NHI.no
Annonse
Informasjon

Hjertebank og urolig hjerte

Normalt legger du ikke merke til at hjertet slår. Hjertebank oppleves som ubehagelig fordi du da blir oppmerksom på din egen hjerteaktivitet, ved for eksempel for høy hvilepuls og ekstraslag.

Hjertebank er vanlig og forårsakes sjelden av en alvorlig sykdom.

Sist oppdatert:

2. juli 2020

Hva er hjertebank og urolig hjerte?

Mange søker lege på grunn av hjertebank og frykter at en hjertesykdom kan være årsaken til dette. Hjertebank er imidlertid vanlig og forårsakes sjelden av en alvorlig sykdom.

Annonse

En studie publisert i 2012 basert på funn fra Tromsøundersøkelsen, viser at hyppig opplevelse av hjertebank sannsynligvis øker risikoen for å få en bestemt type rytmeforstyrrelser (atrieflimmer) senere i livet.

Her finner du en mer utførlig artikkel om dette temaet.

Årsaker til hjertebank og urolig hjerte

Flere tilstander kan forårsake hjertebank:

  • Når du er engstelig eller stresset, frigjøres hormonet adrenalin til blodbanen. Dette gjør at hjertet banker raskere og hardere. Hjertebank følger derfor ofte med angstanfall og stressende situasjoner. Dette er den vanligste årsaken til hjertebank.
  • Ekstraslag. Hjertet kan ta noen ekstraslag uten at det er uttrykk for en hjertesykdom. Slike ekstraslag er gjerne mest merkbare når du skal slappe av etter fysiske eller psykiske belastninger.
  • Rytmeforstyrrelser i hjertet er noen ganger årsaken til hjertebank.
  • Høyt stoffskifte kan gi hjertebank. Når stoffskiftet stiger, må hjertet pumpe mer for å forsyne kroppen med tilstrekkelig oksygen og næring.
  • Hvis du er blodfattig, må kroppen pumpe mer blod for å sikre kroppens forsyning med oksygen, og dette kan gi hjertebank.
  • Alkohol, tobakk, kaffe, narkotika, enkelte blodtrykksmedisiner, digitalis (hjertemedisin) og astmamedisin kan også gi hjertebank.

Sannsynligheten for at det foreligger en hjertesykdom, øker dersom hjertebanken ledsages av brystsmerter, tungpusthet, svimmelhet eller besvimelse.

Hjertebank, diagnostikk

En enkel undersøkelse av blodtrykk og hjerte vil kunne avsløre de fleste hjertesykdommer som kan være aktuelle. Det tas også blodprøver for å kontrollere stoffskifte og blodprosent.

EKG vil kunne avsløre tegn til hjertesykdom eller forstyrrelser i hjerterytmen. Ved sterk mistanke om rytmeforstyrrelser må du en sjelden gang registrere EKG over ett eller flere døgn (Holtermonitorering, 24h EKG) for å fange opp eventuelle rytmeforstyrrelser. EKG blir da registrert på en liten båndopptaker som du bærer på deg.

Hjertebank, behandling

Normalt hjerte sett forfraNormalt hjerte sett forfra

Behandlingen vil avhenge av hva som forårsaker hjertebanken, og i de fleste tilfellene finner ikke legene noen sykdom i hjertet.

I mange situasjoner vil en bekreftelse på at hjertet er friskt, og en forklaring på årsaken til hjertebanken, være tilstrekkelig til at plagene avtar eller blir borte.

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Hjertebank og urolig hjerte . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Abbott AV. Diagnostic approach to palpitations. Am Fam Physician 2005; 71: 743-50. PubMed
  2. Cooper JM. Cardiology patient page. Palpitations. Circulation 2005; 112: e299-e301.
  3. Barsky AJ. Palpitations, arrhythmias, and awareness of cardiac activity. Ann Intern Med 2001; 134: 832-7. Annals of Internal Medicine
  4. Pickett C, Zimetbaum PJ. Assessment of palpitations. BMJ Best Practice, last updated June 2018. bestpractice.bmj.com
  5. Nyrnes A, Mathiesen EB, Njølstad I, Wilsgaard T, Løchen ML. Palpitations are predictive of future atrial fibrillation. An 11-year follow-up of 22,815 men and women: the Tromso Study. Eur J Prev Cardiol 2012. doi:10.1177/2047487312446562 DOI
  6. Thavendiranathan P, et al. Does this patient with palpitations have a cardiac arrhythmia? JAMA 2009; 302: 2135-43. Journal of the American Medical Association
  7. Delacrétaz E. Clinical practice. Supraventricular tachycardia. N Engl J Med 2006; 354: 1039-51. New England Journal of Medicine
  8. Han Y, et al. Cardiovascular magnetic resonance characterization of mitral valve prolapse. JACC Cardiovasc Imaging 2008; 1: 294-303. PubMed
  9. Jeejeebhoy FM, Dorian P, Newman DM. Panic disorder and the heart: a cardiology perspective. J Psychosom Res 2000; 48: 393-403. PubMed
  10. Wexler RK, Pleister A, Raman S. Outpatient approach to palpitations. Am Fam Physician 2011; 84: 63-9. American Family Physician
  11. Giada F, Gulizia M, Francese M, et al. Recurrent unexplained palpitations (RUP) study comparison of implantable loop recorder versus conventional diagnostic strategy. J Am Coll Cardiol 2007; 49: 1951-6. PubMed
  12. Hellebust Haaland H, Holm Morstøl T, Vegsundvåg J, Hole T. Diagnostisk atriestimulering via oesophagus. Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123: 2577-9. PubMed
Annonse
Annonse