Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

mann,forvirret.jpg

Antipsykotika

TIPS - Tidlig oppdagelse og behandling av psykoser.

Vil du vite mer

Akutt psykose

Andre psykoser

NHI.no

Akutte og forbigående psykoser er en gruppe psykiske lidelser som kjennetegnes ved akutt oppståtte psykotiske symptomer og klare avvik fra normal atferd. Eksempel på psykotiske symptomer kan være vrangforestillinger eller hallusinasjoner og endring av atferd. En akutt og forbigående psykose utløses typisk av sterke livshendelser eller påkjenninger, og varer kortere tid enn tre måneder. Ved lengre varighet er det sannsynlig at det foreligger en kronisk psykiatrisk sykdom.

Forekomsten av psykoser som er akutte og forbigående, er funnet å være cirka fire til ti tilfeller per 100.000 innbyggere per år. Gjennomsnitlig alder ved første psykose er cirka 40 år. Psykoser ved schizofreni debuterer oftest i yngre alder.

Hva er en akutt og forbigående psykose?

Bakgrunnen for en akutt psykose er i utgangspunktet ukjent. Det er sannsynlig at biologiske og arvelige faktorer spiller en rolle for sykdomsutviklingen. Akutte psykiske eller sosiale belastninger vil ofte kunne påvises som utløsende årsaker. Dette kan være konkrete traumer, alvorlig sykdom hos nærstående, konflikter, eller alvorlig egen sykdom.

Mennesker er svært forskjellige med tanke på personlighet, intellektuell utvikling og erfaringer tidligere i livet. Slike forskjeller kan bidra til at noen er mer sårbare ved belastninger, og dermed lettere utvikler en psykose.

Hvis organiske faktorer er til stede, for eksempel hjerneskade, gis en annen diagnose.

I noen tilfeller er en akutt psykose begynnelsen på en kronisk psykose. Den hyppigste etterfølgende diagnosen er 

Årsak

Under en akutt psykose kan pasienten ha sansebedrag og vrangforestillinger. En vrangforestilling er en uriktig eller urimelig forestilling basert på slutninger som ikke har rot i virkeligheten. Et sansebedrag er oppfattelse av syn, hørsel, lukt eller smak uten at det finnes noen kilde til slike stimuli i omverdenen. Pasienten er gjerne forvirret, urolig, og har merkbare forandringer i sin atferd.

Symptomene kan ofte variere i løpet av kort tid og være preget av uro og engstelse. Men symptomene kan også være mer "fredelige" og stabile.

Diagnosen stilles på bakgrunn av samtale mellom helsepersonell og pasient, og observasjoner av pasienten. For å utelukke organiske årsaker utføres i tillegg en grundig kroppsundersøkelse. Ved akutt psykose vil det nesten alltid være behov for innleggelse i sykehus. Under sykehusoppholdet blir det ved den første psykosen i de fleste tilfeller også tatt MR-undersøkelse av hjernen for å utelukke andre diagnoser.

Diagnosen

Behandlingen av en akutt og forbigående psykose foregår til å begynne med i sykehus.

Behandlingen bør inneholde en individuelt tilpasset kombinasjon av kunnskapsbaserte virksomme elementer, som legemiddelbehandling, kunnskapsformidlende familiesamarbeid og kognitiv terapi. Det anbefales at alle gis tilbud om psykosedempende medisiner, fordi det foreligger omfattende vitenskapelig dokumentasjon for at slike antipsykotiske medisiner virker.

Behandlingen skal som regel bare gjennomføres dersom pasienten samtykker. Hos pasienter som er underlagt tvungent psykisk helsevern, er det hjemmel for å behandle uten pasientens samtykke (helsevernloven §4-4).

Det er generelt funnet at 50-80 prosent av pasientene som behandles med antipsykotika, vil ha betydelig positiv effekt, sammenlignet med 5-40 prosent ved placebobehandling. Medikamentene forebygger også tilbakefall, og anbefales som forebyggende behandling i ett til to år ved akutte og forbigående psykoser. Desorganisering og uro bedres oftest først, etter hvert dempes vrangforestillinger og hallusinasjoner. Cirka 20 prosent av pasientene har liten effekt av medikamenter.

