Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Toalettbesøk

Clostridium difficile tarminfeksjon

Probiotika

Vil du vite mer

Diaré forårsaket av antibiotika

Tarminfeksjoner

Mage/tarm

NHI.no

Kraftig diarésykdom som følge av antibiotikabehandling forekommer nesten bare i sykehus. Konsekvenser av en slik komplikasjon er forlenget sykehusopphold (3-7 dager), økt forekomst av andre infeksjoner (20-65 prosent), økte sykehuskostnader og økt dødelighet blant pasienter med en alvorlig underliggende sykdom. Diaré er en vanlig komplikasjon til bruk av antibiotika. I de fleste tilfeller er dette en kortvarig og lite plagsom tilstand, men i noen tilfeller fører det til sykdom i ettertid. Den mest kjente antibiotika-utløste diarésykdommen er 

 som i noen tilfeller ender opp i den alvorlige tilstanden pseudomembranøs kolitt.

I tarmen finnes det normalt store mengder bakterier. De er viktige for fordøyelsen, og de utgjør en viktig beskyttelse mot inntrengning av sykdomsfremkallende bakterier. I forbindelse med antibiotikakurer vil mange av disse "normale" bakteriene bli utryddet. Det oppstår en forstyrrelse i bakteriesammensetningen i tarmen, og det svekker tarmens motstandsevne mot sykdomsfremkallende bakterier. Resultatet kan bli en plagsom diaré.

 er årsak til ca. 20-30 prosent av tilfellene, og sannsynligvis nær alle tilfeller av pseudomembranøs kolitt.

Bruk av såkalte bredspektrede antibiotika, høy alder og dårlig helse øker risikoen for antibiotikautløst diaré.

Årsaker

Antibiotikautløst diaré opptrer vanligvis 2-8 uker etter behandling med antibiotika, men tilstanden kan oppstå tidligere. Diaréen varierer fra noen få episoder med løs avføring til betydelige, blodige tømninger ledsaget av feber, magekramper og svekket allmenntilstand. Diaréen er typisk vandig, og det er gjerne fravær av kvalme og brekninger.

Blodprøver er viktige for å utelukke andre årsaker til sykdom. Avføringsprøve kan avsløre hvilke bakterier som forårsaker tilstanden. Noen ganger kan det være nødvendig med røntgen, endoskopi eller CT for å sjekke ut andre sykdommer.

Diagnosen

Målet med behandlingen er å helbrede infeksjonen hos syk pasient og forhindre spredning til andre pasienter.

Det finnes ingen god behandling mot antibiotika-utløst diaré. De viktigste tiltakene er å stanse pågående antibiotikabehandling og begrense bruken av visse typer antibiotika som øker risikoen for tarmsykdom. For de aller fleste er stans i antibiotikabehandlingen den eneste nødvendige inngripen.

Ved alvorlig sykdom blir sykehusinnleggelse nødvendig. I sykehuset vil det bli gitt behandling med tilførsel av væske og salt direkte i blodet (intravenøst). I noen tilfeller beslutter legene å behandle med antibiotika. Vanligvis foretrekkes metronidazol (Flagyl), men noen ganger gis vankomycin.

Instillering av oppslemmet avføring fra beslektet/kjent giver via sonde til tolvfingertarmen kan være svært effektivt ved tilfeller som svarer dårlig på ordinær behandling. 

 kan være aktuelt ved denne tilstanden. Probiotika er helseprodukt som inneholder levende organismer, vanligvis bakterier - særlig melkesyrebakterier. Formålet med å bruke probiotika er å forbedre, gjenopprette, balansen i tarmkanalens bakteriesammensetning (bakterieflora), og derigjennom bedre tarmens funksjon og bedre helsen. Probiotika finnes i form av gjærede meieriprodukter som surmelk og yoghurt. De finnes også som frysetørrede bakterier i håndkjøpsmedisin mot diaré.

