Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Korsryggsmerter

Piriformis syndrom - falsk isjias: Intervju med Satya Pal Sharma

Vil du vite mer

Piriformissyndromet

Bekken, hofte, lår

Muskel/skjelett

NHI.no

Piriformismuskelen

Piriformis er en muskel på baksiden av bekkenet. Den har sitt utspring fra korsbeinet (sakrum) - som er nederste del av ryggen og passerer ut gjennom bekkenet og fester på utsiden av lårbeinet. Når muskelen strammer seg, roteres hofteleddet utover. Muskelen hjelper også til å bøye opp i hofteleddet.

Piriformissyndromet er en tilstand hvor smerte kan kjennes i bakre del av bekkenet, i baken. I tillegg foreligger det en utstrålende smerte som sprer seg nedover baksiden av låret mot kneet. Tilstanden skyldes klem på isjiasnerven.

Piriformissyndromet oppstår der isjiasnerven passerer ut av bekkenet på siden av eller gjennom piriformismuskelen. Lidelsen oppstår oftest hos veltrente personer med kort, kraftig og dårlig uttøyd muskulatur, men den forekommer også hos ikke-idrettsutøvere. Piriformissyndromet er karakterisert ved smerter, som ofte er diffuse, og instabilitet.

Tilstanden forekommer langt hyppigere blant kvinner enn menn. Den anføres å kunne utgjøre fra 0,6 til 6 prosent av alle tilfeller med 

. Blant idrettsutøvere kan særlig utøvere innen styrkeidrett og kroppsbygging få irritasjon av isjiasnerven.

Diagnosen er kontroversiell. Eksperter er uenige om tilstanden eksisterer. Det foreligger ingen internasjonal enighet om diagnostiske kriterier, og det finnes ingen bildediagnostiske eller elektrofysiologiske undersøkelser som objektivt kan påvise tilstanden.

Hva er piriformissyndromet?

Det er heller ingen generell enighet om årsak til og sykdomsutvikling ved piriformissyndromet. Tilstanden kan være sekundær til en lokal betennelse etter en skade (blødning) eller krampe i muskulaturen - noe som gjør nervepassasjen trang. Andre mer uvanlige årsaker til nerveinnklemming forekommer også. Trykk mot nerven medfører nummenhetsfølelse og smerter svarende til nervens forsyningsområde, spesielt ved kraftig bruk av muskulaturen nær det trykkbelastede området av nerven. Trykk fra piriformismuskelen mot isjiasnerven medfører oftest verkende smerter fra sitteknuten eventuelt med utstråling ned i baksiden av låret. Generelt kan ubehag oppstå i rumpeområdet, baksiden av låret, baksiden av leggen og yttersiden av foten.

Det kan være vanskelig å skille mellom piriformissyndromet og vanlig isjias. Grunnen til det er at begge tilstander gir de samme symptomene fordi det er isjiasnerven som irriteres i begge tilfeller. Det som skiller dem, er hvor innklemmingen er lokalisert og årsaken. En typisk isjiasplage oppstår gjerne etter langvarig ryggsmerte som etterhvert forflytter seg nedover i det ene beinet. Forklaringen ved isjias er at nerven klemmes idet den passerer ut av ryggsøylen (klemmes gjerne av en skadet mellomvirvelskive). Ved piriformissyndromet klemmes nerven i bekkenet, og det er vanlig at smerten starter i baken og ikke etter ryggvondt. Det er viktig for terapeuten å skille mellom disse to tilstandene fordi behandlingen er forskjellig.

Årsaker

Primær eller sekundær årsak

I noen tilfeller foreligger opplysninger om tidligere skade mot rumpepartiet, men oftest er det ukjent. Lokalisering av smertene er ofte upresis, den kan kjennes i hoften, halebeinet, setet, lysken og i nedre del av leggen. Mest typisk foreligger verkende smerter fra sitteknuten, eventuelt med utstråling ned til baksiden av låret og i enkelte tilfeller helt ned i leggen. Smertene forverres ved kraftig bruk av piriformismuskelen, når du går og når du sitter på huk. Langvarig sitting med bøyde hofter, for eksempel bilkjøring, medfører tiltakende smerter. Du må ofte stoppe, gå ut og strekke i hoftene, før du kan kjøre videre. Andre mer uvanlige symptomer er ubehag ved tarmtømning, smerter i kjønnsleppene hos kvinner og pungen hos menn, smerter ved samleie hos kvinner, smerter når du står opp av sengen, smerter ved å sitte. Idrettsutøvere opplever det som om hamstringmuskulaturen på baksiden av låret er for kort, og de får ikke opp maksimal fart ved spurter.

Sykehistorien gir mistanke om diagnosen. For legen er utfordringen å utelukke andre mulige forklaringer på plagene.

Ved legeundersøkelsen påvises ømhet i setepartiet ved bøyning i hofteleddet og innoverføring av beinet (krysser over det andre låret). Kraften i piriformismuskelen kan være svekket - påvises ved at du ligger på siden med den smertefulle siden opp og prøver å heve beinet rett opp. Undersøkelsen kan også utløse smerte. I motsetning til ved isjias foreligger ingen tegn til nerveskade.

Vanligvis er det ikke påkrevd med andre undersøkelser, men noen ganger kan CT eller MR være nyttig - først og fremst til å utelukke andre sykdommer.

