Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Hådleddssmerte

NSAIDs

Vil du vite mer

Håndleddet, de Quervains senebetennelse

Albue, underarm, hånd

Muskel/skjelett

NHI.no

de Quervains seneskjedebetennelse

I en studie ble det funnet en forekomst på 2,8 tilfeller per 1000 personår hos kvinner og 0,6 tilfeller per 1000 personår hos menn. Tilstanden er hyppigst i 30 til 50 års alder, men den forekommer også i yngre og eldre aldersgrupper. Forekomsten av de Quervains seneskjedebetennelse er noe økt i ammeperioden.de Quervains seneskjedebetennelse (tenosynovitt) er en av de vanligste senebetennelsene i håndleddet. Tilstanden ble første gang beskrevet i 1895 av den sveitsiske legen Fritz de Quervain. Det er en seneskjedebetennelse i strekkesenene på håndryggen på tommelsiden av hånden (abductor pollicis longus og extensor pollicis brevis).

Hva er de Quervains seneskjedebetennelse?

Omkring håndleddet finnes mange sener, senefester og seneskjeder som kan bli betent ved overbelastning, etter skader og som følge av lokal hevelse i vevet. de Quervains seneskjedebetennelse skyldes at strekkesenene til tommelen kommer i klem i håndleddsregionen. Senen hovner opp, og den glir dårligere inne i den trange seneskjeden som omgir senen. Dette utløser smerter ved bevegelse av tommelen.

Blant ammende mødre til spedbarn synes den underliggende årsak å være hormonell og forklares ved væskeopphopning i kroppen hos kvinnen. Forskerne mener dette er en mer sannsynlig årsak enn overbelastning som følge av mye løfting og bæring av spedbarnet.

Likevel er den hyppigste årsaken til de Quervains seneskjedebetennelse både blant kvinner og menn overbelastning og ensidige, monotone bevegelser i håndleddet - ofte relatert til arbeidssituasjonen.

Årsaker

de Quervains seneskjedebetennelse utvikler seg gjerne over uker og måneder med tiltakende smerter i håndleddsområdet på tommelsiden. Smertene merkes mest når du bruker tommelen. Du kan oppleve at det er vanskelig å bruke hånden til å gripe og klemme. Smerten kan stråle ut i tommelen, eller den kan stråle oppover til underarmen eller skulderen. I noen tilfeller er smerten så ille at du ikke klarer å bruke hånden. I hvile er det vanligvis ingen smerter.

de Quervains seneskjedebetennelse rammer ofte begge håndledd. Legen kan ofte kjenne en fortykket sene. Ved tester som belaster de betente senene, utløses smerte. Bøyes tommelen inn mot håndflaten, og legen eller andre tøyer hånden mot lillefingersiden, kan det utløse typiske smerter.

Noen pasienter kan fortelle at de kjenner et knepp i håndleddet når smerten oppstår.

Diagnosen stilles på grunnlag av en typisk sykehistorie og funn ved legeundersøkelsen. Bare unntaksvis er det nødvendig å gjøre bildeundersøkelse som røntgen, ultralyd eller MR.

Diagnostikk

I de fleste tilfeller er de Quervains seneskjedebetennelse selvbegrensende og går vanligvis tilbake når overbelastningen, eventuelt ammingen, opphører. De behandlingsmessige mulighetene er avlastning, betennelsesdempende middel (

), kortisonsprøyter, fysioterapi, eventuelt kirurgi.

Ro og avlastning av tommel og håndledd er det viktigste behandlingstiltaket, kombinert med støttebind eller en skinne - men det er ikke alltid effektivt. 2-3 ukers avlastning kan være nødvendig.

I akuttfasen kan NSAIDs være til hjelp, for eksempel naproxen tabletter 250 mg: 1 tbl. morgen og kveld i en uke. Også påsmøring av gel (eks. Orudis

Ved varighet utover et par uker vurderes kortisonsprøyte(r) eller henvisning til fysioterapi for tilpasning av skinne (ortose). En riktig satt sprøyte med kortison lindrer symptomene hos 80-90 prosent og gir varig bedring hos omtrent 50 prosent. En ny innsprøytning gitt minst en måned senere, gir permanent lindring hos 40-45 prosent av de resterende. Vanlig fysioterapi synes å være uten effekt.

