Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Kyllinger høner

Blodforgiftning (sepsis)

Salmonellasmitte fra småfugl

Vil du vite mer

Salmonellose

NHI.no

En salmonellainfeksjon er en betennelse, en infeksjon, i tynntarmen forårsaket av salmonellabakterier. Infeksjonen kalles også en salmonellose. Det finnes over 2500 ulike undertyper (serotyper) av arten 

. Alt etter forløpet kan salmonellainfeksjoner inndeles i tre hovedtyper:

Akutt enterokolitt, det vil si betennelse i tynntarm og tykktarm, er den dominerende tilstanden. Denne infeksjonen fører til plutselig diaré, hodepine, magesmerter og feber.

, er mest beryktet, men tilstanden forekommer svært sjelden i Norge.

 med redusert allmenntilstand, frysninger/skjelvinger og svettetokter.

Salmonella er en av de vanligste årsakene til smittsom magetarminfeksjon. Totalt ble det i 2018 meldt 961 tilfeller. Av disse var 584 smittet i utlandet. 

I perioden 2011-2018 ble 49% av de utenlandssmittede smittet i andre europeiske land og 31% ble smittet i Asia. Vanligste smitteland i denne perioden var Tyrkia (1010 tilfeller), Thailand (927), Spania (711).

Salmonellose forekommer hyppigst om sommeren, hovedsakelig på grunn av økt reiseaktivitet i denne perioden. Forekomsten er størst i august måned for både innen- og utenlandssmittede.

Årlig meldes det om 30-40 tilfeller av diarésykdom hos personer som er blitt smittet av en variant av bakterien 

 som tidligere er påvist hos fugl. Diarésykdommen går i de fleste tilfeller over av seg selv. Den vanligste smittemåten for denne varianten er kontakt med ville fugler og pinnsvin eller deres avføring, samt å spise infisert snø, sand eller jord eller bruk av ikke-desinfisert drikkevann (se 

Hva er salmonellainfeksjon?

Bakterien fører til en betennelsesreaksjon i tynntarmen. Dette gir redusert opptak av vann og næringsstoffer i tarmen, flytende føde passerer bare gjennom tarmen, og det fører til diaré og magesmerter. Feberen skyldes signalstoffer som kroppen skiller ut som reaksjon på infeksjonen. Hodepinen kan skyldes uttørring eller stoffer som dannes i kroppen. Blodforgiftning oppstår hvis bakterier kommer over i blodbanen. Dette fører ofte til høy feber.

Smitten skjer vanligvis fra matvarer. Som oftest er kjøttprodukter årsaken, men smitte forekommer også fra salater og melkeprodukter. Bakterien kan også overføres fra mennesker og dyr, men smitte mennesker i mellom er ikke vanlig.

Bakterien trenger å formere seg i næringsmidler for oppnå tilstrekkelig dose for å kunne utløse infeksjon. Den vokser i lettbedervelige varer som lagres uten tilstrekkelig kjøling. Salmonellabakterien vokser ikke - eller bare i ubetydelig grad - ved kjøleskapstemperatur, og den dør ved varmebehandling som f.eks. koking og pasteurisering. Bakterien kan overleve i lang tid i tørre matvarer som krydder og tørrmelk, og i miljøet.

Hvorfor blir vi syke?

Smitten overføres vanligvis gjennom forurenset (kontaminert) mat eller matprodukter, mest vanlig er kjøttprodukter – særlig svine- og fjørfekjøtt – men også egg, eggprodukter, melk, skalldyr, forurensede grønnsaker og krydder. Smitteoverføring gjennom ikke-desinfisert drikkevann kan forekomme. Kontaktsmitte fra person til person gjennom fekal-oral smitte eller fra husdyr inkludert kjæledyr (hund, katt, fugler og reptiler) og ville dyr (fugler, pinnsvin) til mennesker kan forekomme. Smitte fra smågnagere via drikkevann fra forurenset overflatevann eller usikrede brønner er mulig.

