Alkohol og hjerte- og karsykdom

Forebygger alkohol hjerte- og karsykdom?

De senere årene har det stadig kommet signaler fra medisinske forskere om at alkohol kan ha en forebyggende effekt mot hjerte- og karsykdom. Spesielt gjelder det sykdommer i koronararteriene (kransårene) - angina pectoris, hjerteinfarkt, plutselig hjertedød. Dessverre finnes ikke noe klart svar på om dette er sant.

Studiene som antyder at alkohol kan ha en forebyggende effekt, er alle såkalte observasjonsstudier. Det vil si man har fulgt en befolkning (populasjon) over mange år og sett hvordan det går med dem. Man deler befolkningen inn i grupper, f.eks. i forhold til deres alkoholvaner: De som ikke drikker, de som drikker lite, de som drikker moderat og de som drikker mye. Så ser man om det er noen forskjeller mellom gruppene når det gjelder å få hjerte- og karsykdom. Studiene viser et mønster som tyder på at de som har et moderat jevnt forbruk av alkohol (dvs. 1-3 alkoholenheter per dag - en liten flaske øl, et glass vin eller en drink), har lavere forekomst av hjerte- og karsykdom.

Dette er ikke noe bevis for at det er alkoholen som har æren for færre sykdomstilfeller. Kanskje er det slik at de som jevnlig nyter alkohol, allerede i utgangspunktet er friskere enn dem som drikker lite eller ingenting. Kanskje er det økt forekomst av andre risikofaktorer hos dem som ikke drikker. Kanskje er det andre gunstige faktorer knyttet til livsstilen hos dem som drikker jevnlig.

Vi mangler den typen studier (randomiserte, kontrollerte studier) som kan fortelle oss med større sikkerhet om det er alkoholen som er gunstig, eller om det er andre forhold.

Hva er det i alkoholen som kan være gunstig?

Det vet vi ikke sikkert. Muligens er det virkningen på kolesterolet. Alkohol gir mer av det "snille" kolesterolet (HDL-kolesterol) som beskytter mot koronarsykdom og mindre av det "dårlige" kolesterolet LDL-kolesterol. En annen forklaring er at alkohol virker "blodtynnende", det vil si at det minsker blodplatenes evne til å klumpe seg sammen og danne blodpropper. Antioksidanter som flavonoider eller reservatrol i f.eks. rødvin, tror man kan ha slike effekter på kolesterolet og blodplatene. Det foreligger også nyere teorier som antyder at alkoholen beskytter overflaten på innsiden av blodkarene (endotelet, der åreforkalkningen fester seg) og på den måten bremser utviklingen av hjerte- og karsykdom.

Alkoholen har også skadelige virkninger

Jo høyere alkoholforbruk, jo høyere risiko for skadelige effekter. Et kronisk alkoholforbruk kan over tid skade hjertemuskelen (myokard) slik at hjertet blir svakere (alkoholisk kardiomyopati). Høyt alkoholforbruk kan også fremkalle rytmeforstyrrelser i hjertet. Det oppstår gjerne i forbindelse med sterk fysisk aktivitet etter en rangel, og det kan utløse plutselig hjertedød. Man har også funnet økt risiko for hjerneblødning med økende alkoholforbruk, noe man tror skyldes en blodtrykkhevende virkning av alkohol. Motsatt har et moderat jevnt alkoholforbruk en beskyttende effekt mot hjerneslag som skyldes lokal blodpropp (trombose) i hjernen. Rådet til personer med forhøyt blodtrykk er å vise måtehold og utvise en viss forsiktighet i omgangen med alkohol.

Noen observasjoner kan tyde på at rødvin beskytter bedre mot hjertekarsykdom enn annen type alkohol, mens andre funn indikerer at det kanskje ikke er noen forskjell på effekten av rødvin, hvitvin, øl eller konsentrert alkohol.

Flere alkoholikere?

Hva ville skje dersom man begynte å anbefale ikke-drikkere å ta et glass vin om dagen? Erfaringer fra andre land viser at antall storforbrukere i en befolkning øker med 10 prosent hvis gjennomsnittsforbruket øker med 15 g per uke (tilsvarende én drink). Det ville gi flere dødsfall på grunn av alkoholisme enn man ville redde fra hjerte- og karsykdom.

Tiden er derfor ikke inne til å anbefale alkohol som forebyggende tiltak mot hjerte- og karsykdommer.