Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Laparoskopi

ERCP - endoskopi av gallegangen

Gallesteinssykdom

Fjerning av galleblæren

Vil du vite mer

Laparoskopisk galleoperasjon

Operasjoner

Kirurgi

NHI.no

Lever og galleblære

Galleblæren befinner seg på undersiden av leveren. Fra galleblæren går en gallegang som løper sammen med hovedgallegangen (koledokus), og som deretter får felles utførselsgang med bukspyttkjertelen, for til slutt å munne ut i tolvfingertarmen (duodenum). Steiner kan dannes i galleblæren.

Galleganger, bukspyttkjertel, tolvfingertarm

Gallesteinsanfall er typiske og arter seg som episoder med akutte, sterke smerter i øvre del av magen eller under høyre ribbebue. Smertene er intense og jevne (ikke kolikkaktige). De utløser ofte bevegelsestrang, svette, frysninger, kvalme og oppkast. De kan stråle ut i ryggen, mellom skulderbladene eller opp i skuldrene. Smertene kommer noen få timer etter måltid, typisk på kveld og natt, og varer minimum en halv time, oftest noen timer. Et anfall som varer utover et døgn, er vanligvis uttrykk for 

, med ledsagende feber, sykdomsfølelse og uttalt lokal ømhet.

Gallesteinsykdom

Akutt innleggelse i sykehus ved gallesteinsanfall er sjelden nødvendig, men ved tegn på betennelse i galleblæren (feber) blir man som regel innlagt. Gallesteinsanfall er i seg selv ikke farlig, så det er din opplevelse av grad av besvær som avgjør om du bør opereres. Tegn på at gallestein blokkerer gallegangen, tilsier dog snarlig operasjon.

Kun én episode med ukomplisert gallesteinssykdom (smerteanfall eller galleblærebetennelse) er vanligvis ikke indikasjon for operasjon. Unntak kan være et anfall som er så kraftig at du insisterer på operasjon, eller en akutt galleblærebetennelse som ikke blir bra på medisinsk behandling. Etter å ha hatt én episode er sannsynligheten for nye anfall uviss. Noen pasienter erfarer at mindre fettinnhold i kosten reduserer og eventuelt eliminerer symptomer.

Ved akutt galleblærebetennelse etter tidligere gallesteinsanfall anbefales operasjon i løpet av de første fem til seks dagene etter sykdomsdebut. Alternativt behandles du medisinsk, og kommer tilbake til planlagt (elektiv) operasjon etter ca. ti uker.

Mange kirurger vil vurdere følgende forhold som gode grunner til å operere:

Rimelig stor sannsynlighet for at gallestein er årsak til dine plager

Gjentatte episoder av en slik karakter at du ønsker behandling

Fravær av andre sykdommer som kan gjøre risikoen ved inngrepet urimelig stor

Behandling

Ultralydundersøkelse er den beste metoden for påvisning av galleblærestein. Dersom undersøkelsen er normal til tross for typiske symptomer, bør undersøkelsen gjentas. Blodprøver som viser hvor godt leveren fungerer, tas, og prøvene gjentas få dager før inngrepet for å vurdere sannsynligheten for at gallestein har kommer over i hovedgallegangen. Unormale blodprøver tilsier at det bør tas MR-bilder eller gjøres såkalt endoskopisk retrograd kolangiopankreatikografi (

). Er blodprøvene normale, er det naturlig å tro at steinen har passert over i tolvfingertarmen av seg selv. Du bør da opereres snarest, i løpet av en uke, før ny stein kommer over i gallegangen.

Forundersøkelser

Operasjonen foregår ved laparoskopisk teknikk i full narkose. Tre "rør" føres gjennom bukveggen, og via disse rørene foregår inngrepet. For at kirurgene skal få god oversikt, blåses det inn en gass som løfter bukveggen. Det er blitt stadig vanligere å utføre dette inngrepet som dagkirurgi, dvs. du møter opp fastende om morgenen og kan dra hjem noen timer etter inngrepet.

Erfaringsmessig kan 95 prosent av pasientene der det er planlagt dagkirurgisk behandling, reise hjem som avtalt. Færre enn 5 prosent må innlegges på nytt. I sjeldne tilfeller (1 prosent eller mindre) må operasjonen gjøres om til en åpen, vanlig operasjon. Det kan skje noe hyppigere ved operasjon for akutt galleblærebetennelse.

Smerter etter inngrepet er vanlig, og du får med deg smertestillende medisiner når du reiser hjem. Sykmelding en uke er nok for mange, noen trenger mindre, andre inntil to uker. Noen har smerter i skuldrene i to til tre dager på grunn av gjenværende gass som presser opp under mellomgulvet.

Inngrepet

Den viktigste risikoen ved operasjonen er skade på gallegangen. Dette forekommer hos under 1 prosent. Oppstår det gallegangsskade, er det vesentlig at kirurgene oppdager dette under operasjonen. Risikoen for større blødninger under eller etter operasjonen er liten, ca. 2 prosent.

Alvorlige komplikasjoner etter operasjonen forekommer hos ca. 1 prosent av pasientene, og er oftest forbundet med gjenværende stein i gallegangen. Sannsynligheten for reststein er under 2 prosent ved normale leverfunksjonsprøver før operasjonen. I tvilstilfeller utføres det ofte røntgenundersøkelse av gallegangen under operasjonen. Finner man steiner, kan disse fjernes laparoskopisk eller ved endoskopiske metoder etter operasjonen. En mulig følge av reststein er økt trykk i gangsystemet. Da kan galle lekke ut i bukhulen. Ved mistanke om dette er omgående innleggelse påkrevd. Behandlingen består vanligvis i drenering av gallen gjennom huden eller ved hjelp av endoskopi. Sårbetennelser eller siving fra sårene forekommer i opptil 6-7 prosent av tilfellene.

Komplikasjoner

85-90 prosent av pasientene blir bra etter operasjonen. Noen vil ha uendrede symptomer som uttrykk for at gallesteinene ikke var årsaken til de aktuelle smertene. Noen pasienter vil erfare at de får diaré og magesmerter ved for høyt fettinntak, og noen få vil ha et vedvarende diaréproblem, noe som i så fall bør utredes av lege. Rutinemessig kontroll anses å være unødvendig dersom du har fått god informasjon før inngrepet.

Forløp

Denne informasjonen er basert på en artikkel i Tidsskrift for Den norske Lægeforening nr. 29/2002 skrevet av Erik Trondsen ved Ullevål sykehus.

Kilder

Informasjon

Artikler

Templates