Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

ingesting pills

Beinskjørhet, oversikt

Brudd i ryggsøylen til eldre

Langvarig behandling med kortikosteroider

Kortison

Vil du vite mer

Bisfosfonater

Legemiddel

Muskel/skjelett

NHI.no

Khan AA, Sándor GK, Dore E, et al. Bisphosphonate associated osteonecrosis of the jaw. J Rheumatol 2009; 36: 478-90. 

Løkken P, Skoglund LA, Skjelbred P. Kjeveosteonekrose ved bisfosfonatbehandling. Tidsskr Nor Legeforen 2007; 127: 1945-7. 

Osteoporose er en tilstand med redusert beinmasse og forandring i beinvevets mikroarkitektur som fører til redusert styrke og økt risiko for beinbrudd. Bisfosfonater er ofte foretrukket behandling ved osteoporose. Indikasjon for behandling bygger først og fremst på bruddrisiko.

Bisfosfonater en en medikamentgruppe som brukes til å forebygge og behandle 

 (osteoporose). Fire ulike bisfosfonater er for tiden (2022) godkjente i Norge. Det er alendronsyre, ibandronsyre, risedronsyre og zoledronsyre . 

Likestilte førstevalg og mest brukt er alendronsyre og zoledronsyre, men også de øvrige bisfosfonatene har gunstig effekt på osteoporose. 

Hva er bisfosfonater?

I beinvevet foregår en konstant nedbrytning og oppbygging av vev. Celletypen osteoklaster bryter ned beinvevet, mens celletypen osteoblaster bygger opp beinvevet. Denne prosessen kalles remodellering. Hos barn er oppbyggingen og nydannelsen større enn nedbrytningen, og resultatet blir økt beinmasse. Ved 20-30 års alderen er beinmassen på topp, for deretter å holde seg stabil i 10-20 år. Fra 40 års alderen avtar den med 0,5-1 prosent årlig.

Bisfosfonatene binder seg fast til overflaten på beinvevet og hemmer aktiviteten av osteoklastene, og motvirker dermed den normale nedbrytningen av beinvevet. Den oppbyggende funksjonen til osteoblastene kan fortsette. Bisfosfonater er førstevalgsbehandlingen av etablert beinskjørhet hos kvinner over 60 år, og hos menn.

Hvordan virker bisfosfonatene?

Det er dokumentert at forekomsten av brudd i ryggvirvler reduseres med 45-60%, og forekomsten av lårhalsbrudd med ca. 40% ved behandling med bisfosfonater. Midlene reduserer også beintap som skyldes 

langvarig behandling med kortikosteroider

Osteoporose er oftest uten symptomer inntil det oppstår et beinbrudd. Det er utviklet en kalkulator (FRAX) som beregner 10-års risikoen for å utvikle brudd. FRAX-kalkulatoren brukes til å identifisere pasienter som vil ha nytte av et bisfosfonat.

Beintetthetsmålinger brukes til å måle graden av beinskjørhet. Denne undersøkelsen gir en såkalt T-skår som benyttes i FRAX, og som ligger til grunn for å stille diagnosen osteoporose etter Verdens Helseorganisasjons definisjon.

T-skår beregnes ved måling av beintetthet med 

Hvor effektive er bisfosfonatene?

De norske faglige retningslinjene gir anbefaling om å benytte bisfosfonat til følgende grupper:

Etablert osteoporose: Det vil si T-skår mindre eller lik -2,5, og ett eller flere tidligere lavenergibrudd (gjelder begge kjønn).

Kvinner 65 år eller eldre med tidligere brudd og T-skår mellom -2,5 og -2,0.

Kvinner 65 år eller eldre uten tidligere brudd med T-skår mindre eller lik -2,5.

Personer som gjennomgår eller planlegger å gjennomgå langvarig behandling med systemiske kortikosteroider.

Alle disse gruppene får dekket medisiner på blå resept. Dersom pasienten ikke kan ta tabletter, dekkes medisiner i sprøyteform på blå resept.

Bisfosfonater brukes også i kreftbehandling, for eksempel ved myelomatose, spesielt for å dempe smerter i forbindelse med kreftspredning til skjelettet. I denne sammenhengen er intravenøs behandling vanlig.

Hvem kan bruke bisfosfonater?

Opptak av bisfosfonater fra tarm er svært lavt. Kun 1-2 prosent tas opp i kroppen. Hvis midlene inntas sammen med mat eller kalsiumholdig drikke, kan opptaket bli tilnærmet null. Det er derfor meget viktig at denne medisinen inntas korrekt.

Medisinen skal inntas med rikelig vann, om morgenen minst en halvtime før måltid. Man skal være sittende eller stående når medisinen svelges for å sikre at den kommer raskt helt ned i magesekken. Det er også viktig å være i oppreist eller sittende stilling minst en halv time etter at medisinen er svelget ned.

