Tardive dyskinesier

Hva er tardive dyskinesier?

Introduksjonen av effektive medisiner i behandlingen av schizofreni og andre alvorlige psykiske lidelser (psykoser) var blant de store medisinske fremskrittene i forrige århundre. Men allerede fem år etter introduksjonen av antipsykotiske medikamenter ble det beskrevet bivirkninger som bestod i ufrivillige bevegelser av tungen, leppene, ansiktet, kroppen, armer og ben.

Milde former av tardive dyskinesier, forekommer hos så mange som 15-30 prosent av de pasientene som behandles med antipsykotiske medikamenter i tre måneder eller lengre. De mest alvorlige tilfellene er mer sjeldne.

Antipsykotika er midler som demper symptomer ved alvorlige sinnslidelser; en annen benevnelse på preparatgruppen er nevroleptika. Medikamenter som særlig er forbundet med risiko for tardive dyskinesier, er fenotiaziner (flufenazin, perfenazin), butyrofenoner (droperidol, haloperidol), risperidon, tioxantener (flupentiksol) og dibenzodiazepiner (olanzapin). Alle disse blokkerer såkalte dopaminreseptorer i basalgangliene i hjernen og andre steder, og de klassifiseres som dopaminantagonister. Dopamin er et viktig signalstoff (nevrotransmitter) som sørger for overføring av visse typer nerveimpulser. En dopaminantagonist reduserer mengden dopamin i nervevevet og blokkerer dermed disse nerveimpulsene.

Selv om nyere antipsykotiske midler sjeldnere forårsaker denne bivirkningen, så forekommer tardive dyskinesier også ved slik behandling.

Årsak

Tardive dyskinesier opptrer oftest blant pasienter med schizofreni, manisk-depressive lidelser og andre psykiatriske tilstander som krever langvarig behandling med antipsykotika, men tilstanden kan av og til opptre også hos andre pasienter.

Det er særlig de ufrivillige bevegelsene i ansikt og munn som er iøynefallende. Men det kan også oppstå Parkinsonliknende tilstander (se Parkinsons sykdom) preget av langsomme bevegelser, stivhet og pilletrille-skjelving. Disse bevegelsesforstyrrelsene som skyldes bruk av dopaminantagonister, kalles med et annet fellesnavn for ekstrapyramidale bivirkninger.

Diagnostikk

Diagnosen er som regel lett å stille. Symptomene og tegnene er typiske, og de oppstår hos en person som har brukt et antipsykotisk medikament over en lengre periode. Bare unntaksvis er det nødvendig å foreta en mer omfattende utredning med blodprøver og bildediagnostikk.

Behandling

Det viktigste tiltaket er å forebygge tilstanden. Forekomsten av tardive dyskinesier kan reduseres ved å bruke laveste effektive dose av det antipsykotiske midlet over kortest mulig tid. Hvis det likevel oppstår tardive dyskinesier, må behandlingen med det utløsende midlet snarest reduseres eller stanses. Utfordringen blir ofte å finne en god alternativ behandling for den underliggende psykiske lidelsen. I noen tilfeller har behandling med betablokker (blodtrykksmedisin, eks. propranolol) blitt brukt for å dempe symptomene. En lang rekke andre medikamenter er også aktuelle å forsøke. 

Prognose

Tardive dyskinesier kan bedre seg, og kan også forsvinne etter at behandlingen med antipsykotisk medisin er stanset. Men tilstanden kan også bli varig.