Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Fotball- bedre trening enn jogging

NSAIDs

Vil du vite mer

Tykkleggen, muskelstrekk

Legg, ankel, fot

Muskel/skjelett

NHI.no

En muskel består av et muskelparti og en sene. Muskelpartiet har den egenskapen at det kan trekke seg sammen, stramme seg, mens senen er mindre elastisk og representerer den delen som fester muskelen til beinet. 

Gastrocnemiusmuskelen i leggen

Overgangen mellom sene og muskel er den skjøre delen, og det er her muskelen vanligvis ryker. Fordi en stor muskel som den bakre leggmuskelen (musculus gastrocnemius) består av mange muskel- og senefibrer, befinner ikke overgangen mellom sene og muskel seg på nøyaktig det samme stedet for alle fibrene. Ved en muskelavrivning er det derfor ikke alle muskel/sene-overgangene som ryker, mange vil være inntakte - muskelen rives altså ikke i to. Dette betegnes på fagspråket for en partiell muskelavrivning, dvs. en delvis muskelavrivning. Det er dette som skjer i tykkleggen.

Baksiden av leggen, tykkleggen, består av flere muskelgrupper som samler seg i akillessenen som fester på hælbeinet: Gastrocnemius-muskelen, som består av to muskelbuker, en på innsiden (medial) og en på yttersiden (lateralt) av leggen, og en flat muskel (soleus) innenfor gastrocnemius. Ved muskelavrivninger i leggen er det nesten alltid den mediale gastrocnemius-muskelen som ryker.

En strekkskade med overrivning av muskel-sene-fibre forårsaker blødning. Muskulaturen i leggen er omgitt av ganske tykke bindevevshylser (fascier). Hvis bindevevshylsen er inntakt, vil blodansamlingen forbli inne i muskelen (intramuskulær blødning), og det tar relativt langt tid før blodet forsvinner. Hvis bindevevshylsen ryker, vil blodet trenge ut mellom musklene (intermuskulær blødning) og spre seg over et større område, og det blir raskere absorbert.

Tilstanden betegnes også "tennislegg". Det er en ganske vanlig skade som særlig rammer litt eldre idrettsutøvere i 40 til 60 års alder, og menn oftere enn kvinner.

Hva er muskelstrekk/muskelavrivning i tykkleggen?

Skaden kan oppstå på ulike måter. I de aller fleste tilfeller skjer det i forbindelse med en stor belastning på leggmuskelen. Typisk forekommer det i idretter der spenst og hurtighet er viktige faktorer, som sprintløp, høydehopp, lengdehopp, tennis, bakkeløp, håndball, fotball, basketball, volleyball, men skaden kan oppstå i hvilken som helst idrett.

Hvem som helst kan få en slik skade, men mosjonister som er mangelfullt trent, som slurver med oppvarming og uttøyning, og som kanskje har hatt en liknende skade tidligere, er mer utsatte enn andre for å få denne skaden.

Årsaker

Diagnosen er som regel lett å stille fordi den skadede merket akkurat når det skjedde - mange kan fortelle at de hørte et lite smell, et "pop" i leggen etterfulgt av smerter, hevelse og stivhet. Siden muskelfibrene som slites av, blør, vil leggen de første dagene etter skaden være hoven og misfarget av blod på innsiden av huden, blod som siger ned mot ankelen.

Ved undersøkelse ser man at leggen er hoven og hvis blodet har brutt gjennom den omgivende hylsen, vil leggen være misfarget. En tid etter skaden kan man hos noen se og kjenne et "søkk" i leggen der avrivningen er. Bøyes foten passivt med fotryggen oppover (setter strekk på leggen), gir det smerter. Det samme skjer dersom du blir bedt om å bøye foten nedover mens undersøkeren holder igjen foten.

Ultralyd er en nyttig undersøkelse. Den lokaliserer skaden, omfanget av blodansamlingen (hematomet) og eventuell væskeansamling. Undersøkelsen kan gjentas etter 1 til 3 uker for å bedømme tilbakegangen av hevelsen, eventuelt ved manglende fremgang i rehabiliteringen.

Diagnosen

Riktig behandling idet skaden skjer, kan korte ned varigheten av skadeperioden betydelig. Du må straks avbryte idrettsaktiviteten. Leggen må kjøles ned, det anlegges bandasje som klemmer sammen leggen og leggen holdes høyt. De nærmeste 24-72 timene bør du skåne leggen. Minst mulig belastning, eventuelt bør du skaffe deg krykker. Unngå å sitte med den skadde leggen hengende ned - det vil øke hevelsen.

