Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Distal radius fracture

Gipsbehandling, mulige komplikasjoner

Gipsbehandling - stell av gipsen

Røntgen av skjelettskader

Brudd, generelt

Smertesyndrom, regionalt

Vil du vite mer

Håndleddsbrudd

Beinbrudd

Muskel/skjelett

NHI.no

Underarmen består av to bein, spolebeinet (radius) på tommelsiden og albuebeinet (ulna) på lillefingersiden. Disse to beina holdes fast sammen av bindevev (syndesmose). Beina danner albueleddet sammen med overarmsbeinet (humerus), og håndleddet sammen med håndrotsbeina.

Brudd i nedre del av radius, mindre enn 4 cm fra nedre ende av beinet, betegnes på fagspråket som distalt radiusbrudd eller fractura radii typica. Denne bruddtypen kan medføre at de to bruddendene spriker eller blir forskjøvet i forhold til hverandre, men bruddet kan også være uten forskyvning av bruddendene. I unntakstilfelle kan bruddet skade nerver som ligger nær.

Håndleddsbrudd med forskyvning

Brudd i håndleddet er den vanligste bruddskaden som forekommer. Bruddtypen er hyppigst hos eldre kvinner, men det er heller ikke uvanlig hos yngre personer. Cirka 90 prosent av bruddene innebærer at det ytterste bruddstykket er skjøvet opp (dorsalt, mot håndryggssiden) - denne bruddtypen kalles også Colles brudd (se tegningen over).

Selv om vi bruker betegnelsen håndleddsbrudd, så er det ikke et brudd i selve håndleddet, men noen få centimeter ovenfor leddet.

Hva er et håndleddsbrudd?

Skaden oppstår som regel etter et fall hvor man tar seg for, gjerne med strak arm. Bruddet fører umiddelbart til sterke smerter i håndleddet.

Ved undersøkelse finnes hevelse, blålig misfarging, "knitring" ved bevegelser i bruddspalten, og ofte feilstilling av håndleddet med forskyvning av det nederste bruddstykket. Det er lokal smerte som forverres ved trykk mot området. Bevegelse av håndleddet er smertefullt. Legen vil også undersøke om det kan foreligge skade på nerver eller blodårer.

Brudd i nedre del av radius

Røntgenbilder tatt forfra og fra siden bekrefter diagnosen (se over). Man ser etter feilstillinger, om det er brudd som innbefatter selve håndleddet, om det er ujevnheter i leddspalten, eller om det foreligger andre beinskader.

Diagnosen

Målet med behandlingen er å få satt bruddet tilfredsstillende på plass slik at det tilheler uten feilstilling og slik at du unngår senplager.

Brudd eller brist i beinet som står i god stilling, trenger ikke annen behandling enn gipsing. Brudd som er moderat ute av stilling, men vurderes som stabile, vil man oftest forsøke å reponere (dra på plass) før de gipses. Ved ustabile brudd anbefales operasjon.

Disse bruddene gipses med en gipsskinne (

) på håndryggssiden og elastisk bandasje sirkulært, eller det anlegges sirkulær gips som klippes opp slik at den ikke skal bli for trang. Gipsen fjernes vanligvis etter 4 uker. Som regel er det ikke påkrevd med avsluttende røntgenkontroll når bruddet i utgangspunktet stod i god stilling.

Barn med brudd litt høyere opp på radius må følges nøyere.

Bruddet må først settes på plass i tilfredsstillende stilling. Du vil få lokalbedøvelse sprøytet inn rundt bruddet når bruddet skal trekkes og trykkes på plass.

Når bruddet er i god stilling, gipses armen fra albuen og ned til knokene, litt kortere på håndflatesiden. Armen immobiliseres i nøytral stilling, og det kontrolleres at det er fri finger- og albuebevegelse. Gipsen skal være på i maksimalt 5-6 uker.

Du må komme til flere røntgenkontroller, slik at man er trygg på at bruddet gror i riktig stilling. Første røntgenkontroll gjøres umiddelbart etter at bruddet er satt på plass. Senere røntgenkontroller avtales i hvert enkelt tilfelle. Avsluttende røntgenkontroll utføres etter 4-6 uker (aldersavhengig).

Det er viktig at du bruker fingrene flittig mens du har gipsen på. Vær oppmerksom på misfarging av fingrene og om gipsen blir for trang. Skjer det, må du snarest kontakte legen din. Det kan hjelpe på hevelse i fingrene å holde armen høyt. Bruk en pute under armen når du ligger eller sitter.

Etter at gipsen er fjernet, er det viktig at du starter å trene opp armen. Dagligdagse aktiviteter som lek, sport og håndarbeid er gode former for opptrening. Etter hvert øker du belastningen.

