av leverbetennelse, skrumplever, leversvikt og leverkreft. Ved behandling vil også videre spredning av viruset forebygges. Gjennom utredning hos spesialist på sykehus vil det gjøres flere tester, blant annet blodprøver, virusanalyser, ultralyd-undersøkelse av lever, hos noen elastisitetsmåling av leveren, og i enkelte tilfeller vevsprøve av lever.

Det finnes flere varianter eller undertyper av hepatitt C-viruset, såkalte genotyper nummerert fra 1 til 7. De hyppigste her i Norge er type 1, 2 og 3. Det er viktig å avklare hvilken genotype som foreligger, fordi genotype påvirker grad av leverbetennelse, valg av medikament og forventet effekt av behandlingen. 

Medikamentene

Behandling av hepatitt C har de siste årene gjennomgått en rivende utvikling. Nye effektive medikamenter er utviklet som gjør at nesten alle kan bli helbredet med tablettbehandling, med få bivirkninger og med en kortere kur enn før.

Inntil nylig var medikamentene for behandling av hepatitt C forbeholdt pasienter med betydelig leverskade. Ny, billigere behandling med mindre bivirkninger gjør at alle kan tilbys behandling nå.

Behandlingsvarighet er som regel 12 uker. De aller fleste som starter behandling, oppnår behandlingsmålet og blir helbredet. Behandlingen gir lite bivirkninger.

Behandling av hepatitt C er en spesialistoppgave som gjennomføres i regi av spesialister ved sykehusene. Infeksjonsmedisinere, leverspesialister eller barneleger ivaretar denne oppgaven. I noen tilfeller vil det være aktuelt å få tilpasset behandling og oppfølging i kommunehelsetjenesten gjennom et samarbeid med sykehusspesialist. 

Med dagens tilgjengelige medikamenter regner vi med at så godt som alle kan helbredes. Når viruset er borte, vil betennelsen i leveren opphøre, og sjansen for å utvikle leversvikt og leverkreft er sterkt redusert. Selv om man har gjennomgått hepatitt C så er man ikke immun resten av livet. Det er mulig å bli smittet på nytt. 

Annonse

Oppfølging

Regelmessig oppfølging er viktig, både under behandlingen, og i tiden etter at behandlingen er avsluttet. Kontrollene avslører om behandlingen virker, og de avdekker også eventuelle bivirkninger som legen må ta hensyn til. Om du blir helt frisk av behandlingen, vil du allikevel kunne smittes på nytt. Det er derfor viktig å unngå risikosituasjoner slik som deling av sprøyte. Ved fortsatt intravenøst rusmisbruk anbefales blodprøve årlig for å se etter ny smitte med hepatitt C.  

Arbeid/barnehage

Det er ingen restriksjoner i forhold til yrke når det gjelder hepatitt C-smitte. Viruset overføres i praksis kun ved direkte blodkontakt, og det kan for eksempel ikke overføres gjennom næringsmidler.

Det er enighet om at barn med HCV-infeksjon ikke representerer noen smitterisiko overfor andre barn eller voksne. HCV-smittede barn kan derfor gå i barnehage på linje med andre barn. I samråd med barnets foreldre bør barnehagens styrer og leder for den enheten der barnet skal gå, informeres om barnets HCV-infeksjon. Utover dette har ingen andre behov for informasjon om barnets HCV-status.

Annonse
Annonse