Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Halsbrann

Skjoldkjertelbetennelse (tyreoiditt)

Vil du vite mer

Skjoldkjertelbetennelse, subakutt

Skjoldkjertelsykdommer

Hormoner og næring

NHI.no

Skjoldkjertelen, tyreoidea

En subakutt skjoldkjertelbetennelse er en ganske raskt (subakutt) oppstått betennelse i skjoldkjertelen (tyreoidea). Denne kjertelen styrer kroppens stoffskifte gjennom å produsere og sende ut i blodomløpet hormonet tyroksin. Økt utskillelse av tyroksin påskynder forbrenningen og aktiviteten i alle organene, nedsatt mengde tyroksin bremser alle kroppsfunksjoner. På fagspråket bruket betegnelsen subakutt granulomatøs tyreoiditt om denne sykdommen. En annen betegnelse er de Quervains tyreoiditt. Det er en selvbegrensende betennelse (inflammasjon) i skjoldkjertelen som sannsynligvis skyldes en virusinfeksjon. Sykdommen forløper over tre faser:

I den første fasen er stoffskiftet forbigående økt, kjertelen skiller ut store mengder lagret tyroksin - det foreligger en hypertyreose eller tyreotoksikose.

Den andre fasen er preget av nedsatt stoffskifte. Da er lagrene med tyroksin tømt og på grunn av inflammasjonen er kjertelens produksjonskapasitet nedsatt. Det skilles ut for lite tyroksin, det foreligger en hypotyreose.

Etter en tid tar produksjonen av tyroksin seg opp igjen. Det skjer en normalisering av skjoldkjertelens aktivitet og stoffskiftet blir normalt igjen hos ca. 90%.

Subakutt tyreoiditt er ganske vanlig og forekommer hyppigst blant unge og middelaldrende kvinner. I følge amerikanske beregninger er det cirka fem tilfeller per 100.000 mennesker per år. Sykdommen forekommer 3,5 ganger så hyppig blant kvinner som menn.

Hva er subakutt skjoldkjertelbetennelse?

Sykdommen er sannsynligvis virusbetinget, men forskerne har ikke klart å identifisere et bestemt virus som årsak. Mange ulike virus synes å kunne utløse sykdommen. Virusinfeksjonen utløser en betennelse i kjertelen som som varer fra noen uker til mange måneder.

Årsaker

Sykdommen oppstår gjerne etter en øvre luftveisinfeksjon, hyppigst om sommeren eller høsten. Hos noen gir sykdommen lette forbigående symptomer som kan vare fra en til flere uker. Mer typisk er imidlertid et forløp med plagsomme symptomer som slapphet, feber, muskelsmerter og smerter på forsiden av halsen der skjoldkjertelen befinner seg. 

I den første fasen med høyt stoffskifte kan den syke merke hjertebank, skjelvinger, hetetoker og skjelvinger.

I andre fase, med lavt stoffskifte går alt tregt, fryser lett, blir raskt sliten, alt går på lavgir. Denne andrefasen kan hos enkelte vare i fire til seks måneder.

Funksjonen i skjoldkjertelen normaliserer seg spontant hos de aller fleste i løpet av seks til tolv måneder. Bare cirka ti prosent opplever et varig lavt stoffskifte. Tilbakefall forekommer, men er sjelden. 

Diagnosen kan stilles ut fra den typiske sykehistorien med en startfase med influensalignende plager, og en smertefull og øm skjoldkjertel. Blodprøver viser som regel forhøyet blodsenkning og CRP. I tidlig fase måles forhøyet tyroksin og senket TSH (det hormonet som stimulerer skjoldkjertelen til produksjon). I andrefasen blir det motsatt, tyroksin blir da lav og TSH høy. Det er sjelden behov for ytterligere undersøkelser.

Diagnostikk

Målet med behandlingen er å lindre symptomene. De fleste har milde plager og behøver ikke medikamentell behandling. Ved behov for symptomlindring brukes smertestillende medisiner, eventuelt kortison, eventuelt en medisintype som roer ned hjertet (betablokker). Noen ganger kan det være nødvendig å behandle med tyroksin i den siste fasen av sykdommen hvor stoffskiftet er lavt.

Behandling

Sykdommen varer fra uker til måneder. I noen tilfeller kan tilstanden nå sitt maksimum etter tre til fire dager og være over på en uke. Mer typisk øker intensiteten av plagene over en til to uker, fortsetter så med en svingende intensitet i tre til seks uker, før normaliseringen starter.

Subakutte tyreoiditter helbredes av seg selv hos omtrent 90 prosent. Opptil ti prosent kan trenge permanent tyroksintilskudd som følge av varig lavt stoffskifte.

Prognose

Tyreoiditt, subakutt granulomatøs

Lee SL. Subacute granulomatous thyroiditis. BMJ BestPractice, last reviewed dec 2020. 

Sweeney LB, Stewart C, Gaitonde DY. Thyroiditis: An integrated approach. Am Fam Physician. 2014 Sep 15;90(6):389-396. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=J Clin Endocrinol Metab [ta]+AND+88[vol]+AND+2100[page]

Fatourechi V, Aniszewski JP, Fatourechi GZ, et al. Clinical features and outcome of subacute thyroiditis in an incidence cohort: Olmsted county, Minnesota, study. J Clin Endocrinol Metab 2003;88:2100-2105. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Endocrine[ta]+AND+37[vol]+AND+440[page]

Dimos G, Pappas G, Akritidis N. Subacute thyroiditis in the course of novel H1N1 influenza infection. Endocrine. 2010;37:440-441. 

Nishihara E, Ohye H, Amino N, et al. Clinical characteristics of 852 patients with subacute thyroiditis before treatment. Intern Med 2008;47:725-729. 

Bindra A, Braunstein GD. Thyroiditis. Am Fam Physician 2006;73:1769-1776. 

Farwell AP, Braverman LE. Inflammatory thyroid disorders. Otolaryngol Clin North Am 1996;4:541-556. 

Iitaka M, Momotani N, Ishii J, Ito K. Incidence of subacute thyroiditis recurrences after a prolonged latency: 24-year survey. J Clin Endocrinol Metab 1996;81:466-469. 

Pearce EN, Farwell AP, Braverman LE. Thyroiditis. N Engl J Med 2003; 348: 2646-55. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=J Ultrasound[ta]+AND+34[vol]+AND+689[page]

Pan FS, Wang W, Wang Y, et al. Sonographic features of thyroid nodules that may help distinguish clinically atypical subacute thyroiditis from thyroid malignancy. J Ultrasound. 2015;34:689-696. 

Bahn RS, Burch HB, Cooper DS, et al. Hyperthyroidism and other causes of thyrotoxicosis: management guidelines of the American Thyroid Association and American Association of Clinical Endocrinologists. Endocr Pract 2011;17:456-520. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=J Endocrinol Invest[ta]+AND+30[vol]+AND+631[page]

Benbassat CA, Olchovsky D, Tsvetov G, et al. Subacute thyroiditis: clinical characteristics and treatment outcome in fifty-six consecutive patients diagnosed between 1999 and 2005. J Endocrinol Invest. 2007;30:631-635. 