Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Nyrene

Nyredialyse

Akutt nyresvikt, oversikt

Vil du vite mer

Epidemisk nefropati, musepest

Andre nyresykdommer

Nyrer/urinveier

NHI.no

Nephropathia epidemica er en zoonose (smitte fra et dyr) forårsaket av puumalavirus som er et virus i hantavirus-familien. Sykdommen kalles ofte for musepest. Sykdommen er mest utbredt i Norden og Øst-Europa. Nefropati betyr nyreskade og epidemisk betyr at tilstanden er smittsom.

Sykdommen kan presentere seg på ulike måter, men den debuterer typisk med influensalignende symptomer som feber, hodepine, muskelsmerter, magesmerter, tørste, spisevegring, kvalme og brekninger, og i noen tilfeller synsforstyrrelser. Av og til kan man også finne blod i urinen. Etter en periode på 3-5 dager med lite symptomer kan symptomer på akutt nyreskade opptre, det vil si ømhet over nyrene, nedsatt urinproduksjon, økt utskillelse av protein i urinen og blod i urinen. Sykdommen kan en sjelden gang gi nevrologiske komplikasjoner i form av en hjernebetennelse og kramper. Den kan også føre til lungesykdom og lett leverbetennelse (hepatitt).

I Norge rammer epidemisk nefropati hovedsakelig personer som ferdes i skog og mark, spesielt landbruks- og skogsarbeidere. I tillegg kan personer som gjør rent i hytter bli eksponert for viruset gjennom gnageravføring. Flest tilfeller meldes fra Hedmark og Oppland. Reservoar for viruset er gnagere, i Sør-Norge klatremus (Clethrionomys glareolus), i Nord-Norge sannsynligvis rødmus.

Årlig påvises cirka 20 tilfeller i Norge, men i 2007 var det 76 tilfeller. I 2017 og 2018 var det henholdsvis 26 og 21 meldte tilfeller. I Nord-Europa forekommer flest tilfeller i perioden september-mai, og det er vanlig med noe større utbrudd hvert 3.-4. år i forbindelse med høy forekomst av smågnagere.

Hva er epidemisk nefropati?

Årsaken er en infeksjon med hantavirus. Dette er et virus som normalt finnes hos mus, lemen og andre smågnagere. Det er usikkert hvordan smitten blir overført til mennesker, sannsynligvis skjer smitteoverføring ved inhalasjon av aerosoler med virus fra inntørkete ekskrementer fra gnagere. Smitteoverføring skjer også gjennom forurenset drikkevann fra brønn eller bekk. Tilstanden smitter ikke fra person til person.

Inkubasjonstiden, det vil si tiden fra smitte til symptomer bryter ut, er 2 til 6 uker.

Årsak

Det vil som regel være lite galt å finne ved en vanlig undersøkelse hos lege. Diagnosen vil imidlertid mistenkes ved influensalignende symptomer med magesmerter og blod i urinen. I noen tilfeller kan også blodtrykket være lavt.

Det vil bli tatt urinprøve og blodprøver for å undersøke om det foreligger en infeksjon. Diagnosen stilles med størst sikkerhet dersom man kan påvise viruset direkte i en prøve  (PCR) eller ved påvisning av antistoffer mot dette viruset i en blodprøve.

Diagnosen

I utgangspunktet gis det ingen spesiell behandling mot selve infeksjonen. Dersom det utvikler seg nyresvikt, kan det imidlertid bli nødvendig med såkalt 

 i en kortere periode. Dette er en behandling hvor man renser blodet ved hjelp av maskiner, fordi nyrene ikke greier å gjøre den jobben de normalt gjør. Eventuell dialyse utføres på sykehus. 

Behandling

I tilfeller der det oppstår akutt influensalignende febersykdom, kan det hos opptil halvparten av pasientene føre til 

. Til tross for dette er prognosen god. Sykdommen går over. Det er kun meldt om ett dødsfall i Norge hvor man mistenkte at denne sykdommen var årsaken. 

Sannsynligvis kan mange infeksjoner med hantaviruset forløpe uten symptomer, eller med så milde symptomer at diagnosen ikke blir stilt. 

Gjennomgått infeksjon gir livslang immunitet.

Prognose

Nephropathia epidemica

Folkehelseinstituttet. Nephropathia epidemica og andre hantavirusinfeksjoner - veileder for helsepersonell. Smittevernveilederen. Sist oppdatert 01.05.2019. Siden lest 11.01.2021 

Appel GB, Mustonen J. Renal involvement with hantavirus infection (hemorrhagic fever with renal syndrome). UpToDate, last updated March 21, 2014. 

Brorstad A, Oscarsson KB, Ahlm C. Early diagnosis of Hantavirus infection by family doctors can reduce inappropriate antibiotic use and hospitalization. Scand J Prim Health Care 2010; 28: 179-84. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=24398017[uid]

Connolly-Andersen A-M, Hammargren E, Whitaker H, et al. Increased Risk of Acute Myocardial Infarction and Stroke During Hemorrhagic Fever with Renal Syndrome: A Self-Controlled Case Series Study. Circulation 2014. pmid:24398017 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=29020303[uid]

Connolly-Andersen A-M, Whitaker H, Klingström J, Ahlm C. Risk of Venous Thromboembolism Following Hemorrhagic Fever With Renal Syndrome: A Self-controlled Case Series Study. Clin Infect Dis 2017. pmid:29020303 