Akutt betennelse i skulderens slimposer - bursitt i skulderen

Hva er en akutt bursitt i skulderen?

I skulderen finnes flere slimposer (bursaer) som ligger mellom senene. Bursaer finnes der hvor senene gnir mot ben, leddbånd eller andre sener, og der huden glir over benede fremspring. En bursa har til oppgave å forebygge irritasjonstilstander og bidra til at ulike strukturer rundt et ledd kan beveges friksjonsfritt i forhold til hverandre.

Av og til oppstår det betennelse i slike slimposer (bursitt) i skulderen. Slimposene hovner opp, fylles med væske, og man får smerter. Smertene vil utvikle seg over kort tid og er lokalisert til skulderen og utsiden/fremsiden av armen. Smertene vil være sterke også når armen er i hvile og om natta. Ofte kan smertene være så ille at man ikke får sove. Pasienten vil ha problemer med å bruke skulderen, for eksempel til å kle på seg.

Akutt bursitt i skulderen er kanskje den mest smertefulle av alle betennelser som kan oppstå rundt skulderleddet, og den er ledsaget av betydelig funksjonssvikt.

Bursitt i skulderen er sjeldnere enn senebetennelser og kapsulitt (frossen skulder).

Årsak

Bursitt i skulderen oppstår vanligvis uten noen kjent årsak. Tilstanden opptrer vanligvis uten kjent årsak, men den kan forårsakes av overbelastning i form av repeterende bevegelser/skader, langvarig trykk eller akutte skader. Det dreier seg nesten alltid om en steril irritasjonstilstand (inflammasjon), altså ikke forårsaket av bakterier eller virus. Det finnes ingen kjente risikofaktorer for å få bursitt i skulderen.

Diagnostikk

Sykehistorien vil gi sterk mistanke om tilstanden. Smerten debuterer subakutt og når maksimum etter timer til 2-3 dager med svært sterke smerter på utsiden av overarmen og kraftig nedsatt funksjon i skulderen. I begynnelsen vil smerten være øverst i armen, men raskt forverrer tilstanden seg og pasienten vil oppleve konstante smerter både i aktivitet og hvile, natt som dag. I denne fasen kan smerten strekke seg helt ned til hånden. Det er betydelige problemer med å sove, å kle på seg, å bruke skulderen.

Legen vil foreta en undersøkelse av armen og skulderen, og funnene vil styrke mistanken og ofte gjøre det mulig å stille en rimelig sikker diagnose. Blodprøver har ingen diagnostisk verdi. I noen tilfeller velger legen å forsøke å tappe væske ut av den betente slimposen ved hjelp av en sprøyte. Slik tapping viser vanligvis klar væske. Bildediagnostiske metoder har liten verdi.

Behandling

Hensikten med behandlingen er å lindre smertene og å dempe betennelsen. Det er viktig at du holder armen i ro så lenge smertene tilsier det, men kun noen få dager - ellers vil bevegeligheten i skulderleddet raskt innskrenkes. Nedkjøling med ispakke mot skulderen kan være fornuftig det første døgnet, for eksempel 10 minutter per time. I tillegg bør du ta smertestillende medisin som paracetamol eller et NSAID. 

Det kan være aktuelt å foreta en innsprøyting av kortikosteroider i slimposene. Disse fungerer betennelsesdempende og smertestillende, og de har vanligvis meget god effekt. Smertestillende tabletter kan gis i tillegg til steroider.

Prognose

Uten behandling vil betennelsen normalt bli mye bedre etter to uker, og den er vanligvis helbredet etter ca. seks uker. Med medikamentell behandling blir pasienten umiddelbart mye bedre, og tilstanden går over på et par dager.