Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Larva migrans, skin

Piskemark

Spolorm, ascariasis

Vil du vite mer

Hakemark

Protozoer og ormer

Infeksjoner

NHI.no

Innvollsmarker - betegnes også innvollsormer - er en gruppe ormeparasitter som forårsaker infeksjon hos mennesker gjennom kontakt med parasittegg og -larver. De overføres via jordsmonn og gjødsel. Dette er parasitter som trives i varm og fuktig jord i verdens tropiske og subtropiske land, og som er sjeldne i Norge. Når slike mark/ormer har kommet seg inn i et menneske, kan de leve i årevis i vår fordøyelseskanal.

Tre typer innvollsormer dominerer. Det er 

 (trichuris) og hakemark. Disse mark-/ormetypene forekommer ofte sammen, og særlig er mange barn kronisk infisert med alle tre innvollsmarkene.

Selv om disse infeksjonene er sjeldne i Norge og Skandinavia, så er de meget utbredte (endemiske) i utviklingsland. Ekspertene mener at mer enn 1 milliard mennesker er infisert med minst én markinfeksjon. Innvollsmark importeres ikke sjelden til Norge med adoptivbarn, innvandrere, u-landsarbeidere etc.

Hva er innvollsmark?

Omfanget av markinfeksjonene kan variere fra noen få marker/ormer til betydelige mengder. I mange områder av verden er opptil 80 prosent av beboerne infiserte. Sterkt infiserte barn er underernærte, veksthemmede, intellektuelt reduserte og har lærevansker. Innvollsmark er en av verdens viktigste årsaker til fysisk og mental veksthemming, men den har til nå vært neglisjert av det medisinske og internasjonale samfunn. Slike infeksjoner kan også øke mottakeligheten for andre infeksjoner som malaria, tuberkulose og hiv-infeksjon.

Konsekvenser

Hakemark (hookworm) består av to hovedtyper med de latinske navnene 

. Hakemarken er som voksen cirka 1 centimeter lang. Hakemarkinfeksjon forekommer både hos barn, voksne og eldre. Mennesket er den eneste verten for hakemark.

Hakemarklarver kan enten trenge gjennom huden, eller de kan svelges ned sammen med mat eller vann. Larvene fester seg i øvre del av tynntarmen hvor de utvikler seg til voksne, kjønnsmodne marker. Markene suger blod der de er festet. Blodtapet avhenger av mengden mark. Over tid tappes jernlagrene, og det kan oppstå blodmangel (

). Larvene kan også trenge gjennom hel hud og vises som røde, kløende hevelser i huden. Immunitet synes i moderat grad å utvikle seg over mange år.

Hva er hakemark?

Etter paring produserer hver hunnmark tusenvis av egg hver dag. Egg passerer ut med avføringen og må falle på varm, fuktig jord for at larvene skal overleve og utvikle seg. Larvene kan overleve i timer til en uke, avhengig av miljøet. Etter å ha trengt gjennom huden flytter larvene seg med blodstrømmen til de små blodårene i lungene, hvor de bryter inn i lungeblærene (alveolene) og ved hjelp av luftveienes flimmerhår flyttes de opp bronkiene og luftrøret til svelget. Etter å ha blitt svelget ned, når de slimhinnen i øvre del av tarmen, hvor de fester seg til veggen. Her modnes de og utskiller egg innen 5-9 uker. Voksne mark lever 1 til 5 år.

Hakemarkens livsløp

Ved begrensede mengder innvollsmark er det ingen symptomer. Ved større mengder kan det oppstå både akutte og kroniske plager. Tidlige symptomer som ofte ikke registreres, er utslett og luftveisplager. Utslettet er kløende, røde, litt hevende flekker der larven har trengt inn i huden. Utslett er vanligst hos barn som går barbent. De vises som røde og kløende hevelser som utvides etter som marken kryper (larva migrans). De røde stripene blir typisk ca. 2 mm lenger hver dag. Lungesymptomene er forbigående episoder med hoste, astma, feber, blodtilblandet oppspytt.

Senere og mer kroniske plager er tarmsymptomer som nedsatt matlyst, diaré, ubehag i magen. Utvikling av blodmangel gir slapphet og blekhet.

Diagnosen stilles ved påvisning av typiske egg i avføringen.

