NHI.no
Annonse
Nyhetsartikkel

En av åtte mennesker i verden har fedme

Mer enn 1 milliard mennesker i verden har fedme. Forekomsten av fedme øker, mens forekomsten av undervekt avtar. Resultatene fra en global befolkningsstudie er presentert i en artikkel i The Lancet.

Mange mennesker som sitter og spiser på uterestaurant i Syden.
Illustrasjonsbilde: Colourbox

Terje Johannessen, professor dr. med.

Sist oppdatert:

18. apr. 2024

Undervekt og fedme har skadelige helseeffekter gjennom hele livet1. Trender for undervekt og fedme har variert betydelig mellom land og aldersgrupper2, og forekomsten, prevalensen, har endret seg i mange regioner gjennom de senere tiårene3. Det foreligger imidlertid få oppdaterte tall for prevalens. De siste dataene er fra 2016.

Annonse

Formålet med den aktuelle studien publisert i The Lancet1 var å beregne den individuelle og kombinerte prevalensen av undervekt og fedme, og dets endringer, i perioden fra 1990 til 2022 blant voksne, skolebarn og ungdommer i 200 land og territorier.

Forskerne brukte data fra 3663 befolkningsstudier med 222 millioner deltakere som fikk målt høyde og vekt i representative utvalg av den generelle befolkningen.

Fra 1990 til 2022 avtok den kombinerte prevalensen av undervekt og fedme i 11 land for kvinner (6 prosent) og i 17 land for menn (9 prosent). Derimot økte den kombinerte prevalensen i 162 land for kvinner (81 prosent) og i 140 land for menn (70 prosent). I 2022 var den kombinerte prevalensen høyest i øynasjoner i Karibien, Polynesia og Mikronesia, samt land i Midt-Østen og Nord-Afrika.

Prevalensen av fedme var høyere enn for undervekt i 177 land for kvinner (89 prosent) og i 145 land for menn (73 prosent) i 2022.

Blant barn var den kombinerte prevalensen økt blant jenter i 140 land (70 prosent) og blant gutter i 137 land (69 prosent). I 2022 var fedme blant skolebarn og ungdommer mer prevalent enn undervekt blant jenter i 133 land (67 prosent) og blant gutter i 125 land (63 prosent). Undervekt var vanligere blant barn og ungdommer i 35 land for jenter (18 prosent) og i 42 land for gutter (21 prosent).

I nesten alle land for både voksne, barn og ungdommer, ble økningen i den kombinerte prevalensen drevet av økning i fedme og nedgang i prevalens av undervekt. Mer enn 1 milliard mennesker i verden har fedme1, 4. Fra 1990 til 2022 ble prevalens av fedme blant voksne doblet, blant barn og ungdommer firedoblet.

Forfatterne konkluderer at den kombinerte prevalensen av undervekt og fedme har økt i de fleste land, drevet av en økning i fedme, mens undervekt og tynnhet fortsatt er utbredt i Sør-Asia og deler av Afrika. En sunn ernæringsovergang som forbedrer tilgangen til næringsrik mat, er nødvendig for å takle den gjenværende forekomsten av undervekt og samtidig dempe og reversere økningen i fedme, skriver forfatterne.

For å bidra til å bekjempe den livstruende fedmepandemien, introduserte Verdens helseorganisasjon en akselerasjonsplan for å stoppe fedme i 2022. Hovedmålene inkluderer integrering av fedmeforebygging og -behandling i primærhelsetjenesten, forskrifter om markedsføring av mat og drikke til barn, og offentlighet opplæring om sunt kosthold og trening.

  1. NCD Risk Factor Collaboration (NCD-RisC). Worldwide trends in underweight and obesity from 1990 to 2022: a pooled analysis of 3663 population-representative studies with 222 million children, adolescents, and adults. Lancet. 2024;403(10431):1027-1050. doi:10.1016/S0140-6736(23)02750-2 DOI
  2. NCD Risk Factor Collaboration (NCD-RisC). Worldwide trends in body-mass index, underweight, overweight, and obesity from 1975 to 2016: a pooled analysis of 2416 population-based measurement studies in 128·9 million children, adolescents, and adults. Lancet. 2017;390(10113):2627-2642. doi:10.1016/S0140-6736(17)32129-3 DOI
  3. NCD Risk Factor Collaboration (NCD-RisC). Heterogeneous contributions of change in population distribution of body mass index to change in obesity and underweight. Elife. 2021;10:e60060. Published 2021 Mar 9. doi:10.7554/eLife.60060 DOI
  4. Anderer S. One in 8 People Worldwide Are Obese. JAMA. 2024;331(14):1172. doi:10.1001/jama.2024.2073 DOI
Annonse
Annonse