Urat, urinsyre

Hva er urinsyre?

Urat kalles også urinsyre og er et nedbrytningsprodukt fra byggestener kalt puriner, som finnes i blant annet arvematerialet DNA og RNA. To tredeler av mengden urat som produseres i kroppen, kommer fra nedbrytningen av puriner laget i kroppen, resten kommer fra nedbrytningen av puriner i maten vi spiser. Mesteparten av uratet, rundt 70 prosent, skilles ut i urinen. Resten brytes ned og skilles ut i tarmen. 

Normalverdier

Urat måles i blodplasma fra en blodprøve tatt fra en vene i armen din. Du trenger ikke møte fastende for å ta denne prøven, men du bør dagen før prøvetakingen unngå å spise matvarer med høyt innhold av purin. Verdien måles i mikromol per liter, µmol/L.

Normalverdier for kvinner:

• 18 til 49 år: 155 til 350 µmol/L
• Over 49 år: 155 til 400 µmol/L

Normalverdier for menn:

• Over 18 år: 230 til 480 µmol/L

Barn har noe lavere verdier enn voksne. Friske gravide har lavere verdier mellom uke 7 og 28, deretter øker verdiene frem til fødselen.

Etter kraftig muskelarbeid øker verdiene. Andre tilstander der urat ofte er høyere enn normalt, er overvekt, høyt blodtrykk, forstadier til diabetes (redusert glukosetoleranse) og Downs syndrom.

Nå brukes testen?

Denne prøven blir tatt

• om legen din mistenker at du har urinsyregikt
• ved oppfølging av svangerskapsforgiftning
• dersom du får cellegift som kan føre til rask nedbrytning av kreftsvulster  

Vurdering av unormalt prøvesvar

De fleste tilfellene der urat måles forhøyet, skyldes normal produksjon, men redusert utskillelse i urinen. Ved for høy produksjon av urat, vil både uratverdien i blod og i urin være høy.

Dersom du har for høye verdier av urinsyre i kroppen, kan du utvikle urinsyregikt, nyresykdom eller nyresten. Mange har allikevel verdier over det normale av urat i blodet uten å bli syk av det.

Oppfølging av unormalt prøvesvar

Ved lett for høye verdier av urat trengs ofte ingen behandling. Ved altfor høye urinsyreverdier vil legen din vurdere om du trenger behandling som forebygger urinsyregiktanfall eller dannelse av nyresten. Det vil først og fremst gjelde hos de som har hatt anfall av urinsyregikt tidligere, eller flere nyrestensanfall som skyldes urinsyresteiner.