RIMA - Reversibel Inhibitor av Monoaminoksidase A

Medisiner mot depresjon

I mer enn 30 år har man vært klar over at medisiner kan ha en god effekt ved alvorlige depresjoner. Problemet har vært at bivirkningene ved slik behandling kan være plagsomme. Ved svært alvorlige depresjoner kan man tåle bivirkninger, men ved lettere depresjoner blir bivirkningene i mange tilfeller mer plagsomme enn sykdommen, og de fører ofte til at behandlingen blir avsluttet før den rekker å virke.

Erkjennelsen av at selv alvorlige depresjoner helt kunne kureres med medisiner, var en av årsakene til at man lenge har hatt mistanke om at depresjon helt eller delvis kan være utløst av kjemiske forandringer i hjernen. Etter hvert har forskningen vist at det hos deprimerte pasienter er for liten mengde av noen av de signalstoffene (nevrotransmitterne) som overfører impulser fra en nervecelle til den neste. Den mest sentrale av disse nevrotransmitterne er serotonin. Når det mangler serotonin rundt nervene i hjernen, får man de typiske symptomene på depresjon med tristhet, motløshet, manglende initiativ, nedsatt appetitt og søvnvansker.

Virkning

I de nye medikamentene mot depresjon har man greid å skreddersy effekten slik at de virker på serotonin-nivået i hjernen uten å gi store forandringer i alle de andre stoffene som også er viktige for normal hjernefunksjon. På denne måten oppnår man den effekten man ønsker uten alle de ubehagelige bivirkningene.

RIMA-preparatene virker ved å hemme et protein som bryter ned monoaminer, deriblant serotonin og noradrenalin. På den måten oppnår man høyere konsentrasjon av disse stoffene, og da spesielt serotonin, utenfor cellene der man har mest bruk for det.

Det finnes ett RIMA-preparat på det norske markedet, moklobemid (Aurorix^®).

Behandlingen

Vanligvis starter du med full dose fra første dag. Dersom du får bivirkninger, eller har opplevd bivirkninger av lignende medisiner før, kan det være fornuftig å starte med halv eller kvart dose og trappe langsomt opp. I de fleste tilfeller vil du allerede etter 1-2 uker merke bedring av symptomene.

Dersom symptomene bedres, eller blir helt borte, anbefales vanligvis behandling med samme dose i minst seks måneder for å stabilisere tilstanden.

Dersom det ikke er effekt av behandlingen, bør du ikke øke dosen på egen hånd, men samråde deg med legen din for å høre om det er grunnlag for å øke dosen på medisinen.

Bivirkninger

RIMA-pretaratet gir generelt lite bivirkninger. Av og til ses lettere bivirkninger som lett kvalme, søvnforstyrrelser, svimmelhet, hodepine eller magebesvær. Sjeldne bivirkninger er angst og rastløshet samt forbigående forvirringstilstander. Ved plagsomme bivirkninger bør du ta kontakt med lege. Det kan da være aktuelt å redusere dosen av medikamentet, eller skifte til et annet legemiddel.

Avhengighet?

Mange er redde for avhengighet ved bruk av nervemedisiner. Medikamentene som brukes ved depresjoner, gir ingen ruseffekt eller umiddelbar lykkefølelse, og heller ikke avhengighet (derfor er tilnavnet lykkepiller misvisende).

Kan medisiner erstatte samtalebehandling?

Mye god forskning viser at effekten av medikamentell behandling av depresjoner er minst like god som samtalebehandling. Det anbefales likevel at behandlingene kombineres, dersom det er mulighet for det.

Hos pasienter som ikke ønsker medisiner, eller som opplever plagsomme og vedvarende bivirkninger, bør selvsagt samtalebehandling være førstevalg.