Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

amming

Amming

Vil du vite mer

Brystbetennelse

Etter fødselen

Svangerskap og fødsel

NHI.no

Tilstanden inntreffer oftest et par uker etter fødselen. Vanlige symptomer ved brystbetennelse er melkespreng og smerter i brystet. Huden på brystet blir hard, rød og hoven. I tillegg får mange feber, frysninger og hodepine.

Dersom du går i flere dager med brystbetennelse uten behandling, kan det utvikle seg en såkalt brystbyll (abscess). Dette er en ansamling av puss i et hulrom. Brystet vil da være hovent, og du kan kjenne en øm kul inne i brystet.

Brystbetennelse forekommer hos omkring ti til tyve prosent av kvinner som ammer. 

Hva er brystbetennelse?

Brystbetennelse utvikler seg ofte i flere stadier. Først i form av melkespreng/melkestase når produksjonen av melk er større enn uttømmingen. Melkestase kan føre til tilstoppede melkeganger, som kjennes som områder i brystet med ømme kuler. Det økte trykket i melkegangene ved melkestase og tilstoppede melkeganger vil kunne føre til hevelse i vevet rundt melkegangene, noe som bidrar til at trykket øker ytterligere og det blir vanskeligere å amme.

Dersom problemet vedvarer vil det utvikles en betennelse og hevelsen, trykket og smertene øker. En slik betennelse skyldes ikke nødvendigvis bakterier, men kan ytterligere forverres dersom det det kommer bakterier inn i brystet. Melk som ikke blir tømt ut, gir gode vekstbetingelser for bakterier. Det diskuteres om ubalanse i den naturlige bakteriefloraen i melken er årsak til bakterieinfeksjon i brystet. I tillegg har vi sett at det er en sammenheng mellom sprekker og sår på brystknoppen og økt risikoen for bakterieinfeksjon. De vanligste bakteriene som forårsaker infeksjon ved brystbetennelse er gule stafylokokker. 

Både ineffektiv og/eller for sjelden amming/utmelking og overproduksjon av melk, overstimulering av brystet kan medføre brystbetennelse. Dårlig sugetak hos barnet kan bidra til at områder i brystet tømmes utilstrekkelig, eller føre til sår på brystvorten. Men man kan få brystbetennelse selv om ammeteknikken er god. Brystbetennelse i tidligere svangerskap disponerer noe for nye episoder.

Årsaker

Diagnosen brystbetennelse stilles på bakgrunn av symptomene - et hardt, hovent, vondt, varmt og rødt bryst. I tillegg kan det foreligge feber, influensafølelse, frostanfall og hodepine. Hovne lymfeknuter i armhulen forekommer, av og til med røde striper fra brystet til armhulen. Sår eller sprekker på brystknoppene øker sannsynligheten for at det er en bakterieinfeksjon.

Dersom det er sprekker og sår på brystvorten tas det gjerne en prøve fra disse. Melkeprøve kan være aktuelt dersom det er tvil om diagnosen, behandlingen ikke har ført til bedring eller brystbetennelsen kommer stadig tilbake.

Det kan også være aktuelt å ta en blodprøve -CRP, også kalt "hurtigsenkning". CRP vil imidlertid ikke kunne avgjøre om det er bakterieinfeksjon eller ei, da både brsytbetennelser med og uten bakterier kan gi økt CRP. Prøven vil kunne si noe om alvorlighetsgrad og kan være aktuell å bruke i oppfølgingen for å vurdere om behandlingen virker.

Diagnostikk

Kunnskapen om årsaker til og hvordan best behandle brystbetennelse er noe mangelfull. Det kommer stadig ny kunnskap, og nylig ble det gjort endringer i anbefalingene om behandling av brystbetennelse. Tidligere var hyppig og grundig brysttømming ansett å være avgjørende. Nå anbefales internasjonalt og i Norge at normal amming/uttømming bør opprettholdes. Det er viktig å optimalisere ammeteknikk, avdekke eventuelle underliggende årsaker som uhensiktsmessig ammemønster eller feil sugetak og korrigere disse. Det anbefales å fortsette ammingen også om det puss i melken eller om du må bruke antibiotika mot en infeksjon i brystet.

Tiltak som demper smerter og letter ammingen anbefales. Kjølige omslag mellom ammingene kan lindre smerter og redusere hevelsen. Varme på brystet kan hos noen lette melkeutdrivingen. Du bør bruke brystholder som gir brystet god støtte uten å klemme eller presse på brystet. Det anbefales å unngå dyp massasje av brystet, det kan skade brystvevet og føre til økt hevelse og melkestase. 

Det anbefales bruk av smertestillende ved behov i form av paracetamol for å lette ammingen -stress og smerter hemmer melkeutdrivingen. Paracetamol kan kombineres med ibumetin som er en betennelsesdempende som kan redusere hevelse i brystvevet. Det er trygt å amme ved bruk av disse legemidlene innenfor anbefalt dosering.

Dersom tiltakene nevnt over ikke har effekt i løpet av 12 til 24 timer og symptomer og funn tilsier at det foreligger en bakterieinfeksjon, anbefales antibiotikabehandling. Dersom du har alvorlige symptomer med svekket allmenntilstand, høy feber og sterke smerter bør du kontakte lege med det samme for vurdering av behov for antibiotikabehandling.

