Behandling av angst ved kreftsykdom
Pasienter med langtkommen sykdom kan plages av flere typer psykiske problemer. De vanligste er depresjon, angst og delirium.
Sist oppdatert:
10. mars 2023
Definisjon
Lindrende eller palliativ medisin er fagfeltet som tar seg av behandling, forskning og fagutvikling hos pasienter med uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid, ofte definert som mindre enn 9 til 12 måneder. Fagfeltet omfatter i hovedsak pasienter med kreftsykdom, men behandlingsprinsippene er relevante også for andre sykdomsgrupper, for eksempel alvorlige kroniske nevrologiske sykdommer.
Angst ved langtkommen sykdom
Pasienter med langtkommen sykdom kan plages av flere typer psykiske problemer. De vanligste er depresjon, angst og delirium, men også muskelspenninger og konsentrasjonsvansker. Angstsyndrom er en gruppe tilstander forbundet med blant annet bekymringstendens, redsel og uro. Visse syndrom er preget av korte og intense anfall, slik som panikkangst, mens andre er av mer kronisk vedvarende art, for eksempel generalisert angstlidelse.
Forekomst
Hyppigheten avhenger av hvor i sykdomsforløpet pasienten befinner seg. Angst og depresjon dominerer i den tidlige sykdomsfasen. Depresjon og angst kan iblant vise seg som kroppslige plager som uttalt smerte, illebefinnende eller pustebesvær.
Diagnostikk
Diagnostikken bør i hovedsak bygge på samtaler mellom pasienten og legen. Med utgangspunkt i skjønn må legen tilstrebe å skille mellom normale psykologiske reaksjoner og psykiatriske tilstander som krever spesifikk behandling. Grunnsykdommen eller medikamentbivirkninger kan gi opphav til flere av symptomene. Det samme kan hjernesykdom, for eksempel kreftspredning til hjernen.
Symptomer og tegn på angst
Vanlige angstsymptomer er engstelse, indre uro, manglende evne til å slappe av, konsentrasjonsvansker, irritabilitet, søvnproblemer, pusteproblemer, svetting, hjertebank. Hos barn kan angst vise seg som klenging, redsel for å skilles fra nærstående familie eller generell uro.
Behandling
Målet med behandlingen er å dempe angst og spenningsnivå. Tidlig i behandlingen av en kreftsykdom vil man ofte avvente forløpet av en angsttilstand i en til to uker. Hos en del vil da tilstanden kunne roe seg av seg selv. I senere stadier av kreftsykdommen vil man ofte starte behandling av angst tidligere. Ved panikkanfall bør medikamentell behandling anvendes.
Ikke-medikamentell behandling
Grunnlaget for ikke-medikamentell behandling og forebyggende tiltak mot psykiske problemer er målrettede samtaler og gjennomtenkt psykologisk omsorg. Legens støttende samtaler ved angst er ofte enda viktigere, og konkret informasjon vil ofte være svært nyttig.
Det er viktig å tillate pasienten følelsesmessige reaksjoner. Bekymringer og problemer bør tydeliggjøres i samtalen. Pasienten bør involveres i beslutningsdiskusjoner om behandlingen, men det er viktig å respektere at noen ikke ønsker å delta i slike prosesser.
Medikamentell behandling
Vanligvis er man fra medisinsk hold bekymret for at pasienten skal utvikle avhengighet til angstdempende og beroligende medisiner. Slike bekymringer er uaktuelle for pasienter med kort forventet levetid. Derfor er benzodiazepiner de mest aktuelle preparatene - for eksempel Sobril, Vival, Valium, Stesolid. Stikkpiller kan brukes hos pasienter som ikke kan svelge. For å opprettholde en bestemt beroligende og døsende effekt, må man være forberedt på å måtte øke dosen over tid.
Uttalt angst
Ved uttalt angst kan midazolam (Dormicum) gis i kontinuerlig infusjon under huden. Behandlingen reserveres for uttalt angst i pasientens siste leveuker. Målet i denne situasjonen er angstlindring, iblant sløring av bevissthet, men ikke permanent søvn. Behandlingen overvåkes nøye, blant annet i samarbeid med narkoselege.
Andre angstsyndrom
Benzodiazepiner er også førstehåndsmidler ved andre angstsyndrom, og episoder med akutt angst kan også behandles med injeksjoner av for eksempel diazepam eller midazolam. Antidepressiva (SSRI) kan være aktuelt ved panikksyndrom og tvangssyndrom hos pasienter med samtidig depresjon.