Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Kragebeinsbrudd

Kragebeinsbrudd, komplikasjoner

Røntgen av skjelettskader

Brudd, generelt

Beinbrudd I

Beinbrudd II

Vil du vite mer

Beinbrudd

Muskel/skjelett

NHI.no

Kragebeinsbrudd forekommer hyppig, spesielt hos barn og unge. Over halvparten av bruddene skjer hos barn under 12 år, og det dreier seg da om såkalte greenstickbrudd, dvs. beinet er ikke brekt i to, men henger sammen som en knekt ung gren på et lauvtre. 80 prosent av bruddene sitter i midtre tredjedel, 15 prosent i ytre (distale) tredjedel og 5 prosent i indre (mediale) tredjedel.

Kragebeinsbrudd utgjør 5-10 prosent av alle brudd. Slike brudd er særlig hyppige i idrett, spesielt i kontaktidretter, ridning og sykling.

Kragebeinet

Kragebeinsbrudd kan oppstå som følge av direkte slag mot kragebenet, støt mot skulderen fra siden og ved fallskader. Hos voksne kreves en større kraft for å brekke kragebeinet. Tilheling skjer langsommere hos voksne enn hos barn, og risikoen for komplikasjoner er større. Kragebeinet beskytter store underliggende blodkar, lunge og nervesenter (brachialplexus). Et kragebeinsbrudd der bruddstykkene er ute av stilling, kan skade disse strukturene på grunn av sin nærhet og sine skarpe kanter.

Skademekanismer

Diagnosen er som regel lett å stille. Ved kragebeinsbrudd er det smerter på bruddstedet, og smertene forverres ved skulderbevegelser. Den skadde holder ofte armen klemt innover og nær inntil kroppen, ofte støttet av den motsatte hånd - noe som begrenser draget fra armen på bruddet. Det er som regel lett å se og føle bruddendene. Skulderbredden kan også bli smalere. Ofte vil den mediale (indre) beinenden trykke på under huden, og truende trykkskade av huden må utelukkes av legen. Det er viktig også å undersøke sirkulasjon og følesans i armen for å utelukke skader på blodårer og nerver. Ved akutt oppstått tungpusthet må det utelukkes at lungen er punktert (pneumothorax).

 bekrefter diagnosen. Noen ganger er det aktuelt med kontrollbilde. Ved greenstick-brudd holder det som regel med det ene bildet.

Ved betydelige feilstillinger bør skaden vurderes av spesialist (ortoped) for eventuell operasjon.

Diagnosen

Førstehjelp er å holde det skadde stedet i ro. Det løses enklest ved å bruke et fatle.

Målet er å få best mulig tilheling av bruddet. Behandlingen er nesten alltid konservativ, dvs. ikke operasjon. Brudd som står godt på plass, og greenstick-brudd hos barn, behandles med å holde armen i ro i et fatle for å gi smertelindring. Tidligere ble det brukt såkalt 8-talls-bandasje, men dette har man nå stort sett sluttet med. Sammenlignet med fatle var 8-talls-bandasjen en behandlingsform som var mer ukomfortabel, den ga oftere komplikasjoner, og den ga ikke bedre funksjon eller kosmetisk resultat.

Behandlingstiden er 2-4 uker, barn behandles kortere tid enn voksne. Kontroll gjøres eventuelt etter ca. 6 uker med røntgen for å sjekke tilheling dersom pasienten er operert. Greenstickbrudd trenger ikke kontroll.

Operasjon gjøres ved betydelig feilstilling og hvis det er fare for at en bruddende skal skjære seg gjennom huden, eventuelt ved holdepunkter for karskade eller nerveskade. Også ved manglende tilheling av bruddet (pseudartrose) vil operasjon kunne bli aktuelt. Brudd i ytre del av kragebeinet med feilstilling vurderes for operasjon. Ved operasjon festes bruddendene med plate og skruer.

Behandling

Øvelser med pendel- og albuebevegelser bør starte så raskt som smertene tillater det. Gjerne etter en uke. Omtrent samtidig kan man også slutte å bruke fatle. Skulderbevegelser og styrkeøvelser (idrettsutøvere) bør begynne når bruddet er tilhelet.

Prognosen er god, men den avhenger noe av typen brudd, pasientens alder og risiko for nye skader. Tilstanden bedrer seg vanligvis i løpet av 4-6 uker hos voksne. Tilhelingen er raskere hos barn. Det kan komme stor callusdannelse, dvs. bruddstedet blir tykt, men med tiden vil det bli slankere.