Egenbehandling

Dersom rådene gitt over ikke gir bedring, vil legen behandle tilstanden med antibiotika. Du får da antibiotika i form av tabletter som tar knekken på bakteriene, og som barnet tåler. Det er viktig at du tar ut hele kuren, som vanligvis varer ti dager, for å unngå at betennelsen tar seg opp igjen.

Ved mistanke om at det har oppstått en verkebyll i brystet utføres det vanligvis en ultralydundersøkelse der legen samtidig vil kunne føre en nål/kanyle inn og tømme og skylle verkebyllen. Større verkbyller tømmes ved kirurgisk åpning av byllen for drenasje av pusset.

Antibiotikabehandling

For å forebygge brystbetennelse er det flere ting du kan gjøre:

Am på barnets etterspørsel. Det regulerer melkeproduksjonen naturlig. Diing melker brystet best.

Sikre at du har en god ammestilling og at barnet har et godt sugetak. Oppsøk hjelp om du opplever problemer med ammingen.

Forsøk å unngå overproduksjon eller reduser denne om du har for mye melk.

Hvis du må bruke pumpe, forsøk å pumpe den mengden barnet trenger og ikke mer for å unngå å øke melkeproduksjonen unødvendig.

Unngå press, trykk og massasje av brystene.

Oppsøk hjelp om du får sprukne/såre brystknopper.

Forebyggende behandling

Unntaksvis kompliseres tilstanden med at det utvikler seg en verkebyll, abscess, i brystet. En slik verkebyll må tømmes og det gis behandling med antibiotika.

I sjeldne tilfeller kan brystbetennelse medføre sepsis, en svært alvorlig betennelsestilstand som rammer flere av kroppens organer.

Brystbetennelse kan kompliseres med en soppinfeksjon, en candidainfeksjon, på og rundt brystvorten. Slike infeksjoner behandles gjerne med en soppdrepende krem. 

Prognose

Mastitt

Helsedirektoratet (2021). Nasjonal faglig retningslinje for antibiotika i primærhelsetjenesten nettdokument. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 16. november 2021, lest jan 2022). 

--&gt; https://www.fhi.no/ml/amming-og-morsmelk/komplikasjoner/brystspreng-mastitt-og-abscess/

Folkehelseinstituttet. Brystspreng, melkespreng/stase, mastitt og abscess. Sist oppdatert 01.07.2022. Siden besøkt 17.08.2022 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Clin Infect Dis[ta]+AND+54[vol]+AND+71[page]

Branch-Elliman W, Golen TH, Gold HS, et al. Risk factors for Staphylococcus aureus postpartum breast abscess. Clin Infect Dis. 2012; 54: 71-77. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=28704470[uid]

Jiménez E, Arroyo R, Cárdenas N et al. Mammary candidiasis: A medical condition without scientific evidence?. PLoS One 2017; 12: e0181071. pmid:28704470 

Andrews JI, Fleener DK, Messer SA et al. The yeast connection: is Candida linked to breastfeeding associated pain?. Am J Obstet Gynecol 2007; 197: 424. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=32286139[uid]

Wilson E, Woodd SL, Benova L. Incidence of and Risk Factors for Lactational Mastitis: A Systematic Review. J Hum Lact. 2020 Nov;36(4):673-686. Epub 2020 Apr 14. PMID: 32286139 

--&gt; https://oslo-universitetssykehus.no/seksjon/Nasjonal-kompetansetjeneste-for-amming/Documents/2018-02-06-Hva%20leger%20m%C3%A5%20vite%20om%20med%20%20brystkomplikasjoner.pdf

Nasjonal kompetansetjeneste for amming. Hva leger må vite om: Medisinske brystkomplikasjoner ved amming. Oslo: NKA, Oslo universitetssykehus; 2004. Sist revidert feb 2018. 

--&gt; http://www.uptodate.com/online/content/search.do?search=Lactational mastitis

Dixon JM. Lactational mastitis. UpToDate, last reviewed Sept 2019. Siden besøkt 07.10.19 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=36701134[uid]

Louis-Jacques AF, Berwick M, Mitchell KB. Risk Factors, Symptoms, and Treatment of Lactational Mastitis. JAMA. 2023 Jan 26. Epub ahead of print. PMID: 36701134 

Jahanfar S, Ng CJ, Teng CL. Antibiotics for mastitis in breastfeeding women. Cochrane Database Syst Rev 2013; 2: CD005458. doi: 10.1002/14651858.CD005458.pub3 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=35576513[uid]

Mitchell KB, Johnson HM, Rodríguez JM et al.; Academy of Breastfeeding Medicine. Academy of Breastfeeding Medicine Clinical Protocol #36: The Mastitis Spectrum, Revised 2022. Breastfeed Med. 2022 May;17(5):360-376. PMID: 35576513 

--&gt; https://www.fhi.no/ml/amming-og-morsmelk/komplikasjoner/smerter-i-brystene/#soppinfeksjon

Folkehelseinstituttet. Smerter i brystene. Sist oppdatert 17.12.2021. Siden besøkt 17.08.2022 

--&gt; http://legeforeningen.no/Fagmed/Norsk-gynekologisk-forening/Veiledere/Veileder-i-fodselshjelp-2014/Amminglaktasjonmorsmelkproduksjon/

Nylander G, Myr R, Rosenberg M. Amming/ laktasjon/ morsmelkproduksjon. Veileder i fødselshjelp, 2020. Siden besøkt 03.02.2022 