Pleurapunksjon og pleuratapping

Pleura og lungene

Lungene er dekket av en to-laget lungesekk, lungehinnene eller pleura. Den indre lungehinnen (viscerale pleura) er festet til lungevevet, mens den ytre lungehinnen (parietale pleura) er festet til innsiden av brystveggen. Mellom de to hinnene er det et tynt væskelag, og overflatespenningen fra denne væsken bidrar til å holde de to hinnene sammen. Resultatet blir at lungene følger bevegelsene i brystkassen, og lungevolumet bestemmes av størrelsen på brystkassen. Når vi puster inn, trekkes lungehinnene og lungene utover, dvs. lungene utvider seg. Når vi puster ut, minsker brystkassen, strekket på lungehinnene avtar og lungene presses sammen.

Pleuravæske

Ansamling av væske i hulrommet mellom de to lungehinnene, i pleurahulen, forstyrrer den normale lungefunksjonen og presser sammen lungen(e). Økt mengde pleuravæske kan oppstå akutt eller over lang tid. Tilstanden kan skyldes ulike sykdommer i lungene, i annet organ i kroppen eller ved såkalt systemsykdom - en sykdom som er i hele kroppen. Pleuravæsken kan være klar (serøs), blodig, inneholde puss eller i sjeldne tilfeller kan den være fettrik.

Dels skyldes den økte pleuravæsken økt filtrering til pleurahulen (transudasjon), fordi det er mye væske i kroppen, f.eks. ved hjertesvikt, nyresvikt og leversvikt - denne økte ansamlingen av pleuravæske er vanligvis over begge lungene. Dels skyldes pleuravæske økt utskillelse lokalt på grunn av betennelse (eksudasjon), f.eks. ved lungebetennelse, tuberkulose, kreftsykdom - og denne ansamlingen av pleuravæske er vanligvis ensidig.

Pleuravæske vises på lungerøntgen om mengden overstiger ca. 200 ml. Ved større mengder væske rundt bare den ene lungen, kan i blant de midtre delene av brysthulen med hjerte, lymfeknuter og store blodårer være forskjøvet over mot motsatt side.

De hyppigste årsakene til pleuravæske er hjertesvikt, lungebetennelse, kreftsykdom og blodpropp til lungene.

Animasjon om pleuravæske

Pleurapunksjon og pleuratapping

Ved å føre en nål inn i pleurahulen mellom de to lungehinnene (pleurapunksjon), kan man suge ut pleuravæske (pleuratapping). Formålet kan være å undersøke pleuravæsken for å fastslå årsaken til at det har dannet seg pleuravæske, f.eks. tuberkulose eller kreftsykdom. I noen tilfeller medfører større ansamlinger av pleuravæske pustevansker for den syke, da vil pleuratapping lette pusten og være et terapeutisk tiltak. Noen ganger gjøres pleurapunksjon for å sprøyte inn medisiner, f.eks. antibiotika til å behandle infeksjoner.

Prosedyren

Du kan enten sitte oppe eller ligge på siden. Innstikkstedet er som regel i nedre del av brystkassen, baktil og ut til siden, der røntgen eller ultralyd har vist at væsken befinner seg. Det rengjøres grundig på innstikkstedet. Det dekkes med sterile laken rundt.

Du får først lokalbedøvelse i huden og i lungehinnen. Når den virker, lages det vanligvis et lite snitt i huden (0,5 cm) for å kunne føre inn den litt grove tappenålen. Så stikker legen inn nålen gjennom huden, mellom ribbeina og inn i pleurahulen. Væske tappes ut for innsending til videre undersøkelse på laboratorium. Er det mye væske i pleurahulen, tappes det ut mer for å lette pusten din. Vanligvis tappes det ikke ut mer enn cirka en liter væske om gangen. Ofte benyttes ultralyd for å lokalisere væsken og for å sikre god kontroll under tappingen.

Når tappingen er avsluttet, fjernes nålen. Innstikkstedet plastres med flytende plaster som sprayes på, og en kompress som dekker over. Helsepersonell vil observere deg de første timene etterpå for å kontrollere at det ikke oppstår noen form for komplikasjoner.

Komplikasjoner

Komplikasjoner er sjeldne. Det kan hende at nålen stikkes gjennom den indre lungehinnen og det oppstår såkalt pneumothorax, dvs. lungen punkteres og faller litt sammen. Som regel er dette en situasjon som det ikke byr på problem å håndtere.

Vil du vite mer?

• Pleuravæske - for helsepersonell