Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Sjalusi

Paranoid personlighetsforstyrrelse

Personlighetsforstyrrelser

NHI.no

--&gt; https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5793931/

Royce Lee. Mistrustful and Misunderstood: A Review of Paranoid Personality Disorder. Curr Behav Neurosci Rep 2017; 4(2): 151-165. 

--&gt; https://www.betterhealth.vic.gov.au/health/conditionsandtreatments/paranoia

--&gt; Psych Central: All About Paranoid Personality Disorder
https://psychcentral.com/disorders/paranoid-personality-disorder

Psych Central: All About Paranoid Personality Disorder Forfatter: Frost A, Casabianca SS 

--&gt; https://my.clevelandclinic.org/health/diseases/9784-paranoid-personality-disorder

Cleveland Clinic: Paranoid Personality Disorder 

MSD: Paranoid Personality Disorder Forfatter: Zimmerman M 

--&gt; https://www.psychologytoday.com/intl/conditions/paranoid-personality-disorder

Psychology Today: Paranoid Personality Disorder 

En personlighetsforstyrrelse karakteriseres ved en samling personlighetstrekk som er:

Vedvarende, rigide måter å føle, tenke og forholde seg til andre på

Markert avvikende fra hva en forventer i kulturen man lever i

Ofte forbundet med økt subjektivt ubehag og svekket sosial tilpasningevne

Personlighetsforstyrrelser klassifiseres i tre ulike hovedgrupper betegnet cluster A, B og C. Typisk for de tre gruppene er:

Cluster A: Karakteriseres som rare eller eksentriske personligheter

Cluster B: Karakteriseres som dramatiske, emosjonelle, og impulsive personligheter

Cluster C: Karakteriseres som engstelige og redde, og utgjør den største gruppen

Paranoid personlighetsforstyrrelse hører inn under det som kalles cluster A. Typisk for tilstanden er mistenksomhet uten at det foreligger en rimelig grunn til det (paranoia).

Mennesker med paranoid personlighetsforstyrrelse er alltid på vakt og tror at andre hele tiden forsøker å fornedre, skade eller true dem. De tolker andres handlinger fiendtlig eller foraktfullt. Personen er følsom for krenkelser og har ofte overdreven tro på egne kunnskaper og evner.

Tilstanden forekommer hos cirka 0,5 til 2,5 prosent i den generelle befolkningen, og 10 til 30 prosent av innlagte psykiatriske pasienter anses å ha en paranoid personlighetsforstyrrelse.

Symptomene starter vanligvis sent i tenårene eller i tidlig voksen alder. Paranoid personlighetsforstyrrelse er et relativt vanlig klinisk problem som er vanskelig å behandle, og det er relativt lite utforsket.

Typisk for paranoid personlighetsforstyrrelse er at vedkommende er mistenksom, utilgivende, langsint, selvopptatt, kverulerende og følsom. Personen har ofte vanskelig for å betro seg til andre eller ha et nært forhold til andre. I relasjon til andre fremstår de ofte kalde og fjerne. De er redde for at informasjon som deles skal brukes mot dem. Sjalusi er også vanlig. Partneren til en person med denne personlighetsforstyrrelsen blir gjerne konstant utspurt om hvor hen har vært og hva hen har gjort. Når andre reagerer negativt på oppførselen, tar vedkommende gjerne til seg dette som bekreftelser på mistankene.

Tankesettet og oppførselen ved denne personlighetsforstyrrelsen kan ødelegge forholdet til andre og evnen til å fungere sosialt eller i arbeid. Mange blir involvert i juridiske kamper. De saksøker folk eller selskaper de tror et ute etter å ta dem.

De kan fremstå som annerledes, og de blir i unge år gjerne mål for mobbing.

Vedvarende mistanker og mangel på tillitt til andre

Grunnløse mistanker om at andre utnytter, skader eller forråder dem.

Veldig opptatt av hvilke intensjoner kollegaer, venner eller familie har, og om de er til å stole på

Vil ikke betro seg til andre i tilfelle informasjonen kan komme til å brukes mot dem

Mistolker uskyldige bemerkninger og tror de har skjulte betydninger som er fiendtlige, truende eller krenkende

Hele tiden på vakt, tror lett at de kan bli angrepet og reagerer på det. Har vansker med å slappe av

Tilbakevendende, grunnløse mistanker om at partneren er utro

Ser ikke sin rolle i problemer eller konflikter og tror at de alltid har rett

Hallusinasjoner og vrangforestillinger er ikke forbundet med paranoid personlighetsforstyrrelse, noe som skiller tilstanden fra alvorligere psykiske lidelser som schizofreni, schizoaffektive forstyrrelser og alvorlige maniske episoder ved bipolar lidelse.

Tilstanden kan være vanskelig å diagnostisere ettersom de fleste som har personlighetsforstyrrelsen, ikke synes det er noe galt med måten de oppfører seg på. Det er sjelden de selv oppsøker hjelp.

Noen av de som får tilstanden, kan fungere greit i hverdag og arbeidsliv. Men paranoid personlighetsforstyrrelse er en betydelig årsak til uførhet. De som ikke blir uføre, slutter tidligere i jobb enn andre. Mange fremviser tegn på aggressiv oppførsel. Innen rettsmedisinen er tilstanden forbundet med voldelig oppførsel og stalking.

Oppsøker sjelden hjelp selv

Omtrent 75 prosent med paranoid personlighetsforstyrrelse har også andre personlighetsforstyrrelser. De vanligste er unnvikende personlighetsforstyrrelse, 

emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse

 og antisosial personlighetsforstyrrelse. De har også større risiko for 

Andre samtidige sykdommer

Vi vet ikke sikkert hva som er årsak til tilstanden. Antagelig er det en kombinasjon av biologiske faktorer og miljø. Den som utvikler tilstanden, har ofte opplevd et traume i barndommen, som omsorgssvikt, fysisk misbruk og seksuelle overgrep. Fiendtligheten de viser, er gjerne utløst av en sårbar, skjør selvfølelse i sammenheng med stressende, sosiale interaksjoner.

Årsak

Vi vet lite om behandling av paranoid personlighetsforstyrrelse. Dette skyldes til dels at personer med tilstanden ikke stoler på eller ønsker å delta i studier om tilstanden. De søker sjelden hjelp på egen hånd.

Behandlingen har som mål å bidra til at man forstår og kjenner igjen følelsen av å være sårbar, og bedre følelsen av egenverdi. Den har også som mål å bidra til at vedkommende lettere kan stole på andre og forstå og snakke om plagene de opplever, fremfor å skyve andre unna. Behandlingen består først og fremst av psykoterapi, ofte kognitiv atferdsterapi, men noen ganger kan det hjelpe å behandle andre samtidige tilstander som angst og depresjon.

Det finnes ingen medisiner mot paranoid personlighetsforstyrrelse, men det kan være aktuelt å behandle depresjon eller angst med medisiner. Det kan ta tid å lære å håndtere slike følelser og tanker. Minst ett år med psykoterapi anbefales.

Behandling

Prognosen avhenger av om den som har tilstanden, er villig til å akseptere diagnosen og få behandling. Samtaleterapi kan noen ganger redusere paranoiaen og redusere påvirkningen på dagliglivets funksjoner.

Ubehandlet vil tilstedeværelse av paranoid personlighetsforstyrrelse være forbundet med betydelig økt risiko for ekteskapsbrudd, jobbtap, ensomhet, depresjon, angstlidelser, rusmiddelbruk, kriminaltet og selvmord.

Artikkelen er basert på både det amerikanske DSM-V og det norske ICD-10-systemet.