Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Amputert bein

Kompresjonsstrømper

Leggamputasjon, råd

Vil du vite mer

Amputasjon

Diverse

Muskel/skjelett

NHI.no

Amputasjon innebærer fjernelse av en kroppsdel. Det er en behandling som kan være livreddende. Dette dokumentet tar først og fremst for seg større amputasjoner, og av disse er amputasjon av ben dominerende. 

Den vanligste årsak til benamputasjon er trange blodårer i bena. Mange av disse pasientene har i tillegg diabetes. Det er først og fremst hvilesmerter eller utbredte sår med eller uten infeksjon som avgjør når det må utføres en amputasjon.

En annen årsak til benamputasjon, som også er den vanligste årsaken til amputasjon av arm eller hånd, er ulykker hvor benet er blitt så alvorlig skadd at det er umulig å bygge opp igjen knoklene og sikre blodforsyningen. Også visse ondartede hud- og knokkelsvulster og alvorlige infeksjoner kan medføre at det blir nødvendig med en benamputasjon for å redde livet.

Når ben blir amputert, skyldes det i 80-90 prosent dårlig blodforsyning som følge diabetes eller karsykdom. Andre årsaker kan være amputasjon etter skade (ca 10 prosent), infeksjoner (<5 prosent), kreft, brannskader, eller medfødte misdannelser.

En benamputasjon vil ofte redusere den fysiske funksjonen, men god tilpasning av protesen og riktig trening bedrer som regel dette betydelig. I den norske studien tok det i snitt 30 dager før protesen var tilpasset på rehabiliteringsavdelingen.

Riktig stell og kompresjonsbehandling er avgjørende for hvor vellykket rehabiliteringen skal bli.

Årsaker til amputasjon

I tilpasnings- og opptreningsfasen er det viktig å inspisere stumpen grundig hver gang surring, strømpe eller silikonhylse tas av. Undersiden inspiseres med et lite håndspeil. Vær oppmerksom på hudforandringer som blemmer, utslett og sår - eller forandringer i operasjonssåret.

Det er viktig å fortsette med å ta vare på amputasjonsstumpen. Hold huden ren og tørr. Unngå trykk og drag som kan skape hudirritasjon eller sår. Etter gjennomført protesetilvenning kan du unngå hevelse ved å bruke protesen så mye som mulig. Unngå stillinger eller situasjoner der amputasjonsstumpen henger nedover uten mottrykk fra elastisk strømpe eller surring når du er uten protese.Forsøk å holde vekten stabil. Størrelsen på amputasjonsstumpen blir også forandret ved generell vektforandring, og dette påvirker protesens passform.

Stell av amputasjonsstumpen

Gale amputasjonsstillinger

Etter amputasjonen er amputasjons-stumpen hoven. Det er viktig å få hevelsen bort og få stumpen til å "skrumpe" til passende form for protesebruk. Dette oppnås ved bruk av 

Når starter kompresjonsbehandlingen? Snarest mulig etter operasjonen. Hos låramputerte vanligvis en til to uker etter operasjonen. Hos leggamputerte vanligvis etter gipsfjerning. Første tiden 3 x ½ time. Øk med for eksempel ½ time x 3 hver eller hver annen dag. (Dette er noe individuelt og kommer helt an på om det skulle oppstå komplikasjoner underveis.)

Etter 2 - 3 uker er man normalt oppe i kompresjon hele dagen. Eventuelt en halv til en times luftepause midt på dagen. Surringen eller strømpen bør etter hvert brukes også om natten. Det er imidlertid tillatt å ta av strømpen eller surringen dersom det skulle gjøre vondt. Surring av stumpen skal bare utføres av helsepersonell med trening i dette. En kompresjonsstrømpe er lettere å ta av og på - og du lærer vanligvis fort å gjøre dette selv. Størrelsen på kompresjonsstrømpen tilpasses individuelt - vanligvis er det fysioterapeuten som tar mål og bestiller denne. Noen steder får man også tilpasset silikonhylse tidlig, slik at denne erstatter kompresjonsstrømpe eller surring.

Kompresjonsbehandling

De ulike protesevariantene krever ulik håndtering, og de er ofte spesialtilpasset den enkelte bruker. Informasjon om riktig protesestell vil derfor variere mellom ulike protesevarianter og tilpasninger som er gjort rettet mot den aktuelle brukeren. De beste rådene for stell av nettopp din protese får du derfor fra leverandøren av protesen.

Protesestell

Amputasjoner

--&gt; http://www.uptodate.com/online/content/search.do?search=Lower extremity amputation

Kalapatapu V. Lower extremity amputation. UpToDate, last updated Nov 29, 2022. 

--&gt; https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK546594/#:~:text=Approximately%20150000%20patients%20per%20year,disease%2C%20neuropathy%2C%20and%20trauma.

Molina CS, Faulk JB. Lower Extremity Amputation. StatPearls (Internet). Last Update: August 22, 2022. 

--&gt; https://www.helsedirektoratet.no/statistikk/kvalitetsindikatorer/diabetes/amputasjoner-blant-pasienter-med-diabetes

Helsedirektoratet. Nasjonale kvalitetsindikatorer. Diabetes - amputasjoner blant pasienter med diabetes. Sist faglig oppdatert: 23.06.2022. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Diabetologia[ta]+AND+64[vol]+AND+2751[page]

Hallström S, Svensson AM, Pivodic A, et al. Risk factors and incidence over time for lower extremity amputations in people with type 1 diabetes: an observational cohort study of 46,088 patients from the Swedish National Diabetes Registry. Diabetologia. 2021;64(12):2751-2761. 

Limakatso K, Bedwell GJ, Madden VJ, Parker R. The prevalence and risk factors for phantom limb pain in people with amputations: A systematic review and meta-analysis. PLoS One. 2020;15(10):e0240431. Published 2020 Oct 14. 

Johnson MI, Mulvey MR, Bagnall AM. Transcutaneous electrical nerve stimulation (TENS) for phantom pain and stump pain following amputation in adults. Cochrane Database of Syst Rev 2015, Issue 8. Art. No.: CD007264. DOI: 10.1002/14651858.CD007264.pub3. 

--&gt; https://www.healthquality.va.gov/guidelines/Rehab/amp/VADoDLLACPG092817.pdf

Department of Veterans Affairs and Department of Defense (USA): VA/DoD Clinical Practice Guideline for Rehabilitation of Individuals with Lower Limb Amputation 2017. 

--&gt; https://www.bsrm.org.uk/downloads/prosthetic-amputeerehabilitation-standards-guidelines-3rdedition-webversion.pdf

The British Society of Rehabilitation Medicine (BSRM): – Amputee and Prosthetic Rehabilitation – Standards and Guidelines (3rd Edition) 2018, 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=19565152[uid]

Sansam K, Neumann V, O'Connor R, Bhakta B. Predicting walking ability following lower limb amputation: a systematic review of the literature. J Rehabil Med 2009; 41: 593-603. pmid:19565152 

Råd til amputerte

Vil du vite mer