Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Idrettsbrokk

Brokk

NSAIDs

Vil du vite mer

Strekkskade, innsiden av låret

Bekken, hofte, lår

Muskel/skjelett

NHI.no

Dette er den vanligste formen for lyskestrekk. Skaden oppstår i en muskelgruppe som kalles adduktorene og som består av seks separate muskler. Dette er muskler som har sitt utspring på blygdbenet (symfysen) og som fester nedover det meste av baksiden av lårbeinet. Musklene ligger i flere lag, og de sørger for å trekke låret innover. Andre betegnelser på denne strekkskaden er adduktorskade eller adduktorsenebetennelse.

Adduktorskader kan enten oppstå etter overbelastning over tid, eller etter en akutt skade med overrivning av muskelfibre. Utilfredsstillende behandling eller for tidlig gjenopptakelse av sportsaktivitet kan føre til kroniske plager.

Adduktorskade er et vanlig problem blant mange som er fysisk aktive, særlig innenfor konkurranseidretter. De vanligste idrettene der adduktorskader oppstår, er fotball, håndball, skøyter, sprint. Overbelastninger er vanligst hos ryttere, ishockey-spillere og blant utøvere av fristil i langrenn. Studier har vist en årlig forekomst blant fotballspillere på 10-18 skader per 100 spillere. Studier tyder også på at adduktorskader er den hyppigste årsaken til lyskestrekk. Blant adduktormusklene er det adductor longus-muskelen som hyppigst er skadet/betent.

Strekkskade på innsiden av låret

Den lange adduktormuskelen

Adduktorskader oppstår oftest når det foregår en kraftfull sidebevegelse, som ved en "finte" i fotball eller en plutselig unnvikende bevegelse. Sterke krefter virker på adduktorene når en idrettsutøver i bevegelse raskt må skifte retning. Adduktormusklene trekker seg da sammen for å skape sidebevegelsen. I fotball oppstår belastning på adduktorene også når en spiller forsøker å sparke ballen og en motspiller takler og blokkerer "avfyringen" av skuddet. En adduktorskade kan være med eller uten overrivning av fibre, en delvis eller total ruptur.

Overbelastning over lengre tid fører som regel til slitasje av muskelseneovergangen eller senefestet på symfysen, særlig av adductor longus. Den hyppigste årsaken til utvikling av kronisk senebetennelse er for rask opptrening etter en akutt overrivning av en adduktormuskel.

Skademekanisme

Ved overbelastning over tid vil pasienten i starten merke diffust ubehag i lysken og innsiden av låret. Etterhvert blir ubehaget mer vedvarende og smerter kan stråle nedover innsiden av låret. Noen merker også ubehag i den rette magemuskelen, for eksempel ved "sit-ups". Smertene ledsages av stivhet, særlig om morgenen og ved starten av en treningsøkt. Etter som utøveren blir varm, forsvinner stivheten, men smerten tiltar. Etter avsluttet trening kommer stivheten tilbake.

Ved en akutt strekkskade opplever utøveren det ofte som om noe plutselig revnet, eller som huggende smerter i lysken. Den første intense smerten er over på under et sekund og erstattes snart av en kraftig ullen smerte. Tap av funksjon - manglende evne til trekke låret innover (adduksjon) - indikerer en alvorlig ruptur.

Kronisk strekkskade skyldes ofte ufornuftig håndtering av en overbelastning eller skade. Utøveren er ofte utålmodig etter å komme i aktivitet igjen, og dette kan straffe seg og føre til en kronisk skade. Symptomene er preget av litt mer dulgte smerter og stivhet i lyskeregionen om morgenen og etter idrettsaktivitet. Utøveren klarer etter hvert ikke å trene og kan få smerter selv ved vanlig gange.

Sykehistorien og måten skaden oppstod på, gir som regel klar mistanke om diagnosen. Det er imidlertid mange årsaker til lyskestrekk, og det er ikke så enkelt å stille en presis diagnose. Ved legeundersøkelsen kan legen i mange tilfeller lokalisere skaden til adduktormusklene. Det er samtidig viktig at legen utelukker andre årsaker, som for eksempel 

Ved usikkerhet om diagnosen kan det noen ganger være aktuelt å få tatt røntgenbilder eller gjort MR.

Diagnostikk

Målet med behandlingen er i starten å sørge for smertelindring, senere opptrening av muskelen og tiltak for å hindre tilbakefall.

Ved akutt skade anvendes vanlige førstehjelpstiltak i form av hvile, nedkjøling, press mot skadestedet og heving av benet. Krykker bør brukes de første dagene for å lindre smerter. Tøyninger i akuttfasen kan i følge noen eksperter forverre tilstanden og føre til en kronisk skade.

Ved overbelastning og kroniske plager er hovedbehandlingen ulike treningsformer. Slik konservativ behandling tar lang tid, ofte 4-6 måneder eller lengre. I starten må all idrettsaktivitet stanse. Ved manglende effekt av konservativ behandling etter 6-12 måneder bør pasienten tilbys operasjon.

