HPV-vaksinen beskytter mot mer enn livmorhalskreft

HPV-vaksinen beskytter mot mer enn livmorhalskreft

• HPV er årsaken til nesten 100 prosent av alle tilfeller av livmorhalskreft
• Men også de fleste tilfeller av vaginalkreft, analkreft, peniskreft og vulvakreft tilskrives HPV-infeksjon
• Omtrent 70-80 prosent av alle kvinner (og menn) vil bli smittet av HPV en eller flere ganger i løpet av livet
• Effekten av HPV-vaksinen er foreløpig lovende

I Norge har vi et organisert masseundersøkelsesprogram mot livmorhalskreft. Alle kvinner i alderen 25-69 år innkalles til celleprøve hvert tredje år. Dette har halvert antallet tilfeller av livmorhalskreft. Likevel er det i underkant av 300 kvinner som utvikler denne typen kreft hvert år. HPV-vaksine vil årlig kunne forhindre at 150 kvinner blir rammet av denne sykdommen. Livmorhalskreft er den vanligste kreftformen hos kvinner under 35 år.

HPV-vaksinen beskytter imidlertid mot mer enn livmorhalskreft. Mens 1 av 100 norske kvinner utvikler livmorhalskreft i løpet av livet, er det 1 av 10 kvinner som får behandlingstrengende forstadier til livmorhalskreft. Behandling av slike forstadier gir økt risiko for senaborter og for tidlige fødsler. I tillegg er det 1 av 10 kvinner og menn som får kjønnsvorter (kondylomer).

HPV og andre krefttyper

Livmorhalskreft er bare en av flere typer kreft som skyldes HPV. Kreft i ytre kjønnsorganer hos både kvinner (vaginalkreft og vulvakreft) og menn (peniskreft), analkreft og noen typer øre/nese/hals-kreft er også forårsaket av HPV-infeksjon.

HPV er årsaken til nesten 100 prosent av alle tilfeller av livmorhalskreft, 90 prosent av alle tilfeller av vaginalkreft, 80 prosent av alle tilfeller av analkreft, 50 prosent av alle tilfeller av peniskreft, 40 prosent av alle tilfeller av vulvakreft og 24 prosent av alle tilfeller av øre/nese/hals-kreft.

HPV-vaksinen er derfor en vaksine som kan vise seg å redusere forekomsten av kjønnsvorter og flere typer kreft, både hos kvinner og menn. Selv om kvinner er dobbelt rammet ved at de får kjønnsvorter, celleforandringer og livmorhalskreft i tillegg til andre typer HPV-relatert kreft, har menn også et ansvar både for egen helse, men også for å unngå smitte av kvinner som ikke er vaksinert.

Smitterisiko

Omtrent 70-80 prosent av alle kvinner (og menn) vil bli smittet av HPV en eller flere ganger i løpet av livet. Alle seksuelt aktive kvinner som har mer enn én partner i løpet av livet, eller har en partner som har hatt én eller flere partnere tidligere, er i risikogruppen for HPV-smitte. Risiko for HPV-smitte er 10 prosent for hver ny partner. Kondom kan redusere risiko for smitte med 60-70 prosent, men HPV kan også smitte fra områder som ikke er dekket av kondomet.

Tid til kreftutvikling

Det tar vanligvis minst 10-15 år fra HPV-smitte til kreft utvikles. Det vil si at en 30 år gammel kvinne med kreft mest sannsynlig ble smittet da hun var 15-20 år gammel. HPV-vaksinen virker forebyggende og har ingen effekt på en pågående HPV-infeksjon. For å være sikker på at vaksinen blir gitt før HPV-smitte bør den helst gis før man blir seksuelt aktiv. Det er derfor vi i Norge har valgt å gi vaksinen gratis til 12 år gamle jenter. Samtidig vil også de fleste eldre jenter/kvinner ha nytte av vaksinen. Selv om vaksinen ikke har effekt på en pågående HPV-infeksjon, kan den beskytte mot senere HPV-smitte. Kvinner som blir behandlet for celleforandringer, har lavere risiko for nye celleforandringer dersom de får HPV-vaksine. I tillegg til aldersgruppen 12-26 år har vaksinen også dokumentert effekt hos 27-45 år gamle kvinner. De som ønsker å betale for vaksinen selv, kan oppsøke sin fastlege, gynekolog eller helsestasjon for ungdom.

Effekt av vaksinen

I Australia gir de gratis HPV-vaksine til kvinner opp til 26 år. Allerede ett år etter oppstart av vaksinasjon i Australia, sees en halvering av antall tilfeller av kjønnsvorter hos kvinner under 28 år. Effekten på livmorhalskreft og annen type HPV-relatert kreft vil komme senere.

Nær 1 million svenske og danske jenter ble fulgt et halvt år etter å ha fått HPV-vaksine. Forskerne fant ingen holdepunkter for økt risiko for autoimmune, nevrologiske eller blodpropp-sykdommer.