Antifosfolipid syndrom

Hva er antifosfolipidsyndrom?

Dette er et syndrom hvor det er påvist antifosfolipid-antistoffer i blod hos en person som har hatt en eller flere blodpropper (tromboser), eller hos en kvinne som har opplevd å miste et foster etter 10. svangerskapsuke, eller som har hatt svangerskapsforgiftning, eller som har gjennomgått tre eller flere spontanaborter før uke 10.

Personer som har fosfolipidantistoffer har økt risiko for å få blodpropp i vener eller pulsårer. Dersom en person får flere blodpropper, eller dersom en gravid kvinne flere ganger opplever komplikasjoner i svangerskap som kan ha sammenheng med blodpropp, er det aktuelt å utrede dette blant annet med å analysere for antifosfolipdiantistoffer.

Årsak

Det er ukjent hvorfor ca. 0,5% av den norske befolkningen danner denne typen antistoffer. Dette er en såkalt autoimmun prosess, det vil si at kroppen danner antistoffer mot strukturer i egen kropp - det samme fenomenet som man ser ved autoimmune sykdommer som for eksempel leddgikt. Hos cirka halvparten av alle med antifosfolipidantistoffer er det ingen andre tegn til autoimmun sykdom. Men syndromet kan også være ledd i annen autoimmun sykdom, hyppigst ved Systemisk lupus erytematous. Ved denne sykdommen danner ca. 40% av alle pasientene antifosfolipidantistoffer.

Blodproppsykdom

Fosfolipidantistoffer øker risiko for blodproppsykdom (tromboembolisk sykdom), men forskning viser at bare ca. halvparten av dem med disse antistoffene får blodpropp. De som undersøkes er de som får flere blodpropper, eller som får blodpropper på steder hvor dette er uvanlig. Blodproppsykdom i svangerskap kan føre til gjentattte spontanaborter, svangerskapsforgiftning eller fosterdød før fødsel. Kvinner som opplever dette vil oftest bli testet for eventuelt å kunne få forebyggende behandling ved senere svangerskap.

Fosfolipidantistoffer gir økt risiko for blodpropp alene, men risikoen øker dersom det også er andre risikofaktorer til stede. Slike risikofaktorer er graviditet, infeksjonssykdom, operasjon, bruk av tobakk, bruk av p-pille, overvekt.

Behandling

Behandlingen individualiseres i forhold til pasientens aktuelle situasjon og forekomst av blodpropphendelser. Personer uten symptomer som har unormale blodverdier, behøver ikke spesifikk behandling.

Dersom en person som har fått påvist antifosfolipidantistoffer, får blodpropp, er behandlingen å bruke midler som stanser blodlevringen: Det vil si at en starter med heparin direkte i blodet i noen dager, og følger opp med blodlevringshemmende medisin i tablettform (Marevan) i flere måneder. Ofte er det aktuelt å forlenge kuren med noen måneder utover det som er standard.

I svangerskap kan behandling med heparin og eventuelt tillegg av acetylsalisylsyre bidra til å redusere risiko for spontanabort, svangerskapsforgiftning eller dødfødsel. Gravide som tidligere har hatt slike sykdommer og har fått påvist disse antistoffene, følges nøye av spesialist i fødselshjelp gjennom hele svangerskapet.

Pasienter som har sykdommen Systemisk Lupus Erytematosus (SLE) og som danner antistoffer, vil kunne få forebyggende behandling mot blodpropp. I tillegg er det av betydning for alle med fosfolipidantistoffer å unngå bruk av p-piller eller østrogenholdige medisiner, og å få forebyggende behandling mot blodpropp i forbindelse med operasjoner eller situasjoner som krever at man blir sengeliggende.

Prognose

Diagnosen stilles i de fleste tilfeller etter en episode med arteriell eller venøs trombose. Hos de fleste vil tilstanden ubehandlet føre til gjentatte blodpropper. 70% av alle med venøse tromboser og 90% av alle med arterielle tromboser opplever tilbakefall. Medikamentell, antitrombotisk behandling bedrer prognosen betydelig. 

Ved gjentatte aborter reduserer behandling med heparin og ASA abortfrekvensen med omlag 50%. Med riktig behandling vil mer enn 70% av alle gravide kvinner med antifosfolipid syndrom føde et friskt barn.

Prognosen varierer avhengig av graden av økt blodpropptendens og av lokalisasjon av eventuelle blodpropper. Prognosen bedres betydelig ved adekvat behandling med antitrombotiske medikamenter. Forløpet eller prognosen hos friske med vedvarende forhøyet nivå av antifosfolipidantistoffer, er ikke kjent.