Hjertet og blodårer
Blodet er kroppens transportsystem. Hjertet pumper blodet rundt i kroppens blodårer. Arteriene bringer oksygenrikt blod ut til kroppens vev. Vener bringer oksygenfattig blod tilbake til hjertet.
Sist oppdatert:
2. juli 2020
Kroppens transportsystem
Blodet er kroppens transportsystem. Hovedoppgaven er å bringe næringsstoffer og oksygen ut til alle kroppens vev og celler. Uten slik tilførsel vil ikke cellene kunne leve. Blodet transporterer også avfallsstoffer vekk fra vevet, og det bidrar til å opprettholde kroppstemperaturen. For å klare disse livsviktige oppgavene må blodet sirkulere kontinuerlig.
Det store og det lille kretsløp
Hjertepumpen
hjerte - innvendigHjertet er den kraften som driver blodet rundt i sirkulasjonssystemet. Jevnt og trutt pumper det blodet rundt i kroppen. Hjertet består egentlig av to pumper som jobber side om side. Pumpen på høyre side driver blodet til lungene hvor avfallsgasser som karbondioksid fjernes og oksygen tilføres. Friskt oksygenert blod returnerer til den venstre blodpumpen som driver blodet ut i resten av kroppen.
Arterier og arterioler
Blod pumpes vekk fra hjertet, enten det er til lungene eller til resten av kroppen, gjennom blodårer vi betegner arterier. Disse blodårene forgrener seg til stadig mindre blodårer, arterioler, som igjen forgrener seg og blir stadig mindre inntil de blir til kapillærer.
Kapillærer
Kapillærer er de minste blodårene i kroppen, og de har en meget tynn vegg. Når blodet passerer gjennom kapillærene i alle kroppens vev, leverer blodet fra seg næringsstoffer og oksygen og tar opp avfallsstoffer.
Venuler og vener
Fra kapillærene flyter blodet inn i stadig større blodårer igjen, først som venuler så som vener. Venene transporterer blodet gjennom leveren, som fjerner avfallsstoffer, og tilbake til hjertet hvor hjertesyklus starter på nytt.
Hjertesykdommer
Koronarsykdom
Sykdommer i hjertet og sirkulasjonen er mange og varierte. Blant de hyppigste finner vi koronarsykdom, som skyldes åreforkalkning (aterosklerose) på innsiden av hjertets arterier. Arteriene blir med tiden trangere og makter ikke å tilføre hjertemuskelen nok næring og surstoff. Dette vil først merkes under fysiske anstrengelser da underskudd på blod til hjertemuskelen forårsaker brystsmerter. Når en slik arterie tettes helt igjen, dør den delen av hjertet som er avhengig av blodtilførsel fra denne arterien - det oppstår et hjerteinfarkt. Den samme mekanismen kan blant annet føre til hjerneslag i hjernen eller sirkulasjonsproblemer i bena.
Arytmier
Hjerteslagene er normalt regelmessige. Hvert hjerteslag utløses av et elektrisk signal som starter i hjertets høyre forkammer og som følger hjertets elektriske ledningssystem over til venstre forkammer og venstre og høyre hjertekammer. Dette signalet får hjertet til å trekke seg sammen på en bestemt måte: Først forkamrene som tømmer blodet inn i hjertekamrene, og så hjertekamrene som skyver blodet ut i kroppen (venstre hjertekammer) og til lungene (høyre hjertekammer). Av og til oppstår skader på det elektriske ledningssystemet. Da kan hjertet slå uregelmessig (arytmi) og det arbeider mindre effektivt.
Klaffesykdom
Hjertet har enveis-klaffer for å sikre at blodet flyter i én retning. Hvis klaffene ikke åpner eller lukker seg skikkelig, har duen klaffesykdom. Slike sykdommer kan på sikt slite ut hjertet, og du får hjertesvikt.