Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Tissetrengt

Sjenert blære, paruresis

Angsttilstander

NHI.no

--&gt; https://www.webmd.com/urinary-incontinence-oab/shy-bladder#1

Khatri M. What is a shy bladder? WebMD, January 21, 2018. 

--&gt; https://www.healthline.com/health/shy-bladder

Nall R, Falck S. Shy bladder (paruresis). Healthline, July 24, 2017. 

--&gt; https://www.medscape.com/viewarticle/712369

Soifer S, Nicaise G, Chancellor M, Gordon D. Paruresis or Shy Bladder Syndrome: An Unknown Urologic Malady?. Medscape, 2009. 

--&gt; http://dx.doi.org/10.1080/00981381003684898

Soifer S, Himle J, Walsh K. Paruresis (Shy Bladder Syndrome): A Cognitive-Behavioral Treatment Approach. Social Work in Health Care, 2010; 49: 494-507 . doi:10.1080/00981381003684898 

Sjenert blære betegnes også paruresis og er en tilstand der en person er redd for å bruke toalettet når andre er i nærheten. Å være nær andre på toalettet gjør at lukkemuskelen til urinblæren ikke vil åpne seg. Følgelig opplever vedkommende betydelig angst når han eller hun må bruke toaletter på offentlige steder.

Konsekvensene av sjenert blære er at pasienten unngår å reise, sosialisere seg med andre og arbeide sammen med andre. De kan også ha problem med å tisse på kommando når det skal tas tester på legekontoret, på skolen, på arbeidsplassen eller som idrettsutøver.

Tilstanden er ganske vanlig og kan oppstå i alle aldre fra småbarnsalderen og helt opp i alderdommen. Den er vanligere blant menn, sannsynligvis fordi menn ofte må tisse i felles urinaler eller i do uten dører, mens kvinner tisser i avlukker. Intensiteten av plagene varierer fra det trivielle til det invalidiserende.

Uten behandling kan tilstanden påvirke ditt personlige, sosiale og profesjonelle liv.

Hva er sjenert blære?

Personer med sjenert blære har frykt for å urinere på offentlige toaletter eller med andre rundt seg, selv hjemme. De prøver å gå på do, men de får det ikke til. Ofte vil personer med sjenert blære forsøke å endre sin atferd for å unngå å bruke offentlige toaletter. Eksempler på tiltak er:

Å unngå sosiale situasjoner, reiser eller yrker som følge av frykt for å måtte tisse med andre rundt seg.

Å oppleve angst ved tanke på eller ved å forsøke å bruke offentlige toaletter, noe som fører til hjertebank, svetting, skjelving, ja til og med besvimelser.

Alltid lete etter toaletter som er tomme eller som har bare ett toalett.

Å drikke mindre væske for å unngå å måtte tisse så mye.

Gå hjem i lunsjen eller i andre pauser for å tisse og så gå tilbake til jobb eller skole.

Prøve å bruke toalettet hjemme så ofte som mulig så du ikke behøver å gå på do når du er hjemmefra.

På legekontoret opplever man rett som det er pasienter som blir bedt om å ta en urinprøve, som ikke klarer det. De må hjem for å tisse for å få tatt prøven.

Tilstanden skyldes ikke en feil med urinveiene dine. Det er en funksjonell tilstand som skyldes sosial angst eller sosial fobi. Mens angst og noen ganger frykt kan være følelser som er forbundet med sjenert blære, kan tilstanden også ha sammenheng med andre faktorer, som:

Under pottetrening som lite barn der du ble kritisert av foreldrene dine.

Miljøfaktorer, som å ha blitt ertet, mobbet og gjor forlegne av andre i forbindelse med bruk av toalettet.

Å ha en medisinsk tilstand som påvirker evnen til å urinere.

I noen tilfeller har det sammenheng med seksuelle overgrep.

Etter at det har skjedd en gang, er du bekymret for at det skal skje igjen. Du utvikler prestasjonsangst. Og tilstanden blir bare verre. Selv om leger betrakter sjenert blære som en sosial fobi, er det ikke en mental sykdom. Men det er en mental tilstand som trenger støtte og behandling.

Den antatte mekanismen er at lukkemuskelen til blæren ikke er i stand til å slappe av slik at blæren kan tømmes.

Årsaker

Behandling av sjenert blære innebærer vanligvis en kombinasjon av profesjonell mental helsehjelp og i noen få tilfeller medisiner. Legen må avklare at du ikke har en underliggende medisinsk tilstand som påvirker din evne til å tisse. Hvis legen konkluderer at du har en sjenert blære, trengs en individuell plan for dine symptomer og årsaker.

Legen vil helst unngå å behandle deg med avhengighetsskapende medisiner som benzodiazepiner (eks. diazepam). Slike medisiner kan hjelpe for en periode, men de skaper avhengighet og kan påføre deg et nytt og større problem. Andre relevante medisiner kan være antidepressiver eller medisiner som får blæremuskelen til å slappe av (tamsulosin). Men ikke alle antidepressiver egner seg. Enkelte typer antidepressiva har en ugunstig effekt som venlafaksin, bupropion, nortriptylin.

Kognitiv atferdsterapi er den anbefalte behandlingen. Sammen med terapeuten arbeidere dere med å finne ut hvordan din sjenerte blære har endret atferden din, hvilke tanker det vekker og så langsomt utsette deg for situasjoner som i økende grad pleier å skape angst. Vanligvis trengs mellom 6 og 10 behandlingssesjoner. Studier viser at over 80 prosent kan få kontroll over sin sjenerte blære med kognitiv atferdsterapi.

Behandling

Sjenert blære kan medføre både sosiale og fysiske komplikasjoner. Hvis du holder på urinen for lenge, så øker det risikoen for urinveisinfeksjon samt at det svekker bekkengulvsmuskulaturen som du bruker til å ha kontroll over vannlatingen. Tilstanden kan også disponere for nyrestein, steiner i spyttkjertlene og gallestein som følge av nedsatt inntak av væske.

Angsten kan føre til at du ikke klarer å oppholde deg sammen med andre. Dette kan påvirke forholdet ditt til venner og familie, og det kan gjøre det vanskelig for deg å gå i arbeid.

Komplikasjoner

Tilstanden lar seg behandle. Hvis du har en sjenert blære, kan du med behandling overvinne angsten og klare å tisse ute blant folk.