Fuglelopper

Mange rammes særlig om våren og i påskeferien, ettersom fugleloppene våkner til nytt liv når hyttene varmes opp etter en kald vinter.

Det er stor individuell variasjon med hensyn til hudreaksjonen på loppebitt. Noen får store merker og kraftig kløe over lengre tid, andre merker lite til dem. Hvis ikke årsaken til loppene fjernes, vil man bli bitt om og om igjen.

I de tilfeller hvor loppene er fanget og sendt inn for identifisering, har det oftest vært fugleloppa Ceratophyllus gallinae som har angrepet. Denne loppa er brunsvart, 2-3 mm lang og sammentrykt fra sidene slik at de seks beina synes å være festet på den ene siden av kroppen. Lopper mangler vinger. Tredje beinpar er kraftige hoppebein som gjør at loppene kan hoppe opptil 30 cm.

Fuglelopper finnes i fuglereir med tørt reirklima som i fuglekasser, under takstein, i ventiler i veggen, og er vanlig over hele landet i reir til mange fuglearter. Den kan også finnes i hønsehus (hønseloppe). Andre arter fuglelopper finnes i reir på bakken. Fugleloppa formerer seg om våren og har larver i reir med fugleunger. Den overvintrer som voksen loppe i en kokong i fuglereiret. Neste vår, fra mars til juni, kryper loppene ut mot inngangen til reiret og står klare til å ta spranget over på en fuglevert. Loppene hopper mot fugler, mennesker, katter og andre som forstyrrer reirplassen. Lopper som bommer på vertsdyret, vil havne på bakken under reiret, hvor de fortsetter å vente på et vertsdyr. Slike lopper vil angripe på beina. Katter får ofte lopper på seg og tar dem med inn i huset. Her kravler loppene av katten, og kan angripe husets andre beboere, også mennesker.

Lopper foretrekker å sitte tett tildekket når de skal spise. Bittene på mennesker finnes derfor spesielt i linninger der klær og sokker strammer, eksempelvis rundt midjen og anklene. Bittmerkene står vanligvis i grupper eller rekker. Ofte kan man se at bare enkeltpersoner i en familie blir bitt. Spesielt kvinner og barn kan være utsatt kanskje på grunn av at de har tynnere hud enn menn. I tillegg er det stor individuell variasjon med hensyn til selve hudreaksjonen på loppebitt. Noen får store merker og kraftig kløe over lengre tid, andre merker lite til bittene.

Tiltak for å bli kvitt fuglelopper

Det er mange situasjoner som kan føre til at en person får fuglelopper på seg, men en ting er alltid sikkert: loppene kommer fra et fuglereir. For å bli kvitt loppene, eller forhindre at de besøker huset, må fjorårets fuglereir oppspores og fjernes.

• Bruk et egnet insektmiddel mot lopper på reirstedet før og etter fjerning, og på gulvet eller bakken under reiret.
• Sprøyting av værelser i hytte og hus har ingen hensikt. Fugleloppa tåler ikke oppvarmet innendørsklima i mer enn 1-2 uker. Den tørker inn og dør uten å kunne formere seg i bolighus. I uoppvarmede hytter derimot overlever den lengre.
• På hytteturer i påska tar folk ofte ikke av seg undertøyet når de legger seg. Loppene blir derfor med i senga og finnes ofte i soveposen. Det er tilstrekkelig å riste sengetøy og sovepose for fjerning av lopper i senga.
• Årets nye fuglereir fjernes helst to til tre uker etter at ungene er fløyet. Da er det minst lopper. Bruk regntøy slik at loppene preller av og ikke kryper inn i genseren, og ta reiret direkte i en plastpose.

Det er ikke kjent sykdomsoverføring med fuglelopper til mennesker her i landet.

Behandling av loppebitt

Bittene av lopper kan bli som røde ringer i huden rundt bittstedet. Utslettet går alltid over av seg selv, men kan i en periode forårsake plagsom kløe. Du bør forsøke å unngå å klø eller skrape på utslettet fordi dette kan føre til sårdannelse. 

Kløen kan lindres med å bruke reseptfri, allergidempende medisin noen få dager (for eksempel cetirizin). Eventuelt kan du smøre litt kortisonholdig salve eller krem på utslettene dersom kløen er plagsom.