Informasjon
Leddgikt er en kronisk, livslang sykdom. Den angriper først og fremst de små leddene i fingre og tær, men den kan med tiden også angripe større ledd.
Råd for en lettere hverdag med gikt
En halv til en prosent av befolkningen i Norge er rammet av leddgikt. Enda flere har artrose. Det finnes tiltak du kan gjøre for å beskytte leddene, redusere smertene og forbedre bevegeligheten din.
Av:
Merethe Kvam, journalist. Godkjent av medisinsk redaktør.
Sist oppdatert:
9. sep. 2020
Første bud er å lytte til de signalene kroppen din gir deg. Overbruk av giktiske ledd kan føre til smerter, hevelser og ytterligere skade på leddene. En fysioterapeut kan gi deg råd om hvordan du kan spare energi, beskytte leddene, enklere utføre daglige gjøremål, og tilpasse deg.
Annonse
Avlastning av vonde ledd og forenkling av hverdagen
Følgende råd kan være nyttige for deg som lider av gikt:
- Hold deg i bevegelse. Dersom du har en stillesittende jobb, bør du reise deg fra kontorstolen og tøye hvert femtende minutt. Trening som er tilpasset tilstanden din, kan også hjelpe deg. Avlast hovne og betente ledd ved for eksempel å forandre vaner og arbeidsteknikker som kan være belastende. Dette kan være endringer i løfteteknikk, skrivestilling osv.
- Unngå stress. Unngå bevegelser eller stillinger som fører til ekstra belastning på leddene.
- Bruk de sterkeste leddene og musklene mest. For å beskytte fingrene og håndleddene kan du for eksempel bruke skulderen eller siden av armen til å åpne tunge dører. For å redusere hofte- eller kneplager når du går i trapper - før an med det sterkeste beinet når du går opp, og den svakeste når du går ned.
- Forenkle hverdagslige gjøremål. Ikke bruk tid og krefter på å gjøre unødvendige aktiviteter. Kjøp klær som ikke behøver å strykes. Plasser ting du bruker ofte slik at det er enkelt for deg å få tak i dem. Er det ting du bruker veldig mye, kan det kanskje være lurt å ha flere eksemplarer på ulike steder i boligen.
- Kontakt hjelpemiddelsentralen for å få hjelpemidler som kan avlaste leddene dine, spare deg for arbeid og hjelpe deg å unngå unødvendig bøying eller strekking. En gripetang kan for eksempel være til god hjelp når du må ha noe som egentlig er utenfor din rekkevidde. En skoskje med langt skaft gjør at du slipper å bøye deg, og en strømpepåtrekker likeså. Bruk sko du bare kan smette på deg eller som har borrelås, og bruk klær med glidelås eller borrelås fremfor knapper. Tilpasset kjøkkenutstyr er også nyttig.
- Hjelpemiddelsentralen kan også bidra med fastmonterte hjelpemidler som tilpasser hjemmet ditt bedre i forhold til tilstanden din. Det kan for eksempel være nyttig med en dusjstol, håndtak i dusjen eller badekaret, og sklimatte i badekaret. Støttebandasjer og leddstøtter kan også være nyttige.
- Sist men ikke minst - be om hjelp når du trenger det. Å være mest mulig selvhjulpen er viktig for selvtilliten, men ikke hvis det påfører deg smerter og belastninger som gjør sykdommen verre.