Diagnosen

Målet med behandlingen er å fjerne marken samt å forsøke å redusere mengden mark i befolkningen. Behandlingen består i å gi markekurer samt å forbedre de sanitære forholdene. Internasjonalt finnes to midler, mebendazol og albendazol. I Norge finnes bare mebendazol (Vermox

), men abendazol kan foreskrives etter søknad om godkjenningsfritak.

Vanligvis anbefales en kur med 1 tablett mebendazol (100 mg) 2 ganger daglig i 3 dager, eller 5 ml mikstur x 2 i 3 dager til barn. Kuren er effektiv og gir helbredelse til 70-90 prosent, men den bør ikke tas av gravide. Det er også usikkerhet om bruken hos barn under 12 måneder. Eventuelt gjentas kuren etter to uker.

Internasjonalt anbefales abendazol i en engangsdose på 400 mg.

Ved massebehandling i et samfunn kan det gis en enkeltdose (400 mg abendazol eller 500 mg mebendazol), noe som gir helbredelse til 40-75 prosent. I sterkt sykdomsbefengte (endemiske) områder anbefales i dag regelmessige markekurer til skolebarn slik at omfanget av markinfeksjoner holdes under det som utløser sykdom ("deworming").

Behandling

Hvis diagnosen stilles før alvorlige komplikasjoner opptrer hos dem som er sterkt infiserte, er fullstendig helbredelse regelen etter behandling. I endemiske områder er det en klar sammenheng mellom kroniske markinfeksjoner og hemmet vekst og utvikling hos barn. Fjerning av markene fra enkeltindivider og samfunnet antas å ha en betydelig innvirkning på folkehelsen i disse landene.

I samfunn der man har gjort massebehandling, vil 80 prosent være infiserte på nytt etter ca. 3 år. Det demonstrerer behovet for regelmessige markkurer.

Prognose

Feldmeier H, Schuster A. Mini review: Hookworm-related cutaneous larva migrans. Eur J Clin Microbiol Infect Dis 2012; 31: 915-8. pmid:21922198 

Bethony J, Brooker S, Albonico M, et al. Soil-transmitted helminth infections: ascariasis, trichuriasis, and hookworm. Lancet 2006; 367: 1521-32. 

Schuster A, Lesshafft H, Talhari S, et al. Life quality impairment caused by hookworm-related cutaneous larva migrans in resource-poor communities in Manaus, Brazil. PLoS Negl Trop Dis 2011; 5: e1355. pmid: 22087341 

--&gt; https://www.who.int/news-room/fact-sheets/detail/soil-transmitted-helminth-infections

World Health Organization. Fact sheet: Soil-transmitted helminth infections. Last updated 02 March 2020. 

--&gt; http://www.uptodate.com/online/content/search.do?search=Hookworm infection

Weller PF, Leder K. Hookworm infection. Hookworm infection. UpToDate, last updated Jul 29, 2021. 

Feldmeier H, Jackson A, Heukelback J, et al. A study in a community in Brazil in which cutaneous larva migrans is endemic. Clin Infect Dis 2006; 43: e13-e18. pmid:16779735 

Gautret P, Cramer JP, Field V, et al. Infectious diseases among travellers and migrants in Europe, EuroTravNet 2010. Euro Surveill 2012; 17: 20205. pmid:22790534 

Brooker S, Clements A and Bundy DAP. Global epidemiology, ecology and control of soil-transmitted helminth infections. Adv Parasitol 2006; 62: 223-65. 

Journal of the American Medical Association

Keiser J, Utzinger J. Efficacy of current drugs against soil-transmitted helminth infections. Systematic review and meta-analysis. JAMA 2008; 299: 1937-48. 

Taylor-Robinson DC, Maayan N, Soares-Weiser K, Donegan S, Garner P. Deworming drugs for soil-transmitted intestinal worms in children: effects on nutritional indicators, haemoglobin, and school performance. Cochrane Database of Systematic Reviews 2015, Issue 7. Art. No.: CD000371. DOI: 10.1002/14651858.CD000371.pub6 

Salam RA, Haider BA, Humayun Q, Bhutta ZA. Effect of administration of antihelminthics for soil-transmitted helminths during pregnancy. Cochrane Database of Systematic Reviews 2015, Issue 6. Art. No.: CD005547. DOI: 10.1002/14651858.CD005547.pub3 