Personer som behandles med bisfosfonater, anbefales også å bruke kalsium og vitamin D. Men kalsium (kalk) forstyrrer opptaket av bisfosfonater, og disse medisinene bør derfor inntas til andre tider av døgnet.

 Det er vanlig å dosere bisfosfonater en gang hver uke, uketablettene er like effektive som daglig dosering. Bisfosfonater kan også gis direkte i blodet og kan da doseres med 3 måneders intervall (ibandronsyre) eller ett års intervall (zoledronsyre).

Dosering

De vanligste bivirkningene er kvalme, magesmerter og løs mage. Det er risiko for at alendronat og risedronat kan gi sår i slimhinnen i spiserøret, særlig hvis tablettene ikke tas korrekt, det vil si i oppreist stilling og med rikelig drikke. Andre vanlige bivirkninger er utslett, sure oppstøt eller halsbrann, ledd og muskelsmerter og hodepine.

En mer alvorlig bivirkning er sammenfall av beinstrukturen i kjevebeinet (osteonekrose). Dette er en alvorlig bivirkning, og spesielt et problem i forbindelse med intravenøs behandling, og hos personer som må trekke en tann eller gjennomgå kjeveoperasjon under behandling med bisfosfonat. Dersom intravenøs behandling er aktuelt, anbefales samarbeid med tannlege.

Bivirkninger

Det er mest vanlig å behandle i 5 år, og deretter eventuelt forlenge med inntil 5 år. For tablettbehandling er sikkerhet og virkning dokumentert i ti år i vitenskapelige studier. Det er ikke rapportert vesentlige langtidsbivirkninger utover det som er beskrevet over. Effekten avtar etter avsluttet behandling.

En undersøkelse viste nylig at bare halvparten av kvinnene i en studie tok medikamentet etter 3 måneder og bare 1 av 5 brukte medikamentet etter 1 år. Ved så kort behandlingstid oppnås ikke de ønskede effektene på skjelettet.

Varighet av behandlingen

M05B Midler med effekt på mineraliseringen

Ross JR, Saunders Y, Edmonds PM, Patel S, Broadley KE, Johnston SRD. Systematic review of role of bisphosphonates on skeletal morbidity in metastatic cancer. BMJ 2003; 327: 469. 

Kamby C, Pedersen L, Kristensen B. Bisfosfonater ved solide maligne sygdomme. Ugeskr Læger 2005; 167: 379-82. 

Ross JR, Saunders Y, Edmonds PM et al. Systematic review of role of bisphosphonates on skeletal morbidity in metastatic cancer. BMJ 2003; 327: 469-72. 

Pavlakis N, Stockler M. Bisphosphonates for breast cancer. (Cochrane Review). I: The Cochrane Library, Issue 1, 2002. 

Saad F, Gleason DM, Murray R et al. A randomized, placebo-controlled trial of zoledronic acid in patients with hormone-refractory metastatic prostate carcinoma. J Natl Cancer Inst 2002; 94: 1458-68. 

Diel IJ, Solmayer EF, Costa SD et al. Reduction in new metastases in breast cancer with adjuvant clodronate treatment. N Engl J Med 1998; 339: 357-63. 

Saarto T, Blomqvist C, Virkkunen P et al. Adjuvant clodronate treatment does not reduce the frequency of skeletal metastases in node-positive breast cancer patients: 5-year results of a randomized controlled trial. J Clin Oncol 2001; 19: 10-7. 

Powles T, Paterson S, Kanis JA et al. Randomized, placebo-controlled trial of clodronate in patients with primary operable breast cancer. J Clin Oncol 2002; 20: 3219-24. 

Løkken P, Skoglund LA, Skjelbred P. Kjeveosteonekrose ved bisfosfonatbehandling. Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 1945-7. 

Khosla S, Burr D, Cauley J, et al. Bisphosphonate-associated osteonecrosis of the jaw: report of a task force of the American Society for Bone and Mineral Research. J Bone Miner Res 2007; 22: 1479-91. pmid:17663640 

Khan AA, Sándor GK, Dore E, et al. Canadian consensus practice guidelines for bisphosphonate associated osteonecrosis of the jaw. J Rheumatol 2008; 35: 1391-7. pmid:18528958 

Shane E, Burr D, Abrahamsen B, et al. Atypical subtrochanteric and diaphyseal femoral fractures: Second report of a task force of the American Society for Bone and Mineral Research. J Bone Miner Res 2013. pmid:23712442 

Sharma A, Chatterjee S, Arbab-Zadeh A, et al. Risk of serious atrial fibrillation and stroke with use of bisphosphonates: Evidence from a meta-analysis. Chest 2013; 144: 1311-22. doi:10.1378/chest.13-0675 

Vinogradova Y, Coupland C, Hippisley-Cox J. Exposure to bisphosphonates and risk of gastrointestinal cancers: series of nested case-control studies with QResearch and CPRD data. BMJ 2013; 346: f114. 