NHI.no
Annonse
Informasjon

Hukommelsessvikt

Hukommelsessvikt opptrer ofte tidlig i utviklingen av en demenstilstand, men langt fra alle tilfeller av hukommelsessvikt skyldes en begynnende demens.

Hukommelsessvikt er vanligst i høy alder som følge av demens, men også stress eller mangel på søvn og hvile kan føre til at man føler at hukommelsen er svekket.

Sist oppdatert:

30. juli 2019

Hva er hukommelsessvikt?

Hukommelsessvikt er redusert evne til å bruke erfaringer eller gjenkalle tidligere opplevelser i en slik grad at det går utover normal funksjonsevne. Hukommelse er en forutsetning for å forstå verden omkring oss, og gjenkjennelse er en grunnleggende forutsetning for trygghetsfølelsen. Hukommelsessvikt utvikler seg oftest over lang tid.

Annonse

Se også Hukommesessvikt, veiviser.

Forekomst av hukommelsessvikt

Sviktende hukommelse er vanligst i høy alder som følge av demens. Omtrent en av tre over 65 år klager over hukommelsesvansker, men bare 10-15 prosent av disse tar det opp med legen. Opplevelse av, eller følelse av svekket hukommelse, er dessuten vanlig ved depresjon og enkelte angstlidelser uavhengig av demens eller alder.

Det er også svært vanlig et personer som er slitne eller overarbeidet, som mangler søvn eller hvile, føler at hukommelsen er svekket. I slike situasjoner er årsaken oftest at en er for sliten til å konsentrere seg tilstrekkelig om det en ser eller leser, og på den måten heller ikke husker det en har lest. Dette er ikke uttrykk for skade i hjernen, og er en forbigående tilstand.

Diagnostikk av hukommelsessvikt

Hukommelsessvikt opptrer ofte tidlig i utviklingen av en demenstilstand. Dersom det ved testing påvises betydelig svekket hukommelse, er det et tegn på forstyrrelse av sentralnervesystemet. Hensikten med videre utredning er å avdekke hva slags tilstand det dreier seg om. Dette er av betydning for å kunne iverksette behandling der dette er mulig, og for å kunne gi råd og veiledning om det videre forløpet.

Hos yngre personer ses svekket hukommelse i forbindelse med sykdommer i sentralnervesystemet

Vanlige årsaker til hukommelsessvikt

  • Senil demens
  • Depresjon
  • Hodeskader
  • Alkoholskader
  • Utløst av medikamenter, spesielt medikamenter som virker sløvende (eks. sovemedisiner)
  • Svekket allmenntilstand på grunn av kronisk sykdom, for eksempel kronisk hjerte- eller lungesykdom

Sjeldnere årsaker til hukommelsessvikt

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Hukommelsessvikt . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Karlawish JH, Clark CM. Diagnostic evaluation of elderly patients with mild memory problems. Ann Intern Med. 2003;138:411-419. PubMed
  2. Wilson RS, Boyle PA, Yu L, et al. Temporal course and pathologic basis of unawareness of memory loss in dementia. Neurology. Published online before print August 26, 2015 . doi:http:/​/​dx.​doi.​org/​10.​1212/​WNL.​0000000000001935
  3. Creavin ST, Wisniewski S, Noel-Storr AH, et al. Mini-Mental State Examination (MMSE) for the detection of dementia in clinically unevaluated people aged 65 and over in community and primary care populations. Cochrane Database Syst Rev. 2016 Jan 13;(1):CD011145. Cochrane (DOI)
  4. Ekdahl AW, Ekerstad N, Alfredsson J et al. Skörhetsbegreppet viktigt för att förstå den äldre patientens behov.Lakartidningen.se 2020-05-11. lakartidningen.se
  5. Tampi R. Assessment of memory deficit. BMJ Best Practice, last updated June 2018. bestpractice.bmj.com
  6. Knopman DS, DeKosky ST, Cummings JL, et al. Practice parameter: diagnosis of dementia (an evidence-based review). Report of the Quality Standards Subcommittee of the American Academy of Neurology. Neurology. 2001;56:1143-1153. PubMed
  7. National Institute for Health and Care Excellence. Head injury: triage, assessment, investigation and early management of head injury in children, young people and adults. January 2014.
  8. Goto H, Ishii K, Uemura T, et al. Differential diagnosis of dementia with Lewy Bodies and Alzheimer Disease using combined MR imaging and brain perfusion single-photon emission tomography. AJNR Am J Neuroradiol. 2010;31:720-725. PubMed
Annonse
Annonse