I kroniske tilfeller hvor konservativ behandling ikke har virket etter 4-6 måneder, kan operasjon være påkrevd. I lokalbedøvelse spalter da kirurgen seneskjeden. Inngrepet krever ikke innleggelse. Du vil være i normal aktivitet etter 2-3 uker. Inngrepet rapporteres å være vellykket hos omtrent 90 prosent.

Behandling

Prognosen ved de Quervains seneskjedebetennelse er vanligvis god. Pasienten vil gjenvinne full funksjon når betennelsen går tilbake. Uten behandling vil de fleste være bra innen et år.

Prognose

de Quervain tendinopati

--&gt; http://www.uptodate.com/online/content/search.do?search=Evaluation of the adult with subacute or chronic wrist pain

Boggess BR. Evaluation of the adult with subacute or chronic wrist pain. UpToDate, last updated Nov 10, 2020. 

--&gt; http://www.uptodate.com/online/content/search.do?search=de Quervain tendinopathy

Aggarwal R, Ring D. de Quervain tendinopathy. UpToDate, last updated Jan 02, 2020. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=J Hand Surg Am [ta]+AND+34[vol]+AND+112[page]

Wolf JM, Sturdivant RX, Owens BD. Incidence of de Quervain's tenosynovitis in a young, active population. J Hand Surg Am 2009; 34: 112-5. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Scand J Plast Reconstr Surg Hand Surg [ta]+AND+41[vol]+AND+36[page]

Kulthanan T, Chareonwat B. Variations in abductor pollicis longus and extensor pollicis brevis tendons in the Quervain syndrome: a surgical and anatomical study. Scand J Plast Reconstr Surg Hand Surg 2007; 41: 36-8. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=J Hand Ther [ta]+AND+26[vol]+AND+32[page]

Valdes K, LaStayo P. The value of provocative tests for the wrist and elbow: a literature review. J Hand Ther 2013; 26:32. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=J Hand Surg Eur Vol [ta]+AND+41[vol]+AND+220[page]

Sato J, Ishii Y, Noguchi H. Clinical and ultrasound features in patients with intersection syndrome or de Quervain's disease. J Hand Surg Eur Vol 2016; 41:220. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=J Hand Surg Am [ta]+AND+34[vol]+AND+928[page]

Ilyas AM. Nonsurgical treatment for de Quervain's tenosynovitis. J Hand Surg Am 2009; 34:928. 

--&gt; http://dx.doi.org/10.1001/jamanetworkopen.2023.37001

Challoumas D, Ramasubbu R, Rooney E, et al. Management of de Quervain Tenosynovitis: A Systematic Review and Network Meta-Analysis . JAMA Netw Open. 2023;6(10):e2337001. doi:10.1001/jamanetworkopen.2023.37001 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Int Orthop [ta]+AND+39[vol]+AND+1563[page]

Menendez ME, Thornton E, Kent S, et al. A prospective randomized clinical trial of prescription of full-time versus as-desired splint wear for de Quervain tendinopathy. Int Orthop 2015; 39:1563. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=J Rheumatol [ta]+AND+32[vol]+AND+1563[page]

Mazieres B, Rouanet S, Guillon Y, Scarsi C, Reiner V. Topical ketoprofen patch in the treatment of tendinitis: a randomized, double blind, placebo controlled study. J Rheumatol 2005; 32: 1563-70. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=23412309[uid]

Ashraf MO, Devadoss VG. Systematic review and meta-analysis on steroid injection therapy for de Quervain's tenosynovitis in adults. Eur J Orthop Surg Traumatol 2014; 24: 149-57. PMID: 23412309 

--&gt; http://dx.doi.org/10.1002/14651858.CD005616

Peters-Veluthamaningal C, van der Windt DA, Winters JC, Meyboom-de Jong B. Corticosteroid injection for de Quervain's tenosynovitis. Cochrane Database Syst Rev 2009; :CD005616. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Arch Iran Med [ta]+AND+13[vol]+AND+270[page]

Mehdinasab SA, Alemohammad SA. Methylprednisolone acetate injection plus casting versus casting alone for the treatment of de Quervain's tenosynovitis. Arch Iran Med 2010; 13:270. 