Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

PC-mus

Epikondylitt

Karpaltunnelsyndrom

NSAIDs

Vil du vite mer

Musesyke

Albue, underarm, hånd

Muskel/skjelett

NHI.no

Tastatur

Musesyke er en tilstand som oppstår i forbindelse med bruk av datamaskin. Begrepet musesyke inkluderer alle de symptomer som kan oppstå i forbindelse med gjentatte anstrengelser av muskler, leddbånd, sener og nerver i armen. Musesyke er en tilstand som omfatter mange ulike tilstander slik at både symptombildet og diagnosene vil variere. Nakkesmerter ledsager også ofte tilstanden. Fellesnevneren er at besværet skyldes langvarig arbeid ved datamaskin.

Tilstanden er hyppig. I USA fant man at to tredeler av all arbeidsrelatert sykdom skyldtes muskelskjelettplager fra overekstremiteten. I en studie fra Sverige fant forskerne at en tredjedel av alle yrkesaktive har kontorarbeid, og 90 prosent av disse arbeider regelmessig på en datamaskin med tastatur og mus. Blant disse opplevde 36 prosent av kvinnene og 16 prosent av mennene smerter i nakke, skuldre eller arm minst én dag i uken i en eldre studie. På visse arbeidsplasser er tallene enda høyere.

Konsekvensen er at plagene fører til nedsatt arbeidsevne og økt sykefravær.

Hva er musesyke?

Musesyke er ikke et strengt medisinsk definert syndrom og rommer alle de belastningsrelaterte besvær som kan oppstå i armen og håndleddsegionen i form av leddbetennelse, betennelse i muskel- og senefester (eks. 

Presisjonsarbeide med mus medfører lengre perioder der håndleddet er i en stilling som avviker fra normalstillingen. Arbeide med mus medfører at man holder underarmen innadrotert (pronert), håndleddet utstrekt (over 30°) og dertil spenning i fingrer og fingertupper for å trykke ned tastene og gripe om musen. Håndleddene holdes også mer utadrotert (over 10°) enn normalt.

En av hovednervene til hånden (medianusnerven) passerer på undersiden av håndleddet. I forbinelse med mye musearbeid kan nerven bli klemt i håndleddet, noe som på sikt kan medføre det såkalte karpaltunnelsyndromet (smerter, prikking, dovenhetsfølelse i hånden). Arbeide som medfører statisk belastning, f.eks. ved å "dra og dropp", gir lengre tidsintervaller med trykkøkning i karpaltunnelen og dermed økt risiko for nerveinnklemning.

Muskelsmerter i skuldre og underarm skyldes at muskulaturen spenner seg over lengre tidsrom, noe som hemmer sirkulasjonen i muskulaturen og som medfører smerter.

Årsak

Diagnosen er lett å stille fordi det er en åpenbar sammenheng mellom plagene og arbeid på datamaskin. Imidlertid er det en oppgave for legen å stille den nøyaktige diagnosen. Hvilken sene, hvilket senefeste er overbelastet? Foreligger nerveinnklemning av medianusnerven?

Symptomene varierer med hvilke strukturer som er betente eller overbelastet. Typiske plager er smerter i underarmene, håndleddene, håndflatene og skuldrene. Smertene øker gjerne etter lengre arbeidsøkter ved datamaskinen.

Diagnosen

Dersom du har fått plager som følge av datamaskinarbeid, eller du vil forebygge det, er det viktig å sette i verk tiltak som gir deg en bedre (mer ergonomisk) arbeidsstilling. En vanlig feil arbeidsstilling er at tastaturbordet er for høyt oppe eller for langt nede. Dette må korrigeres ved hjelp av justerbar kontorstol og/eller regulering av tastaturbordets høyde. Andre tiltak kan være:

Støtte under håndleddene/håndbaken kan være nyttig for noen, men studier viser at ikke alle synes det hjelper

Musematte gjør at man arbeider mindre intenst med å bevege eller flytte på musen

Eventuelt varier med hvilken hånd du fører musen med

Bruk tastaturkommandoer (eks. Ctr-C, Ctr-V) i stedet for å bruke mus

Ulike utforminger av musen gir ulike belastningsplager. Det finnes ikke en musetype der man unngår alle plager. Det anbefales derfor heller å variere arbeidet enn å bruke "spesialmus"

Noen arbeider bedre stående, men det kan gi økt belastning på nakken og bena

Arbeidsstillingen bør varieres. Du må opp og gå litt innimellom.