Behandling

I de fleste tilfeller er dette en tilstand som går over av seg selv uten at du blir særlig syk. Men i tilfelle din helsetilstand er svekket på forhånd, så er det økt risiko for at du blir syk. Riktig behandling vil vanligvis gjøre deg frisk, men i noen tilfeller blir tilstanden kronisk og fører til gjentatte episoder med diaré. Blant dem som behandles med antibiotika, vil 10-20 prosent få tilbakefall.

-sykdom utvikler den alvorlige tilstanden pseudomembranøs kolitt som er en potensielt livstruende sykdom.

Prognose

Antibiotika-assosiert diaré

Suniega EA, Frasca J. Probiotics to Prevent Antibiotic-Associated Diarrhea in Children. Am Fam Physician. 2020;101(5):. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=25888351[uid]

Elseviers MM, Van Camp Y, Nayaert S, et al. Prevalence and management of antibiotic associated diarrhea in general hospitals. BMC Infect Dis. 2015;15:129. Published 2015 Mar 17. PMID: 25888351. 

--&gt; https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/antibiotika-i-primaerhelsetjenesten/mage-tarm-infeksjoner

Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten. Helsedirektoratet. Sist faglig oppdatert: 12. september 2023. Siden lest 17.10.2023. 

Ackermann G, Thomalla S, Achermann F, et al. Prevalence and characteristics of bacteria and host factors in an outbreak situation of antibiotic-associated diarrhea. J Med Microbiol 2005; 54:149-53. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Am Fam Physician[ta]+AND+101[vol]+AND+168[page]

Mounsey A, Lacy Smith K, Reddy VC, Nickolich S. Clostridioides difficile Infection: Update on Management. Am Fam Physician. 2020;101(3):168-175. 

--&gt; http://dx.doi.org/10.1002/14651858.CD006095

Goldenberg JZ, Yap C, Lytvyn L, et al. Probiotics for the prevention of Clostridium difficile‐associated diarrhea in adults and children. Cochrane Database of Systematic Reviews 2017, Issue 12. Art. No.: CD006095. 

--&gt; http://www3.interscience.wiley.com/cochrane/mainSearch?mode=startsearch&amp;Query1=Probiotics for the prevention of pediatric antibiotic‐associated diarrhea&amp;zones1=article-title&amp;opt1=AND&amp;Query2=&amp;zones2=article-title&amp;opt2=AND&amp;Query3=&amp;zones3=author&amp;opt3=AND&amp;Query4=&amp;zones4=abstract&amp;opt4=AND&amp;Query5=&amp;zones5=keywords&amp;products=all&amp;unitstatus=none&amp;FromYear=&amp;ToYear=&amp;x=22&amp;y=13

Guo Q, Goldenberg JZ, Humphrey C, El Dib R, Johnston BC. Probiotics for the prevention of pediatric antibiotic‐associated diarrhea. Cochrane Database of Systematic Reviews 2019, Issue 4. Art. No.: CD004827. 

Allen SJ, Wareham K, Wang D, et al. Lactobacilli and bifidobacteria in the prevention of antibiotic-associated diarrhoea and C. difficile diarrhoea in older inpatients (PLACIDE): a randomised, double-blind, placebo-controlled, multicentre trial. Lancet 2013. doi:10.1016/S0140-6736(13)61218-0 

Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje for bruk av antibiotika i sykehus. Sist oppdatert 16.11.2021. Siden besøkt 17.01.2022 

Aslam S, Hamill RJ, Musher DM. Treatment of C. difficile-associated disease: old therapies and new strategies. Lancet Infect Dis 2005; 5: 549. 

Gao XW, Mubasher M, Fang CY, Reifer C, Miller LE. Dose-response efficacy of a proprietary probiotic formula of Lactobacillus acidophilus CL1285 and Lactobacillus casei LBC80R for antibiotic-associated diarrhea and C. difficile-associated diarrhea prophylaxis in adult patients. Am J Gastroenterol 2010; 105: 1636. 

Diaré som følge av antibiotikabruk

Vil du vite mer