Kragebeinsbrudd, komplikasjoner
Kragebeinsbrudd er vanlige og tilheler hos de fleste uten problemer. I noen tilfeller gror bruddet imidlertid skjevt, eller det gror ikke sammen i det hele tatt. Da vil det være aktuelt med et operativt inngrep.
Sist oppdatert:
30. mars 2021
Kragebeinsbrudd forekommer hyppig, spesielt hos barn og unge. Over halvparten av bruddene skjer hos barn under 12 år. 80 prosent av bruddene sitter i midtre tredjedel, 15 prosent i ytre (distale) tredjedel og 5 prosent i indre (mediale) tredjedel. Kragebeinsbrudd kan oppstå som følge av direkte slag mot kragebeinet, støt mot skulderen fra siden, fallskader. Hos voksne kreves en større kraft for å brekke kragebeinet. Tilheling skjer langsommere hos voksne enn hos barn, og risikoen for komplikasjoner er større.
Behandling av kragebeinsbrudd
Kragebeinsbrudd behandles vanligvis uten operasjon med armen i fatle en kort periode (konservativ behandling). Indikasjon for operasjon er vanlig dersom beinet er blitt forkortet med mer enn 15 mm, eller at det er mer enn 15 mm avstand mellom bruddendene, eller at det foreligger et brudd med mer enn tre bruddstykker.
Feil sammenvoksning (malunion) av bruddendene - av ulike grader - kan oppstå hos opptil 2/3 av pasientene etter konservativ behandling, vanligvis er forkortning problemet. Manglende sammenvoksning (nonunion) eller dannelse av et falskt ledd (pseudartrose) kan også oppstå hos cirka 5 prosent av pasientene, enten de blir operert eller ikke. Operativ behandling gir eller bør gi korrekt stilling av bruddet etter inngrepet hos cirka 95 prosent.
Restplager
Det er rapportert restplager hos 5-30 prosent av pasientene etter konservativt behandlede brudd. Hvor mange av disse som har behandlingstrengende plager, finnes det ikke gode oversikter over.
Hvis det er påvist en forkortning på mer enn 15 mm, rotasjonsfeilstilling eller betydelig vinkelfeilstilling med fremstående krageben, og pasienten har vesentlige plager i form av smerter, svakhet, fremdreven skulder, redusert bevegelighet, nummenhet/prikking i armene, kosmetisk skjemmende forandringer, vil det være en lav terskel for operativ korreksjon.
Mulige komplikasjoner til inngrepet omfatter infeksjon (1-2 prosent), nerveskade (plexusskade), nonunion (5-10 prosent). Inngrepet utføres på avdelinger som ellers driver utstrakt operativ bruddbehandling. Operasjonen innebærer utskjæring av et beinstykke (osteotomi), korreksjon av feilstilling og festing av det nye bruddet med plater og skruer (osteosyntese).
Det er få studier som rapporterer resultater etter operativ behandling av malunion, men norske erfaringer og små, publiserte studier tilsier generelt gode resultater. Risikoen for nonunion/pseudartrose er dog tilstede også etter operasjon og regnes som bortimot dobbelt så høy som etter primærbehandling av kragebeinsbrudd (se over).