Lymfødem etter kreftoperasjon

Hva er lymfe og lymfesystemet?

Lymfekjertler under armen

Lymfen er en klar fargeløs væske som ligner fortynnet blodplasma og har samme innhold, men lymfen har lavere konsentrasjon av store proteinmolekyler. 

Fra blodet i hårrørsårene (kapillærene) rundt i kroppen siver væske og blant annet hvite blodceller ut av blodårene og ut i kroppsvevet. Fra dette vevet utenfor blodårene vil lymfen suges inn i lymfeårer, et slags drenasjesystem. I kroppens lymfeårer fraktes lymfen via ørsmå lymfeårer til etterhvert større lymfeårer som befinner seg sentralt inne i kroppen vår. Lymfen transporteres innover til disse sentrale årene når vi beveger oss. Lymfeårene klemmes og et klaffesystem gjør at lymfen bare kan bevege seg én vei - mot sentrum. Lymfesystemet består av lymfeårer og lymfekjertler som finnes i absolutt hele kroppen. Lymfesystemet har tre viktige arbeidsoppgaver:

• Det skal samle opp overflødig væske
• Det skal fange opp ulike elementer som har trengt seg ut gjennom blodkarene
• Det skal ta hånd om kroppens forsvar mot virus, bakterier og kreft

På mange måter kan lymfesystemet betraktes som et transportsystem for de viktige hvite blodlegemene. De når ut til alle deler av kroppen og angriper fremmede elementer som måtte angripe kroppen. Noen av de hvite blodlegemene har sammen med antistoffer den unike egenskapen at de faktisk gjenkjenner infeksjoner som tidligere har angrepet kroppen.

Hva er lymfeødem?

Som ledd i kreftbehandling blir ofte lymfekjertler og lymfekar fjernet for å stoppe eller hindre kreftspredning. Men med dette blir transportveien for lymfen blokkert. Ved fjerning av lymfevev, for eksempel i lysken eller bekkenhulen, vil lymfe hope seg opp i beinet, underekstremiteten. Tilsvarende dersom lymfeknutene i armhulen fjernes, så vil lymfe hope seg opp i armen. Dette gjelder i første rekke pasienter operert for gynekologisk kreft eller kreft i nedre urinveier eller brystkreft.

Langt fra alle som gjennomgår slike operasjoner, får lymfødem. I en norsk undersøkelse hadde omtrent 20 prosent av kvinnene symptomer på lymfødem etter kreftbehandling.

De vanligste symptomene er følelse av en ubehagelig og udefinerbar forandring, tyngdefølelse, sprengsmerte, synlige eller følbare forandringer i hud eller underhud, tykkere armer eller bein.

Behandling

Det finnes ingen helbredende behandling for denne tilstanden. Men mye kan oppnås ved behandling hos fysioterapeut og med egenbehandling. Noen fysioterapeuter har en egen utdanning i å behandle lymfedrenasje. Det benyttes en teknikk som består i en spesiell form for massasje som etterfølges av bandasjering, og etter hvert tilpassing av elastiske strømper. Trygden yter full støtte til denne behandlingen, det vil si at du ikke betaler egenandel.

Egenbehandling

Hva kan du gjøre selv?

• Periodevis heving av det aktuelle beinet/armen, for eksempel ved å bygge opp under føttene under søvn eller heve fotenden av sengen
• Konstant bruk av kompresjonsstrømper anbefales
• Massasje oppover for å "melke" hevelse ut av benet eller armen

Prognose

Når huden er oppsvulmet, vil den lettere sprekke, og dette kan danne inngangsport for bakterier og betennelser i huden. Det er derfor viktig med god hygiene, bruk av fuktighetskremer og lignende, spesielt dersom det oppstår sår eller rifter. Dersom lymfeansamlingen tydelig henger sammen med menstruasjonssyklus, og med hevelse ellers i kroppen, kan det være aktuelt å bruke vanndrivende medisiner i korte perioder. I meget sjeldne tilfeller kan operasjon være aktuelt.

Lymfødem er en varig tilstand. Pasienter blir angrepet i ulik grad, og plagene vil derfor også variere betydelig fra individ til individ. Som regel kommer du langt dersom du følger rådene ovenfor.