Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Hjerteundersøkelse

Medfødt hjertefeil

Hypertensjon, oversikt

Reaktiv artritt

Leddgikt, oversikt

Bekhterev, oversikt

Saltfattig kost

Antibiotika

Endokarditt profylakse

Vil du vite mer

Aortainsuffisiens

Klaffesykdom

Hjerte/kar

NHI.no

[imported]

Aorta er hovedpulsåren i kroppen. Den leder blodstrømmen ut fra hjertet og ut i det store kretsløpet. Når hjertet trekker seg sammen, pumpes det blod ut i aorta. Når hjertet har trukket seg helt sammen, stenges forbindelsen mellom aorta og hjertet ved at den såkalte aortaklaffen lukker seg. Dette hindrer at blodet strømmer tilbake til hjertet i hjertets hvilefase. Klaffen fungerer altså som en enveisventil. Hvis denne klaffen ikke lukker slik den skal, blir det lekkasje av blod tilbake til hjertet fra aorta. Det er dette som kalles aortainsuffisiens (insuffisient = utilstrekkelig), eller aortaklaffinsuffisiens.

Hva er aortainsuffisiens?

Den hyppigste årsaken til sviktende klaffefunksjonen er forkalkninger på grunn av høy alder. Aortaklaffen består normalt av 3 blader. Medfødt 2-bladet klaff (bikuspid klaff) øker sjansen for å få aortainsuffisiens. Noen bindevevssykdommer som f. eks. Marfans syndrom er forbundet med økt risiko. Det samme gjelder noen revmatiske sykdommer som 

. Klaffene kan også skades ved betennelse i hjertets innerste lag (

Årsaker

Følgene av aortainsuffisiens er et hjerte som etter hvert kan få mindre yteevne. På grunn av lekkasjen tilbake til hjertet må hjertet pumpe en del av blodet om igjen for å få det ut i kroppen. For å klare dette skjer det oftest en utvidelse av venstre hjertekammer. Over tid kan den økte belastningen på hjertet føre til at hjertets pumpeevne svekkes med utvikling av såkalt hjertesvikt.

Følger av aortainsuffisiens

Man kan gå mange år med aortainsuffisiens uten å ha merkbare symptomer. Hjertet har stor evne til å tilpasse seg klaffefeil og kompensere slik at man ikke opplever plager. De første symptomene er som regel at pusten blir tyngre, først og fremst ved anstrengelse. Dette fører også til at man føler seg mer sliten. Kroppens oksygenbehov øker ved anstrengelse, og hjertet kan da få problemer med å pumpe nok blod. Hjertebank, det vil si en ubehagelig følelse av at hjertet banker ekstra kraftig, er et annet vanlig symptom. Brystsmerter (

) kan også oppstå hvis blodforsyningen til selve hjertet blir for liten.

Lekkasjen av blod tilbake til hjertet gir en karakteristisk suselyd som legen kan høre ved å lytte med stetoskopet. Hvis legen hører en slik lyd, vil du bli henvist videre til hjertespesialist. Hjertespesialisten vil da utføre en ultralydundersøkelse av hjertet og kan etter dette stille diagnosen med nær 100 prosent sikkerhet. Ultralydundersøkelse er en helt ufarlig og smertefri undersøkelse. Legen plasserer ultralydsender/-mottakeren ("proben") utenpå brystkassen din og kan dermed se blodstrømmen i hjertet på en dataskjerm.

Diagnosen

Hvis hjertemuskelen må arbeide med økt belastning over lang tid, vil den kunne vokse og bli større, på samme måte som musklene ellers i kroppen vokser når man trener med vekter. Til å begynne med gir dette bedre pumpeevne, men ved stadig økende lekkasje kan belastningen bli for stor. Dersom det er tegn til at hjertets pumpefunksjon avtar, er det på tide å bytte ut den skadde klaffen, eventuelt å gjøre en kirurgisk reparasjon av den gamle.

Du kan selv hjelpe til med å minske belastningen på hjertet ditt ved å unngå overdrevent 

, samt å unngå stress og større fysiske anstrengelser når hjertet har begynt å vise tegn til sviktende funksjon.

Den eneste behandlingen som kan helbrede tilstanden, er en operasjon hvor det settes inn en ny ventil, eventuelt foretas en reparasjon av den skadde klaffen. 

Pasienter som får satt inn mekanisk ventil (ikke biologisk materiale) må bruke blodfortynnende medisiner resten av livet for å forebygge blodpropper.

Når man har kunstig klaff/ventil, er det en liten økning av risiko for å få infeksjon i klaffen, såkalt 

. Den kunstige klaffen gjør at bakterier får bedre "fotfeste". Derfor må det tas forholdsregler ved noen inngrep som medfører økt mengde bakterier i blodet. Dette løses ved at det gis 

 som forebyggende behandling før operasjoner i tannkjøtt eller munnhule.

De senere årene er det blitt vanligere å utføre skiftet av aortaklaffen ved å føre et kateter inn til hjerteklaffen, særlig blant eldre personer med andre tilleggssykdommer. Den nye klaffen føres inn til hjertet i en sammenpresset form via pulsåren i låret. Når den nye klaffen står riktig på plass, festes den og foldes ut. Inngrepet kan utføres på bankende hjerte, uten bruk av hjerte-lunge-maskin.

Behandling

De fleste lever mange år med denne tilstanden uten å merke noe som helst. Når symptomene melder seg, er det helt avgjørende å starte behandling på et tidlig tidspunkt. Klarer man det, kan man forhindre at hjertet blir utvidet og forstørret. Prognosen er god ved innsetting av ny klaff dersom hjertemuskelen ikke er svekket før operasjonen.

Hvordan er fremtidsutsiktene?

--&gt; http://dx.doi.org/10.1093/eurheartj/ehab395

Vahanian A, Beyersdorf F, Praz F, et al. 2021 ESC/EACTS Guidelines for the management of valvular heart disease: Developed by the Task Force for the management of valvular heart disease of the European Society of Cardiology (ESC) and the European Association for Cardio-Thoracic Surgery (EACTS). Eur Heart J 2021. doi:10.1093/eurheartj/ehab395 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=33276838[uid]

Alharbi AA, Khan MZ, Osman M, et al. Transcatheter aortic valve replacement vs surgical replacement in patients with pure aortic insufficiency. Mayo Clin Proc 2020. PMID: 33276838 

Evangelista A, Tornos P, Sambola A, Permanyer-Miralda G, Soler-Soler J. Long-term vasodilator therapy in patients with severe aortic regurgitation. N Engl J Med 2005; 353: 1342-9. 

--&gt; http://www.uptodate.com/online/content/search.do?search=Antithrombotic therapy for surgical prosthetic heart valves and surgical valve repair: Indications

Gaasch WH, Konkle BA. Antithrombotic therapy for surgical prosthetic heart valves and surgical valve repair: Indications. UpToDate, last updated Dec 04, 2020. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=JAMA [ta]+AND+300[vol]+AND+1317[page]

Tzemos N, Therrien J, Yip J, et al. Outcomes in adults with bicuspid aortic valves. JAMA 2008; 300: 1317-25. 