Glutarsyreuri type I

Definisjon

• Arvelig (autosomal recessiv), medfødt stoffskiftesykdom hvor forandringer i genet GCDH gir mangelfull nedbrytning av aminosyrene lysin, hydroksylysin og trymptofan
  • Dette fører til opphopning av disse aminosyrene og glutarsyre, noe som er nevrotoksisk og skader viktige områder i storhjernen og deler av hjernens hvite substans
• Skade skjer særlig i forbindelse med akutte stoffskiftekriser (metabolske kriser)
• Engelsk betegnelse er glutaric aciduria type 1

Forekomst

• Tilstanden forekommer hos ca. 1 av 100.000
• SSD kjenner til ni personer med glutarsyreuri type 1 i Norge (2022)

Symptomer

• Ved fødselen kan barnet se upåfallende ut, ev. har det stort hode som vokser for raskt
• Tilstanden gir ofte uspesifikke avvik (slapphet med svak hodekontroll, spisevansker eller noe forsinket utvikling)
• Alvorlige symptomer kommer ofte først i tidlig barnealder, og da gjennom tegn på hjerneskade
  • Etter hvert kan ufrivillige bevegelser bli dominerende, og vanskeliggjort tale kan hemme uttrykksevnen og mulighetene for vanlig kommunikasjon

Funn

• Debut med metabolsk krise eller annen dramatisk start er ikke uvanlig
• Klinikken omfatter ofte ufrivillige bevegelser (dystonier og dyskinesier) og en gradvis forsinkelse i motorisk utvikling:
  • dårlig balanse
  • dårlig koordinasjon
  • tap av ferdigheter
• Noen utvikler svelgvansker og aspirasjon (svelger vrangt)

Diagnostikk

• Siden 2012 har glutarsyreuri inngått i nyfødtscreening (blodprøve tatt i løpet av de første levedøgn)

Behandling

• Barn som viser seg å ha tilstanden legges inn på Oslo universitetssykehus Rikshospitalet for å starte behandling
• Målet for behandlingen er å holde nivået av de skadelige aminosyrene i blodet på et uskadelig nivå
  • En individuelt diett hvor proteininntaket gjennom vanlig mat tilpasses slik at inntaket av de tre aminosyrene avstemmes med behovet til det den enkelte med GA1
  • Tidlig behandling begrenser hjerneskader og gi et bedre forløp
  • Lysinfattig diett og tilskudd av karnitin fremmer utskillelsen av glutarsyre
• Faste må unngås
  • PEG er som regel nødvendig for å opprettholde en stabil tilførsel
• B-vitaminet riboflavin kan ha en gunstig effekt
• Medikamenter som binder til seg karnitin må unngås (bl.a. mecillinam/pivmecillinam)
• SOS-regime ved sykdom
• Et stort apparat må inngå i oppfølgingen, både politkliniske kontroller ved Riskshospitalet samt det lokale hjelpeapparat og fastlegen
  • Behandlingen symptomrettet og av lindrende karakter
• Par som er bærere av GA1 kan søke om fosterdiagnostikk og preimplantasjonstest (PGT), og kan henvises til genetisk veiledning

Senter for sjeldne diagnoser

Senter for sjeldne diagnoser er et landsdekkende og tverrfaglig kompetansesenter som samler, bygger opp og sprer kompetanse om mer enn 100 sjeldne diagnoser til helsepersonell, andre tjenesteytere, pasienter og deres pårørende.

Deres oppgave er å gjøre det sjeldne mer kjent.

Senteret er en seksjon i Barne- og ungdomsklinikken ved Oslo Universitetssykehus (OUS) og ett av ni sentre i Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser (NKSD).

De driver som hovedregel ikke med utredning og behandling.

Les mer om på kompetansesenterets nettside: Senter for sjeldne diagnoser - Oslo universitetssykehus