Salmonellainfeksjoner (unntatt infeksjon med 

) gir vanligvis bare en kortvarig bærertilstand over noen uker. Som bærer av 

 kan du overføre smitten til andre. Hos noen få vil bærertilstanden kunne vare utover 3 måneder, men det er ytterst sjelden at den varer utover 1 år. Hos spedbarn og småbarn vil bæretilstanden oftere vare lengre enn hos voksne. Antibiotikabehandling ser ut til å kunne forlenge bærertilstanden.

Ved salmonellainfeksjon er inkubasjonstiden 6-72 timer, vanligvis ca. 48 timer.

De fleste tilfellene av salmonellose i Norge skyldes smitte ved opphold i utlandet (ca. 70 prosent av tilfellene), med unntak av 

 der om lag halvparten av tilfellene smittes i Norge. Også innenlandske enkelttilfeller og utbrudd kan skyldes importerte næringsmidler.

Smitte

Hos pasienter med mistenkt salmonellainfeksjon gjør man bakteriedyrkning av en avføringsprøve for å påvise salmonellabakterien. Man kan også ta bakterieprøver fra matvarer som antas å være smittekilde.

Diagnosen

Målet med behandlingen er å unngå alvorlig uttørring samt å hindre smittespredning ved god håndhygiene. Vanligvis gis ingen antibiotikabehandling. Tilstanden er som regel selvbegrensende. Antibiotika kan i unntakstilfeller være aktuelt ved kraftig infeksjon, blodforgiftning, hos immunsvekkede, hos barn under 2 måneder og hos eldre syke - slik behandling foregår da vanligvis i sykehus. Bruk av antibiotika kan forlenge symptomene og bærertilstand ved å påvirke tarmfloraen. Antibiotika kan dessuten øke faren for utvikling av motstandsdyktige (resistente) bakterier.

Personer som jobber med mat, blir sykemeldt.

Behandling

Egenbehandling

Forebyggende tiltak

Det tar vanligvis ca 2 døgn fra du blir smittet til symptomene kommer. Varigheten av sykdommen kan variere, og dersom sykdommen trekker ut, bør du vurdere årsaken til dette. Ca 10 prosent av pasientene er smittsomme bærere etter 2 måneder, men svært få av disse blir kroniske smittebærere.

Det tas kontrollprøve ca en uke etter at symptomene er blitt borte. Hos personer som jobber med mat, anbefales 2 salmonellafrie prøver før man blir friskmeldt.

Gjennomgått infeksjon gir ingen varig immunitet.

Prognose

Smittevernveilederen. Salmonellose - veileder for helsepersonell. Folkehelseinstituttet, sist oppdatert 17.04.2019. 

Folkehelseinstituttet. Salmonellasmitte fra småfugl. 09.02.2007. 

--&gt; https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/antibiotika-i-primaerhelsetjenesten/mage-tarm-infeksjoner

Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten. Akutt gastroenteritt. Helsedirektoratet, sist oppdatert 16. november 2021. 

--&gt; https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/antibiotika-i-sykehus/abdomen#gastroenteritt

Nasjonal faglig retningslinje for bruk av antibiotika i sykehus. Gastroenteritt. Helsedirektoratet 08. januar 2018. 

Onwuezobe IA, Oshun PO, Odigwe CC. Antimicrobials for treating symptomatic non-typhoidal Salmonella infection. Cochrane Database of Systematic Reviews 2012, Issue 11. Art. No.: CD001167. DOI: 10.1002/14651858.CD001167.pub2. 

Anwar E, Goldberg E, Fraser A, Acosta CJ, Paul M, Leibovici L. Vaccines for preventing typhoid fever. Cochrane Database of Systematic Reviews 2014, Issue 1. Art. No.: CD001261. DOI: 10.1002/14651858.CD001261.pub3 