Horner syndrom

Årsaker

Årsaken til disse karakteristiske symptomene er at nervebaner til ansikt og øye er skadet. Nervesystemet vårt kan grovt deles inn i en viljestyrt del og en del som ikke påvirkes av viljen. En del av det ikke viljestyrte nervesystemet kalles sympatikus-systemet. Disse nervene styrer for eksempel svetteproduksjon, åpning og sammentrekning av blodårer, blodtrykk og lignende. Horner syndrom er en følge av skade av sympatikusnervene.

Mange ulike sykdommer eller tilstander kan skade sympatikusnervene og føre til Horner syndrom. Det kan være sykdommer inne i hjernen, eller sykdommer som forstyrrer eller klemmer på nervebanene utenfor hjernen. En mulig årsak til Horner syndrom er f.eks. lungekreft lokalisert i øvre del av lungen.

Fødselsskader kan føre til Horner syndrom. Skader av halsvirvler, svulster på halsen, eller ekstra ribben på halsen kan klemme på nerver og føre til syndromet. Svekket sirkulasjon i halspulsårene er en annen kjent årsak. En spesiell form for hodepine som kalles klasehodepine (Cluster hodepine), kan også være en årsak.

Diagnostikk

Diagnosen stilles på det typiske utseendet med en liten pupille som utvider seg langsommer enn på det andre øyet, samt et hengende øyelokk. Nedsatt svetting er ikke alltid lett å oppdage, og dette tegnet kan også mangle hos noen pasienter.

Utredning hos spesialist eller i sykehus vil kunne innebære røntgen av lungene, CT av hjernen, MR av hjerne og hals. Det gjøres også spesifikke medikamenttester for å avklare om det foreligger Horner syndrom.

Behandling

Dersom det påvises Horner syndrom, anbefales henvisning til spesialist for om mulig å avklare den underliggende årsaken. Det vil i de fleste tilfellene være nødvendig med spesialundersøkelser slik som CT eller MR både av hjerne og halsregion, eventuelt kontrastundersøkelse av blodårer. Behandlingen består i å fjerne den underliggende årsaken.