Diagnosen

Tøyning av setemuskulatur

Fordi det ikke finnes én metode som kan brukes til å stille diagnosen piriformissyndrom nøyaktig, så foreligger ingen universell enighet om behandlingen. Det er heller ikke utført gode vitenskapelige studier av de ulike behandlingene. Derfor finnes det tallrike behandlinger av usikker nytte.

Det viktigste tiltaket er avlastning. Dersom du er idrettsutøver, må du justere treningsopplegget. Det innebærer å redusere eventuell intens styrketrening. I tillegg bør du tøye piriformismuskelen, gjerne flere ganger om dagen - det behøver ikke å ta mer enn noen få minutter hver gang. Ved intense plager kan en kur med betennelsesdempende midler (

) mildne plagene. Eventuelt kan du også ha nytte av fysikalsk behandling. Leger med særlig erfaring kan prøve med korisoninnsprøyting, eventuelt botulinuminnsprøyting. Det er viktig å unngå å sette sprøyten i isjiasnerven.

Piriformistøyninger utføres ved maksimal bøyning, innoverføring og innoverrotasjon i hoften. Du legger det smertefulle beinet over kneet på den friske siden og presser mot utsiden av kneet på den syke siden. Du bør i tillegg tøye alle muskelgrupper rundt hofteleddet (fremsiden, yttersiden, baksiden og rumpemuskulaturen). Det er viktig at du får legen eller fysioterapeuten til å kontrollere at du utfører øvelsen korrekt.

Kirurgi er siste utvei. Kirurgen kutter da senen til piriformismuskelen. Resultatene angis å være bra.

START-øvelser er kunnskapsbaserte, korte, enkle og trygge treningsprogrammer som pasienter kan gjøre selv uten hjelpemidler. Oppstart gjerne i samråd med fastlegen

Behandling

Prognosen er vanligvis god hvis diagnosen stilles tidlig og riktig behandling blir igangsatt. Fordi det dreier seg om en lidelse i bløtvevet (muskulaturen), har tilstanden en tendens til å bli kronisk hvis den oppdages og behandles sent.

Prognose

--&gt; https://emedicine.medscape.com/article/87545-overview

Shah S. Piriformis syndrome. Medscape, last updated Dec 21, 2018. 

--&gt; https://www.uptodate.com/contents/approach-to-hip-and-groin-pain-in-the-athlete-and-active-adult?search=piriformis%20syndrome&amp;source=search_result&amp;selectedTitle=1~26&amp;usage_type=default&amp;display_rank=1#H59287118

Johnson R. Approach to hip and groin pain in the athlete and active adult. UpToDate, last updated Nov 28, 2018. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Can J Neurol Sci [ta]+AND+39[vol]+AND+577[page]

Miller TA, White KP, Ross DC. The diagnosis and management of Piriformis Syndrome: myths and facts. Can J Neurol Sci 2012; 39:577. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=33448767[uid]

Chamberlain R. Hip Pain in Adults: Evaluation and Differential Diagnosis published correction appears in Am Fam Physician. 2021 Mar 1;103(5):263. Am Fam Physician. PMID: 33448767 

Hopayian K, Song F, Riera R, Sambandan S. The clinical features of the piriformis syndrome: a systematic review. Eur Spine J 2010; 19:2095. 

Miller TA, White KP, Ross DC. The diagnosis and management of piriformis syndrome: myths and facts. Can J Neurol Sci 2012 Sep;39(5):577-83. pmid:22931697 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=32349600[uid]

Park JW, Lee Y-K, Lee YJ, et al. Deep gluteal syndrome as a cause of posterior hip pain and sciatica-like pain. Bone Joint J. 2020;102-B(5):556–567. PMID: 32349600 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=27011826[uid]

Martin HD, Reddy M, Gómez-Hoyos J. Deep gluteal syndrome. J Hip Preserv Surg. 2015 Jul;2(2):99-107. PMID: 27011826. 

Stewart JD, Foye PM, Cole JL. Piriformis syndrome. Muscle Nerve 2010; 41:428. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=24509422[uid]

Fowler IM, Tucker AA, Weimerskirch BP, et al. A randomized comparison of the efficacy of 2 techniques for piriformis muscle injection: ultrasound-guided versus nerve stimulator with fluoroscopic guidance. Reg Anesth Pain Med. 2014 Mar-Apr. 39(2):126-32. PMID: 24509422. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=25050669[uid]

Ozisik PA, Toru M, Denk CC, Taskiran OO, Gundogmus B. CT-guided piriformis muscle injection for the treatment of piriformis syndrome. Turk Neurosurg. 2014. 24(4):471-7. PMID: 25050669. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=25794202[uid]

Misirlioglu TO, Akgun K, Palamar D, Erden MG, Erbilir T. Piriformis syndrome: comparison of the effectiveness of local anesthetic and corticosteroid injections: a double-blinded, randomized controlled study. Pain Physician. 2015 Mar-Apr. 18 (2):163-71. PMID: 25794202. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=36775517[uid]

Ahadi T, Yousefi A, Sajadi S, et al. Comparing radial extracorporeal shockwave therapy and corticosteroid injection in the treatment of piriformis syndrome: A randomized clinical trial. J Bodyw Mov Ther. 2023 Jan;33:182-188. PMID: 36775517. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=35865325[uid]

Koh MM, Tan YL. Use of botulinum neurotoxin in the treatment of piriformis syndrome: A systematic review. J Clin Orthop Trauma. 2022 Jul 9;31:101951.PMID: 35865325. 