Vanligvis kan du gjenoppta normale daglige aktiviteter og delta i ikke-kontakt idrett ca. 6 uker etter skaden. Utøvere som driver med kontakt- og kollisjonsidretter, bør vente i 2-4 måneder slik at en er sikker på at det foreligger full beintilheling. Idrettsutøvere som får avstivet bruddstedet med plate og skruer, kan være i fysisk aktivitet etter få uker.

Gjenopptaking av normale aktiviteter

I forhold til det store antall kragebeinsbrudd som oppstår, er forekomsten av komplikasjoner lav. Akutte komplikasjon er nerve- og karskader, eventuelt pneumothorax (bruddstykket stikker hull på lungen). Pseudartroseutvikling forekommer hos voksne, dvs. bruddet gror ikke sammen. Enkelte ganger kan tilheling resultere i feilstillinger som behøver operasjon senere.

Komplikasjoner

--&gt; http://emedicine.medscape.com/article/92429-overview

Kleinhenz BP. Clavicle fractures. Medscape, last updated Jan 14, 2019. 

Allman FL Jr. Fractures and ligamentous injuries of the clavicle and its articulation. J Bone Joint Surg Am 1967; 49: 774-84. 

Pecci M, Kreher JB. Clavicle fractures. Am Fam Physician 2008; 77: 65-70. 

--&gt; http://www3.interscience.wiley.com/cochrane/mainSearch?mode=startsearch&amp;Query1=Surgical versus conservative interventions for treating fractures of the middle third of the clavicle&amp;zones1=article-title&amp;opt1=AND&amp;Query2=&amp;zones2=article-title&amp;opt2=AND&amp;Query3=&amp;zones3=author&amp;opt3=AND&amp;Query4=&amp;zones4=abstract&amp;opt4=AND&amp;Query5=&amp;zones5=keywords&amp;products=all&amp;unitstatus=none&amp;FromYear=&amp;ToYear=&amp;x=22&amp;y=13

Lenza M, Buchbinder R, Johnston RV, Ferrari BAS, Faloppa F. Surgical versus conservative interventions for treating fractures of the middle third of the clavicle. Cochrane Database of Systematic Reviews 2019, Issue 1. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=28632595[uid]

Woltz S, Krijnen P, Schipper IB. Plate fixation versus nonoperative treatment for displaced midshaft clavicular fractures: a meta-analysis of randomized controlled trials. J Bone Joint Surg Am. 2017 Jun 21;99(12):1051-1057 . pmid:28632595 

Zlowodzki M, Zelle BA, Cole PA, Jeray K, McKee MD. Treatment of acute midshaft clavicle fractures: systematic review of 2144 fractures: on behalf of the Evidence-Based Orthopaedic Trauma Working Group. J Orthop Trauma 2005; 19: 504-7. 

Canadian Orthopaedic Trauma Society. Nonoperative treatment compared with plate fixation of displaced midshaft clavicular fractures. A multicenter, randomized clinical trial. J Bone Joint Surg Am 2007; 89: 1-10. 

McKee MD, Pedersen EM, Jones C, Stephen DJ, Kreder HJ, Schemitsch EH, et al. Deficits following nonoperative treatment of displaced midshaft clavicular fractures. J Bone Joint Surg Am 2006; 88: 35-40. 

Virtanen KJ, Remes V, Pajarinen J, et al. Sling compared with plate osteosynthesis for treatment of displaced midshaft clavicular fractures: a randomized clinical trial. J Bone Joint Surg Am 2012. pmid:22832887 

Xu J, Xu L, Xu W, et al. Operative versus nonoperative treatment in the management of midshaft clavicular fractures: a meta-analysis of randomized controlled trials. J Shoulder Elbow Surg 2013 Oct 12 

Nowak J, Holgersson M, Larsson S. Sequelae from clavicular fractures are common: a prospective study of 222 patients. Acta Orthop 2005; 76: 496-502. 

McKee MD. Clavicle fractures in 2010: sling/swathe or open reduction and internal fixation? Orthop Clin North Am 2010; 41: 225-31. 

Potter JM, et al. Does delay matter? The restoration of objectively measured shoulder strength and patient-oriented outcome after immediate fixation versus delayed reconstruction of displaced midshaft fractures of the clavicle. J Shoulder Elbow Surg 2007; 16: 514-8. 

Hillen RJ, et al. Malunion after midshaft clavicle fractures in adults. Acta Orthop 2010; 81: 273-9. 