Tidlig i behandlingsforløpet gis ofte smertestillende og betennelsesdempende medisin, for eksempel et 

. Setting av kortisonsprøyte er et kontroversielt tema. Slik behandling synes bare å ha forbigående effekt, og det finnes heller ikke gode vitenskapelige studier av effekten av kortisonsprøyter

Behandling

Du skal vite at for aggressiv opptrening og for tidlig retur til idrettsaktivitet er den hyppigste årsaken til kroniske plager. Smertene må ikke øke under eller etter trening.

Passive bevegelsesøvelser startes opp når du kan gjennomføre dem uten smerter. Etter hvert kan du starte forsiktig med styrkeøvelser. Belastningen økes langsomt over tid. Belastningsøvelser der du samtidig tøyer ut muskelen (eksentriske øvelser) anbefales. Samtidig gjøres styrkeøvelser for hoftebøyerne og magemusklene. Antall repetisjoner økes gradvis til 30-40 repetisjoner. Balanseøvelser anbefales også sammen med tøyninger. Etter hvert kan du begynne å sykle. Først når alle øvelser kan utføres med høy intensitet uten å gi smerter, kan du begynne løpetrening.

Her finner du aktive tøyningsøvelser som du kan anvende både i rehabiliteringen og til å forebygge nye skader:

 Når du har nådd full sidelik bevegelighet uten smerter og med normal styrke i adduktormuskulaturen, kan du forsiktig starte den idrettsspesifikke treningen. Retur til full idrettsaktivitet må skje gradvis. Denne delen av rehabiliteringsprogrammet kan ta 3-6 mnd

Opptrening

Ved en operasjon løsnes senen fra beinhinnen (en tenotomi). Inngrepet kan gjøres i lokalbedøvelse

. Etter operasjon må du avlaste med krykker noen dager inntil full belastning tåles. Aktive og passive tøyninger starter tidlig, etter hvert også styrketrening. Etter 2-3 uker kan du sykle med liten belastning og etter cirka 6 uker kan løpetrening starte. Vanligvis kan utøveren være tilbake i full idrettsaktivitet etter 10-12 uker. Litt ubehag etter inngrepet kan vedvare, men det hindrer sjelden full aktivitet.

Operasjon

Prognosen er helt avhengig av riktig rehabilitering. For rask opptrening og gjenopptakelse av idrettsspesifikke aktiviteter øker faren for tilbakefall og kroniske plager. I en studie fra 1980 fant man at 42% av idrettsutøverne med lyskestrekk ikke kunne gjenoppta sin fysiske aktivitet selv 20 uker etter den opprinnelige skaden.

Prognose

Adduktortendinopati

--&gt; https://emedicine.medscape.com/article/307308-overview

Rimando MP. Adductor strain. Medscape, last updated Jun 09, 2020. 

--&gt; https://www.uptodate.com/contents/adductor-muscle-and-tendon-injury?search=adductor%20muscle%20strain&amp;source=search_result&amp;selectedTitle=1~8&amp;usage_type=default&amp;display_rank=1

Patricios J. Adductor muscle and tendon injury. UpToDate, last updated Jul 01, 2020. 

--&gt; http://bjsm.bmjjournals.com/cgi/search?volume=49&amp;firstpage=798

Orchard JW. Men at higher risk of groin injuries in elite team sports: a systematic review. Br J Sports Med 2015; 49:798. 

Grøntvedt T. Adduktortendinose - Kronisk lyskestrekk. I: Idrettsskader (red. Bahr R, Mæhlum S). Oslo: Gazette as, 2002. 

Hureibi KA, McLatchie GR. Groin pain in athletes. Scott Med J. 2010 May. 55(2):8-11. 

Ryan J, DeBurca N, Mc Creesh K. Risk factors for groin/hip injuries in field-based sports: a systematic review. Br J Sports Med. 2014 Jul. 48(14):1089-96. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Semin Musculoskelet Radiol [ta]+AND+9[vol]+AND+397[page]

Robinson P, White LM. The biomechanics and imaging of soccer injuries. Semin Musculoskelet Radiol 2005; 9:397. 

Schlegel TF, Bushnell BD, Godfrey J, et al. Success of nonoperative management of adductor longus tendon ruptures in National Football League athletes. Am J Sports Med 2009; 37: 1394-9. 

Schilders E, Talbot JC, Robinson P, et al. Adductor-related groin pain in recreational athletes: role of the adductor enthesis, magnetic resonance imaging, and entheseal pubic cleft injections. J Bone Joint Surg Am 2009; 91: 2455-60. 

Hrysomallis C. Hip adductors' strength, flexibility, and injury risk. J Strength Cond Res 2009; 23: 1514-7. 

Almeida MO, Silva BN, Andriolo RB, et al. Conservative interventions for treating exercise-related musculotendinous, ligamentous and osseous groin pain. Cochrane Database Syst Rev 2013 Jun 6;6:CD009565. 

Holmich P, Nyvold P, Larsen K. Continued significant effect of physical training as treatment for overuse injury: 8- to 12-yearoutcome of a randomized clinical trial.. American Journal of Sports Medicine 2011;39(11):2447-51. 