Bivirkninger av antipsykotiske legemidler er ganske vanlig. Det kan være kramper i ansiktsmuskulatur, ukontrollerbar muskeluro, muskulær stivhet og skjelvinger, ufrivillige bevegelser i ansikts- og tungemuskulaturen. Nyere antipsykotika har færre bivirkninger enn eldre typer antipsykotika.

Videre kan det være gunstig å få rede på eventuelle utløsende faktorer, slik at disse i størst mulig grad kan unngås i ettertid, eller at problemer eventuelt kan løses. Noen pasienter har også nytte av støttesamtaler med psykiater. Informasjon til omgivelsene og nærmiljøet er ofte viktig.

Behandling

En akutt og forbigående psykose skal gå over i løpet av tre måneder (ellers endres diagnosen). Noen pasienter får flere episoder med psykose, mens andre kun har en slik episode. I enkelte tilfeller utgjør en akutt psykose starten på en annen psykiatrisk lidelse, og pasienten får da en annen diagnose så snart sykdomsbildet er tilstrekkelig kartlagt.

Etter behandling av den første psykoseepisoden bør pasienten informeres om at risikoen for tilbakefall er svært stor dersom legemiddelbehandlingen avsluttes i løpet av de neste ett til to årene.

Videre forløp

Akutte og forbigående psykoser

--&gt; https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/psykoselidelser

Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser. Helsedirektoratet 2013. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=23114808[uid]

Farooq S. Is acute and transient psychotic disorder (ATPD) mini schizophrenia? The evidence from phenomenology and epidemiology. Psychiatr Danub 2012; 24 Suppl 3: 311-5. PMID: 23114808. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=J Affect Disord [ta]+AND+85[vol]+AND+293[page]

Kessing LV. Diagnostic stability in bipolar disorder in clinical practise as according to ICD-10. J Affect Disord 2005; 85(3): 293-9. 

--&gt; https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2021/effekten-av-antipsykotika-ved-forstegangspsykose-rapport-2021.pdf

Jardim PSJ, Borge TC, Johansen TB. Effekten av antipsykotika ved førstegangspsykose. Folkehelseinstituttet, Oslo 2021. 

--&gt; http://www.uptodate.com/online/content/search.do?search=Brief psychotic disorder

Mojtabai R. Brief psychotic disorder. In UpToDate, last updated Jul 26, 2018. 

Buchanan RW, Kreyenbuhl J, Kelly DL, Noel JM, Boggs DL, Fischer BA, et al. The 2009 schizophrenia PORT psychopharmacological treatment recommendationsand summary statements. Schizophr Bull 2010;36(1):71-93 

Chen EYH, Hui CLM, Lam MM, et al. Maintenance treatment with quetiapine versus discontinuation after one year of treatment in patients with remitted first episode psychosis: randomised controlled trial. BMJ 2010; 341: C4024. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=N Engl J Med [ta]+AND+360[vol]+AND+225[page]

Ray WA, Chung CP, Murray KT, et al. Atypical antipsychotic drugs and the risk of sudden cardiac death. N Engl J Med 2009; 360: 225-35. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Schizophr Res [ta]+AND+259[vol]+AND+433[page]

Hatta K, Sato K, Hamakawa H, et al. Effectiveness of second-generation antipsychotics with acute-phase schizophrenia. Schizophr Res 2009; 259: 433-43. 

Ray WA, Chung CP, Murray KT, Hall K, Stein CM. Atypical antipsychotic drugs and the risk of sudden cardiac death. N Engl J Med 2009; 360: 225-35. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=30253321[uid]

Bergström T, Seikkula J, Alakare B, et al. The family-oriented open dialogue approach in the treatment of first-episode psychosis: Nineteen-year outcomes. Psychiatry Res 2018; 270: 168-175. pmid:30253321 

Hagen R, Turkington D, Berge T, Gråve RW. CBT for psychosis: a symptom based approach. London: Routledge 2010. 

--&gt; http://dx.doi.org/10.1001/jamapsychiatry.2015.2313

Fusar-Poli P, Cappucciati M, Bonoldi I, et al. Prognosis of Brief Psychotic Episodes: A Meta-analysis. JAMA Psychiatry. 2016;73(3):211-220. doi:10.1001/jamapsychiatry.2015.2313 