Mycoplasma genitalium

Hva er infeksjon med Mycoplasma genitalium?

Bakterien Mycoplasma genitalium ble isolert første gang i 1980. Bakterien kan finnes hos personer uten symptomer, men kan hos noen føre til urinrørskatar (uretritt), underlivsbetennelse hos kvinner med utflod fra skjeden, og bitestikkelbetennelse hos menn. 

Bakterien påvises sjeldnere enn klamydia. I et materiale med prøver tatt i allmennpraksis på grunn av mistanke om klamydia, ble klamydia påvist i ti prosent av prøvene, mens mykoplasma genitalium ble funnet i cirka to prosent av prøvene.

Bakterien Mycoplasma genitalium

Mycoplasmabakterier er blandt de minste frittlevende bakteriene som finnes, og er svært vanskelig å isolere i en dyrkingsprøve. Mycoplasma er en såkalt intracellulær bakterie, det vil si at den trenger inn og lever i kroppens celler. Mykoplasmabakteriene skiller seg også fra andre bakterier ved at de mangler cellevegg. Dette gjør dem upåvirkelig av noen vanlige typer antibiotika, for eksempel penicillin.

Det er godt dokumentert at bakterien kan forårsake infeksjon i nedre urinveier, først og fremst i urinrøret. Bakterien ser ut til å overføres seksuelt like lett som klamydia, og den regnes som en seksuelt overførbar infeksjon.

Symptomer

Hos menn kan infeksjon med mycoplasma genitalium forårsake urinrørskatarr (uretritt), det vil si svie ved vannlating og utflod fra urinrøret. Bakterien synes også å kunne medføre kronisk eller stadig tilbakevendende uretritt. Bakterien kan gi opphav til komplikasjoner som betennelse i bitestikkelen (epididymitt).

Hos kvinner kan bakterien føre til urinrørskatarr og livmorhalsbetennelse (cervicitt). Plagene hos kvinner er svie ved vannlatning, og endret eller mer utflod fra skjeden enn vanlig. Komplikasjoner som kan oppstå er infeksjon i livmor og eggledere.

Det er imidlertid vanlig at bakterien forekommer hos personer uten symptomer, og det anbefales da å ikke gi noen behandling -med enkelte unntak. 

Diagnostikk

Ved symptomer på urinrørskatarr vil legen først undersøke for av klamydia (mann, kvinne) og gonoré. Det tas prøve fra urinrøret eller urinprøve hos menn, eller fra skjeden hos kvinner. Dersom disse testene er negative, men du fortsetter å ha ubehag, er det aktuelt å teste for Mycoplasma genitalium.

Prøven tas i en urinprøve hos menn. Prøven skal kun inneholde den aller første urinporsjonen (de 10 til 15 første ml urin). Hos kvinner bør prøven tas med bomullspinne som gnis mot livmorhals, skjedevegg og rundt skjedeåpningen utvendig under en gynekologisk undersøkelse. Ev. kan penselprøve tas av kvinnen selv. Urinprøve kan ev. benyttes hos kvinner dersom det aktuelle laboratoriet kun tilbyr dette.

Behandling

Det anbefales kun å behandle dersom du har symptomer og bakterien er påvist i prøve fra urin eller skjede. I tillegg anbefales undersøkelse av din faste seksualpartner og behandling ved funn av bakterien i partners prøve. Azitromycin tabletter i fem dager er den mest brukte behandlingen. Du bør avstå fra samleie inntil du, og eventuelt din partner, er ferdig med behandlingen og er symptomfri.

På grunn av økende forekomst av resistente mycoplasma genitalium bakterier er ikke behandlingen effektiv hos alle. Det anbefales kontroll med ny bakterieprøve tre uker etter gjennomført kur dersom du da fortsatt har symptomer. 

Prognosen er god med korrekt behandling. Risikoen for komplikasjoner er liten.