Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

måle blodtrykk

Hypertensjon, årsaker

Hypertensjon, utredning

Hypertensjon, egenbehandling

Hypertensjon, behandling

Hypertensjon, komplikasjoner

Hypertensjon, akutt (malign)

Hypertensjon, øyeskader

Blodtrykket

Grønn resept - til deg som har høyt blodtrykk

Hypertensjon, livsstilsendringer

Hjerneslag

Hjerteinfarkt, oversikt

Svimmelhet

Hodepine, veiviser

Høyt kolesterol (hyperlipidemi)

Type 1-diabetes

Type 2-diabetes, oversikt

Overvekt, hva er det

Hjertesvikt, kronisk

Kronisk nyresvikt

Betablokkere

Vanndrivende

ACE-hemmere

Vil du vite mer

Hypertensjon, oversikt

Høyt blodtrykk (Hypertensjon)

Hjerte/kar

NHI.no

Høyt blodtrykk (hypertensjon) betyr at trykket i kroppens pulsårer er høyere enn det som defineres som normalt. Høyt blodtrykk regnes ikke som en sykdom i seg selv, men er en belastende faktor for hjertet, og medfører en risiko på lang sikt for utvikling av blant annet 

Blodtrykk angis med to tall atskilt av en skråstrek. Overtrykket er trykket i pulsårene (arteriene og arteriolene) når hjertet trekker seg sammen - det systoliske trykket. Undertrykket er trykket i pulsårene mellom hjerteslagene - det diastoliske trykket. Et blodtrykk på 150/90 betyr altså at trykket er 150 på det høyeste, og 90 på det laveste. Blodtrykket måles i millimeter kvikksølv (mmHg).

Høyt blodtrykk gir vanligvis ingen symptomer. Ved betydelig forhøyet trykk, noe som er sjeldent, kan man imidlertid oppleve 

Forhøyet blodtrykk er en svært vanlig tilstand. Flere hundretusener personer behandles med blodtrykksenkende medisiner i Norge.

Hva er høyt blodtrykk?

Hva som er normalt blodtrykk, varierer med alder og tilstedeværelse av andre risikofaktorer. Det normale blodtrykket stiger noe med alderen. Forhøyet blodtrykk starter ved 140/90 mmHg.

Forenklet kan vi si at det foreligger et for høyt blodtrykk når overtrykket (systolisk trykk) er over 140 og/eller når undertrykket (diastoliske trykk) er over 90. Men det behøver ikke å bety at du skal behandles med medisiner for å få ned blodtrykket. Betydningen av et forhøyet trykk avhenger av hvor mange andre 

Kjønn - menn har høyere risiko enn kvinner

Jo flere risikofaktorer du har, jo viktigere er det å få senket et lett eller moderat forhøyet blodtrykk. Motsatt, hvis du ikke har andre risikofaktorer, aksepteres et noe høyere blodtrykk.

Dersom du har et blodtrykk høyere enn 160/100 mmHg, vil du vanligvis trenge medikamentell behandling i tillegg til livsstilsendringer, uavhengig av andre risikofaktorer. 

Summen av alle risikofaktorer omtales som totalrisiko, mer om det nedenfor.

Normalt versus for høyt blodtrykk

Årsakene til høyt blodtrykk er ikke sikkert kjent. Mer enn 90 prosent av alle som undersøkes for høyt blodtrykk, har ikke noen sikker påvisbar årsak.

Høyt blodtrykk antas å være resultatet av et samspill av mange faktorer. Arv er en medvirkende hos mange, og kostholdet har betydning. Mosjon og fysisk aktivitet ser ut til å motvirke høyt trykk, mens overvekt og stress gir en økning. Enkelte nyre- og hormonsykdommer kan også gi blodtrykkstigning.

Høyt blodtrykk, årsak

Blodtrykket varierer fra dag til dag og fra minutt til minutt. For å stille en sikker diagnose kreves det derfor at blodtrykket holder seg forhøyet ved gjentatte målinger over uker og måneder. Hvis blodtrykket kun er moderat forhøyet, anbefales det å observere blodtrykket i 3-6 måneder, med gjentatte målinger, før man tar stilling til om blodtrykket skal behandles med medisiner.

Som ledd i utredningen tas det blodprøver for å måle kolesterol, sjekke blodsukker og utelukke eventuell nyresykdom eller stoffskiftesykdom. En EKG-undersøkelse viser om hjertet har blitt overbelastet på grunn av det høye trykket. Ved tvil om diagnosen brukes også registrering av blodtrykket gjennom hele eller deler av døgnet (16-24-timers blodtrykk), eller du foretar hjemmemålinger av blodtrykket selv.

Høyt blodtrykk, diagnostikk

Totalrisiko

Hensikten med å behandle høyt blodtrykk er å minske risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdom. Effekten av behandlingen er størst når det gjelder forebygging av hjerneslag, i noe mindre grad reduseres også risikoen for angina og hjerteinfarkt. Egenbehandling er uansett viktig, og kan være tilstrekkelig når det er påvist et mildt forhøyet blodtrykk (systolisk 140 til 160 mmHg).

Høyt blodtrykk, behandling

Egenbehandling

Medikamentell behandling

Dersom høyt blodtrykk forblir ubehandlet i mange år, øker risikoen for hjerte- og karsykdom. Den totale risikoen for slik sykdom avhenger imidlertid av flere faktorer. Det er derfor viktig å se på andre ting enn kun blodtrykket.

Medisiner kan ikke erstatte en sunn livsstil! Vanligvis er blodtrykksbehandling livslang. Men det hender at en omlegging av livsstilen medfører så store forbedringer at blodtrykket kan reguleres uten medisiner.

Mange har problemer med å motivere seg til å ta medisiner i årevis for en "sykdom" de ikke merker noe til. Det er imidlertid en sterk anbefaling, basert på solid forskning, at medisinene brukes dersom blodtrykket er vesentlig forhøyet og livvstilstiltak alene ikke fører til målet. 