Det er noe usikkerhet omkring bruken av betennelsesdempende middel (

) de første døgnene etter skaden. De tradisjonelle legemidlene som brukes ved idrettsskader, kan øke risikoen for blødning i leggen, noe som kan forlenge skadeperioden. Motsatt demper de betennelsen, noe som forkorter skadeperioden. Med en godt lagt kompresjonsbandasje burde det ikke være noen risiko for økt blødning. Sammen med deg vil legen bestemme hva man skal gjøre.

For at du raskest mulig skal kunne komme tilbake til aktiv idrett eller gjenvinne normal funksjon i leggen, anbefales at du følger et treningsprogram. Behovet for et slikt program vil selvfølgelig også være avhengig av hvor omfattende skaden er, og hvor riktig den ble behandlet de første timene og dagene. Hovedprinsippene i behandlingen er følgende:

Den aller første tiden bør du bruke krykker og du bør bygge opp hælene i skoene på begge føtter (ca. 1-2 cm, for å minske strekket i leggmuskelen). Belast ikke over smertegrensen. Aktive fot- og ankelbevegelser kan utføres innenfor et smertefritt bevegelsesområde.

Etter ca. 3 dager kan du forsiktig starte med lette styrkeøvelser. Styrkeøvelsene utføres ved å bøye fotryggen oppover mot motstand. I denne fasen kan det være fornuftig å kjøle ned leggen litt med isposer under treningen. Ikke overdriv intensiteten i øvelsene i denne fasen! Når du er blitt smertefri, starter du med lette styrkeøvelser der du bøyer fotbladet nedover mot motstand. Etter hvert vil du så kunne sykle på ergometersykkel, øke intensiteten i styrkeøvelsene, prøve deg på tågang og balanseøvelser på brett. I noen tilfeller kombineres dette med ultralyd og massasje.

I den akutte fasen bør du ikke gjøre tøyningsøvelser. Det påskynder ikke tilhelingen, kan rive opp igjen de skadete fibrene og kan forverre tilstanden. Når smertene er borte, kan du forsiktig begynne med tøyningsøvelser. Etter som tilstanden bedres, kan intensiteten i tøyningene normaliseres.

Som idrettsutøver kan du gå tilbake til idrettsaktivitet når det er oppnådd full sidelik tøybarhet uten smerter, og styrken er fullt gjenopprettet i muskelen. Hvis blødningen har skjedd mellom musklene (intermuskulært), vil restitusjonen ta forholdsvis kort tid, og du kan gjenoppta idrettsaktivitet etter 2-4 uker. Hvis blodansamlingen er inne i muskelen (intramuskulært), tar opptreningen lengre tid, opptil 8-12 uker.

Etter at du har blitt erklært skadefri, bør du fortsette med styrkeøvelser og uttøyninger av den skadede leggen i flere måneder for å overkomme den økte risikoen for å slite opp igjen skaden.

Opptrening

Riktig og tålmodig behandling gjør at du kan gjenoppta idrettsaktiviteten eller mosjonisttilværelsen. Det er særlig viktig at du i opptreningsfasen tøyer ut muskelen jevnlig. Risikoen for å rive opp igjen skaden er større dersom du har slurvet med tøyningene. Imidlertid vil sjansen for ny skade være liten dersom du i fortsettelsen er nøye med oppvarming og uttøying før trening og konkurranser.

I noen tilfeller kan leggsmertene bli langvarige. Legen kan da vurdere å sette en sprøyte med kortison og lokalbedøvelse inn i vevet som er overrevet. Sammen med et påfølgende skikkelig tøynings- og styrketreningsprogram, vil det ofte fjerne plagene.

Prognose

Gastroknemiusruptur

Saglimbeni AJ. Medial gastrocnemius strain. Medscape, last updated Mar 30, 2018. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Sports Health [ta]+AND+4[vol]+AND+485[page]

Gallo RA, Plakke M, Silvis ML. Common leg injuries of long-distance runners: anatomical and biomechanical approach. Sports Health 2012; 4:485. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=30521187[uid]

Hsu D, Chang KV. Gastrocnemius Strain. In: StatPearls. Treasure Island (FL): StatPearls Publishing; August 24, 2021. PMID: 30521187 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Br J Sports Med[ta]+AND+52[vol]+AND+929[page]

Prakash A, Entwisle T, Schneider M, Brukner P, Connell D. Connective tissue injury in calf muscle tears and return to play: MRI correlation. Br J Sports Med. 2018 Jul;52(14):929-933. 

Tao L, Jun H, Muliang D, Deye S, Jiangdong N. Acute Compartment Syndrome after Gastrocnemius Rupture (Tennis Leg) in a Nonathlete without Trauma. J Foot Ankle Surg. 2014 Nov 27. 

Muskelstrekk i tykkleggen

Vil du vite mer