NHI.no
Annonse
Informasjon

Urinundersøkelse

En urinprøve kan gi nyttig informasjon om en rekke forskjellige tilstander. Eksempel på hva som kan påvises, er sykdom eller skade i urinveiene og nyrene, hormonell ubalanse i kroppen, diabetes eller andre mer sjeldne forhold.

Ved en urinprøve undersøkes det om det er blod, protein, sukker eller bakterier i urinen.

Sist oppdatert:

3. sep. 2021

Hva kan en urinprøve fortelle legen?

En urinprøve kan gi nyttig informasjon om en rekke forskjellige tilstander. Eksempel på hva som kan påvises er sykdom eller skade i urinveiene og nyrene, hormonell ubalanse i kroppen, diabetes, eller andre mer sjeldne forhold. Ved mistanke om at det foreligger en urinveisinfeksjon, er urinprøven avgjørende for å konstatere dette.

Annonse

Det blir også tatt urinprøver ved vanlige helseundersøkelser selv om det ikke foreligger noen mistanke om sykdom. Det undersøkes da om det er blod, protein eller sukker i urinen, da det kan være tegn på sykdom som ikke gir andre symptomer.

Urinprøvetaking

For at urinprøven skal gi et mest mulig korrekt resultat, må den tas på riktig måte. Hva som er riktig måte, avhenger av hva urinprøven skal brukes til.

For å unngå forurensing fra huden tas prøven på følgende måte (gjelder alle urinprøver):

  • Kvinner holder kjønnsleppene fra hverandre
  • Menn trekker forhuden tilbake
  • Urinprøven bør oppbevares kjølig fram til den leveres hos legen

Hos legen vil du få et eget glass til å ta urinprøven i. Dersom du tar prøven hjemme, kan du bruke et rent glass til prøven. Du kan gjerne koke glasset før bruk. Alle urinprøver skal merkes med navn, fødselsdato, dato prøven er tatt og klokkeslett prøven er tatt.

Det er ikke nødvendig å vaske kjønnsorganene før du tar prøven ved vanlige prøver. Unntakene er eldre sengeliggende personer, pasienter som bruker kateter og når det tas prøver til cytologiske undersøkelser.

Første porsjon

Denne prøven benyttes mest til å påvise seksuelt overførbare sykdommer eller lavgradige infeksjoner

  • Vent med å ta prøven til minimum 2 timer etter siste vannlating
  • De første 8-10 ml av urinen samles opp i et rent prøveglass

Midtstråle

Denne prøven benyttes mest til å påvise "vanlig" urinveisinfeksjon

  • Prøven gir sikrest resultat dersom det benyttes morgenurin (den første vannlatningen når du står opp).
  • Dersom det haster med å få tatt prøven, bør du vente minimum 4 timer etter siste vannlatning før du tar prøven for å sikre at man kan stole på en "negativ" prøve (en prøve der man ikke påviser oppvekst av bakterier i en slik mengde at det forårsaker plager)
  • Glasset skal føres inn i urinstrålen. Den første "skvetten" som kommer ut, skal ikke være med i prøveglasset, da denne vil være forurenset av bakterier og lignende som befinner seg ytterst i urinrøret. Disse skylles bort av den første urinen

Cytologisk undersøkelse, celleprøve

Denne måten å ta prøver på er noe mer tidkrevende enn vanlige urinprøver og består av 3 prøver. Alle prøvene tas i et rent glass og helles over på prøveglass med konserveringsvæske. Prøveglassene oppbevares i kjøleskap inntil du leverer dem på legekontoret eller direkte til laboratoriet. Husk å merke glassene som beskrevet over og med klokkeslett for hver av de 3 prøvene.

Annonse

Du må huske å vaske deg før du tar denne typen urinprøve:

  • 1. prøve tas andre gang du later vannet på dag 1 (morgenurin skal ikke benyttes)
  • 2. prøve er siste vannlating før du legger deg dag 1
  • 3. prøve er andre gang du later vannet dag 2

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Urinprøvetaking . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. LaRocco MT, Franek J, Leibach EK. Effectiveness of Preanalytic Practices on Contamination and Diagnostic Accuracy of Urine Cultures: a Laboratory Medicine Best Practices Systematic Review and Meta-analysis. Clin Microbiol Rev 2016; 1: 105. pmid:26598386 PubMed
  2. Hooton TM, Bradley SF, Cardenas DD. Diagnosis, Prevention, and Treatment of CatheterAssociated Urinary Tract Infection in Adults: 2009 International Clinical Practice Guidelines from the Infectious Diseases Society of America. Clin Infect Dis 2010; 50: 625. pmid:20175247 PubMed
Annonse
Annonse