Vanndrivende medisiner
Vanndrivende medisiner, diuretika, øker utskillelsen av vann og salter gjennom nyrene, slik at urinproduksjonen blir større. Dermed reduseres væskemengden i kroppen og blodårene, og blodtrykket faller.
Sist oppdatert:
25. okt. 2021
Hvordan virker vanndrivende medisiner?
Vanndrivende medisiner (diuretika) øker utskillelsen av vann og salter gjennom nyrene, slik at urinproduksjonen blir større. Dermed reduseres væskemengden i kroppen og i blodårene, og blodtrykket faller. Stoffene har også en viss effekt på blodkarene, slik at de vider seg ut. Dermed senkes blodtrykket ytterligere. Belastningen på hjertet blir også mindre fordi det er mindre blodvæske som skal pumpes rundt i kroppen.
Det finnes flere typer vanndrivende midler. Vanligvis deles de inn i tre grupper: tiazider, loop-diuretika og kalium-sparende. Alle øker utskillelsen av vann og salter, men de er likevel litt forskjellige.
Tiazider (Esidrex®, Hydrochlorothiazide®, Hydromed®) er gode midler hos personer som har høyt blodtrykk og ingen tilleggsproblemer.
Loop-diuretika (Diural®, Furix®, Furosemid®, Lasix Retard® og Burinex®) har en mye kraftigere virkning enn tiazider. De brukes ved høyt blodtrykk og hjertesvikt.
Både tiazider og loop-diuretika kan tappe kroppen for enkelte salter. For å forhindre dette brukes ofte et kalium-sparende middel (Spirix®, Spironolactone®, Eplerenon®, Inspra®) i tillegg. Det finnes også medisiner som inneholder både tiazid og kalium-sparende middel i samme tablett (Centyl med kaliumklorid®).
Hvem har nytte av vanndrivende medisiner?
Vanndrivende medisiner er blant de viktigste legemidlene i behandlingen av høyt blodtrykk (hypertensjon) og hjertesvikt. Tiazider er ofte førstevalg i behandlingen av høyt blodtrykk. Vanndrivende medisiner brukes gjerne i kombinasjon med andre blodtrykks- og hjertemedisiner. Loop-diuretika har god effekt mot vannansamlinger og stuvning (ødemer) i kroppen.
Hvem bør ikke bruke vanndrivende medisiner?
Personer med svært dårlig nyre- eller leverfunksjon bør ikke bruke vanndrivende midler, spesielt ikke tiazider. Man er også forsiktig med bruken av tiazider ved diabetes fordi de kan bidra til økt blodsukker. Tilstander som gir forstyrrelser i kroppens saltbalanse, kan bli problematiske ved bruk av vanndrivende medisiner. Stoffene skal heller ikke brukes ved svangerskapsforgiftning (preeklampsi). Det advares også mot å bruke vanndrivende midler ved "hovenhet i kroppen", og de er ikke slankemidler.
En rekke andre legemidler kan påvirke eller bli påvirket av vanndrivende medisiner. Eksempler er enkelte smerte- og betennelsesdempende midler (NSAIDs), noen kolesterolsenkende stoffer og en rekke medisiner som brukes innen psykiatrien.
Hvilke bivirkninger kan vanndrivende medisiner gi?
Ettersom disse legemidlene gjør at kroppen skiller ut mer væske, er en naturlig konsekvens hyppigere vannlating. Alvorlige bivirkninger er sjeldne ved bruk av vanndrivende medisiner, men enkelte mindre problemer kan oppstå. Noen får forstyrrelser i kroppens saltbalanse, med mangel på natrium, kalium og magnesium. Dette kan i verste fall gi hjerterytmeforstyrrelser. Legemidlene kan forsterke problemene ved diabetes, og personer med normalt blodtrykk kan få svært lavt trykk og besvimelser. Enkelte kan få kvalme, forstoppelse eller diaré, og noen blir plaget med tretthet og impotens. Av og til kan vanndrivende midler forårsake podagra.
For å redusere risikoen for bivirkninger er det viktig å bruke medisinen riktig. Dette krever regelmessige legekontroller, blant annet med blodprøver. Særlig i begynnelsen av behandlingen er dette nødvendig. Det er også avgjørende at du tar riktig mengde medisin og bruker den akkurat slik som legen har bestemt. De fleste vanndrivende medisiner skal tas om morgenen.