Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Genitalia interna

Celleforandringer

Celleforandringer i livmorhalsen, animasjon

Celleforandringer i livmorhalsen

HPV-test i det nasjonale screeningprogrammet mot livmorhalskreft

Informasjon og film om livmorhalsprøve på flere språk

Gynekologisk utredning

Livmorhalskreft

Vil du vite mer

Livmorhalsprøve

Kvinne

NHI.no

Prøvetaking fra livmorhalsen har vært brukt siden 50-tallet til å finne forstadier til 

 . Etter innføring av celleprøver har antallet krefttilfeller i livmorhalsen gått ned med 60 til 70 prosent.

Livmorhalsprøve innebærer at det skrapes av celler fra livmorhalsen med en prøvepinne/-børste, og disse cellene undersøkes for HPV/humant papilloma virus eller granskes i mikroskop av trenet laboratoriepersonell som ser etter celleforandringer. Livmorhalsprøven tas hos lege eller jordmor.

Primærscreening med HPV test innebærer at istedenfor å granske prøven for celleforandringer først, undersøkes prøven for humant papillomavirus/HPV først. Dersom risikovarianter av viruset blir påvist, undersøker laboratoriet prøven videre for å se om det finnes celleforandringer. Dersom det ikke påvises HPV, anbefales ny kontroll med livmorhalsprøve etter fem år.

Hva er livmorhalsprøve?

I livmorhalsen (cervix) finnes to celletyper, plateepitel og sylinderepitel. Plateepitelet er på utsiden av livmortappen (ektocervix), mens sylinderepitelet er på innsiden av livmortappen (endocervix). Overgangen mellom disse to celletypene er sårbar for infeksjon med humant papillomavirus (HPV), et virus som smitter ved seksuell kontakt. De fleste kvinner smittes av HPV i løpet av livet (70 til 80 prosent), men bare et fåtall utvikler kreftforstadier/celleforandringer, og enda færre utvikler livmorhalskreft.

De fleste tilfellene av forstadier til kreft utvikler seg ikke videre, men forsvinner av seg selv. Noen forstadier kan imidlertid utvikle seg til livmorhalskreft. En HPV-infeksjon kan utvikle seg til alvorlige forstadier i løpet av få år, men vanligvis skjer utviklingen langsommere over flere år. Er det påvist alvorlige forstadier er sjansen for dette utvikler seg til kreft rundt 30 prosent. Denne utviklingen tar oftest lang tid, mer enn 10 år. Dette er årsaken til at kvinner yngre enn 25 år ikke inngår i Kreftregisterets screeningprogram mot livmorhalskreft.

Hvorfor tas livmorhalsprøve?

 hos lege eller jordmor. Lege/jordmor fører et spekel inn i skjeden - dette er en holder som gjør det mulig for legen å se og få tilgang til livmortappen og dennes åpning inn til livmorhalskanalen. En liten spesialbørste føres inn i skjeden og dreies rundt på livmorhalsen. Slik skrapes det av celler på livmortappen og fra ytre del av livmorhalskanalen. Her er overgangen mellom plateepitel og sylinderepitel, området der HPV infeksjon og celleforandringer vanligvis oppstår. Etterpå dyppes børsten i et glass med fikseringsvæske slik at cellene bevares frem til undersøkelse på laboratoriet - vanligvis på et sykehus. Prøvetakingen foregår på samme måte ved både celleprøve/cytologisk prøve og ved HPV test.

Mange kvinner opplever det ubehagelig å gjennomgå en gynekologisk undersøkelse. Utover det, er det lite ubehag når livmorhalsprøven tas, men det hender at det blør svakt etterpå. 

I de fleste tilfeller går det noen uker fra livmorhalsprøven er sendt inn til svaret kommer. Legen din må avtale med deg hvordan prøvesvaret skal videreformidles.

Hvordan tas livmorhalsprøven?

Det anbefales ikke å ta livmorhalsprøve utenom de anbefalte prøvene i Livmorhalsprogrammet med mindre du har symptomer eller funn som tilsier det. Det er viktig å oppsøke lege om du får symptomer i underlivet, uavhengig av når du sist tok livmorhalsprøve og hva prøvesvaret viste. En livmorhalsprøve (HPV-test eller celleprøve) er ikke egnet til å oppdage kreft hos kvinner med symptomer, og har du symptomer som legen din ikke finner annen forklaring på eller om legen mistenker det kan være kreft, må du undersøkes av en gynekolog.

Det anbefales ikke å ta livmorhalsprøve under menstruasjonen. Blod kan vanskeliggjøre oppgaven for den som skal mikroskopere, og prøven må ofte tas om igjen. Har du skjedekatarr eller betennelse i livmorhalsen, bør denne behandles før det tas celleprøve, fordi også denne situasjonen gjør det vanskelig å tolke forandringene som ses i mikroskopet.

Gravide kan få tatt livmorhalsprøve ved første svangerskapskontroll dersom anbefalt tidspunkt for prøve i livmorhalsprogrammet er passert eller kommer til å passere i løpet av svangerskapet. I disse tilfellene er det bedre å ta prøven i forbindelse med første svangerskapskontroll enn å vente til etter fødsel.

Om du får påminnelsesbrev i andre eller tredje del av svangerskapet, kan du vente til etterkontrollen med å ta livmorhalsprøven. Hormonendringene som oppstår i forbindelse med graviditet endrer det mikroskopiske bildet av slimhinnenes celler, og antallet falskt positive prøver øker. Etter fødselen bør prøve tidligst tas to til tre måneder etter fødselen, fordi slimhinnen inntil da er forandret, særlig hos ammende kvinner.