Det anbefales operasjon dersom man på røntgenbildene finner tegn til manglende stabilitet i bruddet. Kompliserte brudd som går inn i leddet, eller hvor det er knusning av beinvev, vil alltid bli operert. Den mest brukte operasjonsmetoden er innsetting av en metallplate over bruddspalten. Det er også mulig å stabilisere bruddet med metallpinner som går gjennom huden.

Behandling av håndleddsbrudd

Et par uker etter fjerning av gips bør det være fremgang vedrørende funksjon og smerter. I motsatt fall kan henvisning til gjenopptrening være påkrevd.

Som nevnt, dagligdagse aktiviteter som lek, sport og håndarbeid er ofte den beste form for opptrening. Gjenopptrening i samarbeid med fysioterapeut eller ergoterapeut kan være aktuelt ved kompliserte brudd. Ved stabile brudd som står på plass, er det ikke vist at slik behandling fører til bedre resultat enn om man gjør øvelser selv. Alle som behandles for underarmsbrudd, skal få instruksjon om øvelser og aktiviteter som bidrar til et godt resultat.

Rehabilitering

Får du smerter og hevelse i fingrene, må du snarest ta kontakt med lege! Det kan skyldes at gipsen er for trang. Går du for lenge med for trang gips, kan det gi skader.

Slike håndleddsbrudd i kombinasjon med trang gips kan føre til en kronisk smertetilstand i armen og hånden - såkalt 

. Derfor er det viktig at du tar snarlig kontakt med lege/legevakt dersom gipsen klemmer, og du mistenker for trang gips.

Studier tyder på at forebyggende behandling med vitamin C, 500 mg per dag i 50 dager, kan bidra til å redusere risiko for refleksdystrofi. Det er en enkel og ufarlig behandling.

Varsko!

De vanligste komplikasjoner til håndleddsbrudd er feilstillinger, nerveskader av medianusnerven og ulnarisnerven, muskellosjesyndrom med skader på muskler og sener i armen, eventuelt refleksdystrofi. Du kan oppleve redusert kraft og bevegelighet i underarm og hånd som kan vedvare lenge. I de fleste tilfeller går dette seg til og armen blir nesten som før. Feilstillinger kan forårsake smerter, slitasjeforandringer i leddet og seneskader.

Komplikasjoner som kan oppstå

Prognosen er vanligvis god dersom bruddet blir satt riktig på plass. Jo dårligere bruddstykkene settes sammen, jo større er risikoen for langvarige og noen ganger kroniske problemer med stivhet, nedsatt kraft og smerter.

Hvordan er prognosen?

 - hard gips som benyttes når hevelse ikke lenger er et problem

Video

Radiusbrudd distalt

--&gt; http://emedicine.medscape.com/article/1245884-overview

Nelson DL. Distal radius fractures. Medscape, last updated Jun 24, 2020. 

--&gt; https://skadelegevakten.no/bruddskader#482

Oslo Skadelegevakt metodebok i skadehåndtering. Distal radiusfraktur (Colles). Sist oppdatert 20.10.2020. Siden besøkt 05.07.2021 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=37256975[uid]

Snelling PJ, Jones P, Bade D, et al. Ultrasonography or Radiography for Suspected Pediatric Distal Forearm Fractures. N Engl J Med 2023; 388: 2049-2057. pmid:37256975 

Enger M. Distal radiusfraktur (Colles). Oslo legevakt, sist oppdatert 20.10.2020. 

--&gt; http://dx.doi.org/10.4045/tidsskr.12.0297

Kvernmo HD, Krukhaug Y. Behandling av distale radiusfrakturer. Tidsskr Nor Legeforen 2013; 133: 405-10. doi: 10.4045/tidsskr.12.0297 

--&gt; https://docplayer.me/65941045-Behandlingsretningslinjer-for-handleddsbrudd-hos-voksne.html

Kvernmo HD, Hove LM, Odinsson A, et al. Behandlingsretningslinjer for håndleddsbrudd hos voksne. Norsk Ortopedisk forening, sist oppdatert Aug 10, 2015. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=35045969[uid]

Costa ML, Achten J, Ooms A, et al. Surgical fixation with K-wires versus casting in adults with fracture of distal radius: DRAFFT2 multicentre randomised clinical trial. BMJ 2022; 376: e068041. pmid:35045969 

Slutsky DJ. Predicting the outcome of distal radius fractures. Hand Clin 2005; 21: 289-94. 

--&gt; http://dx.doi.org/10.1002/14651858.CD003324.pub3

Handoll HHG, Elliott J. Rehabilitation for distal radial fractures in adults. Cochrane Database of Systematic Reviews 2015, Issue 9. Art. No.: CD003324. DOI: 10.1002/14651858.CD003324.pub3. 

Zollinger PE, Tuinebreijer WE, Breederveld RS, Kreis RW. Can vitamin C prevent complex regional pain syndrome in patients with wrist fractures? A randomized, controlled, multicenter dose-response study. J Bone Joint Surg Am 2007; 89: 1424-31. 