Ergonomiske tiltak

Dersom det foreligger en senebetennelse eller karpaltunnelsyndrom, bør tilstanden behandles ifølge retningslinjene for disse. Vanlige behandlingsprinsipper er avlastning, eventuelt sykemelding, ev. 

, ev. kortisoninjeksjoner, ev. fysioterapi, ev. operasjon.

Du kan også prøve ulike tøyningsøvelser. Det finnes ikke en type øvelse som hjelper for alle. Du må prøve deg frem for å finne øvelser som kan hjelp deg. Her er et knippe øvelser du kan forsøke:

Annen behandling

Tidlig inngripen med ergonomiske tiltak gir en god prognose.

Prognose

Håndleddstendinopatier, musesyke

Mallmin J, Wilbrand S. Musarm - ny typ av smärtproblematik. Läkartidningen 2004; 101: 1402-7. 

--&gt; http://www.uptodate.com/online/content/search.do?search=Overview of overuse (persistent) tendinopathy

Scott A, Rees J. Overview of overuse (persistent) tendinopathy. UpToDate, last updated Nov 02, 2022. 

--&gt; https://www.nhs.uk/conditions/repetitive-strain-injury-rsi/

Repetitive strain injury. NHS. Page last reviewed: 24 May 2022. 

Marcus M, Gerr F, Monteilh C, et al. A prospective study of computer users: Postural risk factors for musculoskeletal symptoms and disorders. Am J Ind Med 2002; 41: 236-49. 

Marklund S. Arbetsliv och hälsa 2000. Stockholm: Arbetarskyddsstyrelsen och Arbetslivsinstitutet; 2001. 

--&gt; http://emedicine.medscape.com/article/96638-overview

Disabella VN. Elbow and forearm overuse injuries. Medscape, last updated Jan 05, 2021. 

Burgess-Limerick R, Shemmell J, Scadden R, Plooy A. Wrist posture during computer pointing device use. Clin Biomech (Bristol, Avon) 1999; 14: 280-6. 

Jensen BR, Pilegaard M, Momsen A. Vibrotactile sense and mechanical functional state of the arm and hand among computer users compared with a control group. Int Arch Occup Environ Health 2002; 75: 332-40. 

Rissén D, Melin B, Sandsjö L, Dohns I, Lundberg U. Surface EMG and psychophysiological stress reactions in women during repetitive work. Eur J Appl Physiol 2000; 83: 215-22. 

Campbell D, Campbell R, O'Connor P, Hawkes R. Sports-related extensor carpi ulnaris pathology: a review of functional anatomy, sports injury and management. Br J Sports Med 2013; 47:1105. PMID 24096897. 

Visser B, de Korte E, van der Kraan I, Kuijer P. The effect of arm and wrist supports on the load of the upper extremity during VDU work. Clin Biomech (Bristol, Avon) 2000; 15(Suppl 1): 34-8. 

Fernström E, Ericson M. Computer mouse or trackpoint - effects on muscular load and operator experience. Appl Ergon 1997; 28: 347-54. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=J Hand Ther [ta]+AND+26[vol]+AND+32[page]

Valdes K, LaStayo P. The value of provocative tests for the wrist and elbow: a literature review. J Hand Ther 2013; 26:32. 

Unge Byström J, Hansson G, Rylander R, Ohlsson K, Källrot G, Skerfving S. Physical workload on neck and upper limb using two CAD applications. Appl Ergon 2002; 33: 63-74. 

Musesyke ("musearm")

Vil du vite mer