Går du til kontroll i forbindelse med celleforandringer, bør livmorhalsprøve også tas under graviditeten.

Når bør du ikke ta livmorhalsprøve?

En cytologisk prøve fra livmorhalsen er god til å fange opp unormale tilstander, men den kan gi et såkalt falskt positivt funn. Det vil si at laboratoriet finner forandringer som virker unormale, men som ved ny undersøkelse viser seg å være normale funn. En livmorhalsprøve kan også være normal selv om det er celleforandringer på livmorhalsen. For eksempel kan de unormale cellene være plassert slik at det er vanskelig å få dem med i celleprøven.

HPV test er vist å være bedre til å fange opp celleforandringer, men fanger i tillegg opp enda flere falske positive funn. Når disse prøvene kombineres slik de gjør i Livmorhalsprogrammet, blir nøyaktigheten bedre. Med tilbud om HPV test til alle kvinner i Livmorhalsprogrammet, ventes at man kan forebygge enda flere tilfeller av livmorhalskreft.

Hvor nøyaktig er prøven?

Når laboratoriet som analyserer prøven finner noe unormalt, sender de ut prøvesvaret og informasjon om videre oppfølging basert på anbefalingene i Livmorhalsprogrammet. Som regel innebærer dette at ny prøve må tas. Tidspunktet for ny prøve er avhengig av prøvesvaret.

Det hender også at den første prøven ikke var egnet til analyse av en eller annen årsak. I disse tilfellene får du også beskjed om å ta ny prøve. 

Dersom prøven viser at du har en HPV infeksjon, betyr det ikke at du har celleforandringer. Derimot har du høyere risiko for å utvikle celleforandringer. Det tar som regel lang tid, vanligvis mer enn ti år, for celleforandringer utvikler seg til kreft. Hos de fleste vil kroppen selv kvitte seg med viruset, men det er viktig at du møter til kontroll med ny prøve for å avklare dette. Det er laget gode rutiner for hvordan legen din skal følge opp unormale prøvesvar, slik at alle kvinner sikres riktig oppfølging.

I de tilfeller laboratoriet føler seg rimelig sikre på at det faktisk foreligger celleforandringer, er det heller ikke uvanlig at det anbefales ny prøve. Dersom celleforandringene er alvorlige anbefales en utvidet undersøkelse. Du henvises da til en gynekolog som kan granske livmortappen direkte gjennom et mikroskop (kolposkopi). Gynekologen kan da eventuelt se hvor forandringene er, og det kan tas en vevsprøve (biopsi) fra dette området. Svaret på denne undersøkelsen avgjør den videre oppfølginen, enten nye oppfølgingsprøver eller behandling med fjerning av celleforandringene.

Hva skjer ved unormalt prøvesvar?

--&gt; https://bethesda.soc.wisc.edu/index.htm

American society of cytopathology. Bethesda System for Reporting Gynecologic Cytology. Wilmington: American society of cytopathology; 2014. Hentet 11.01.2019. 

Madsen EM. Smear-tagning. Ugeskr Læger 2004; 166: 4246-7. 

--&gt; https://www.kreftregisteret.no/screening/livmorhalsprogrammet/Helsepersonell/Faglig-Radgivningsgruppe/kvalitetsmanual2/

Kreftregisteret. Kvalitetsmanual for Livmorhalsprogrammet. Oslo, Sist oppdatert 01.09.2021. Siden besøkt 28.06.2023 

Helsedirektoratet. Nasjonalt handlingsprogram med retninglinjer for gynekologisk kreft. Helsedirektoratet. Oslo, 21.12.2022. Siden besøkt 28.06.2023 

--&gt; https://www.legeforeningen.no/kloke-valg/til-helsepersonell/fagmedisinske-anbefalinger/norsk-gynekologisk-forening/

Legeforeningen. Gjør kloke valg. Fagmedisinske anbefalinger. Norsk gynekologisk forening. Siden besøkt 13.01.2022 

Eide ML, Baasland I. Celleprøvetaking fra cervix - er det så vanskelig?. Gynekologen 2014; 27 (2): 32-4. 

--&gt; Nygård M, Andreassen T, Berland J et al. HPV-test i
primærscreening mot livmorhalskreft. Kontrollert implementering og evaluering av forbedret
Nygård M, Andreassen T, Berland J et al. HPV-test i
primærscreening mot livmorhalskreft. Kontrollert implementering og evaluering av forbedret
https://www.kreftregisteret.no/globalassets/hpv-test-i-primarscreening-mot-livmorhalskreft-gruppe-ii.pdf

Nygård M, Andreassen T, Berland J et al. HPV-test i primærscreening mot livmorhalskreft. Kontrollert implementering og evaluering av forbedret helsetjeneste. Oslo: Helsedirektoratet; 2013. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=22177579[uid]

Rijkaart DC, Berkhof J, Rozendaal L et al. Human papillomavirus testing for the detection of high-grade cervical intraepithelial neoplasia and cancer: final results of the POBASCAM randomised controlled trial. Lancet Oncol 2012; 13: 78-88. pmid:22177579 

--&gt; http://dx.doi.org/10.1002/14651858.CD008587.pub2

Koliopoulos G, Nyaga VN, Santesso N, Bryant A, Martin-Hirsch PPL, Mustafa RA, Schünemann H, Paraskevaidis E, Arbyn M. Cytology versus HPV testing for cervical cancer screening in the general population. Cochrane Database of Systematic Reviews 2017, Issue 8. Art. No.: CD008587. DOI: 10.1002/14651858.CD008587.pub2. 

Celleprøve (livmorhalsprøve)

Vil du vite mer