Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Øresmerte.jpg

Vil du vite mer

Øre- og hørselforstyrrelser

Indre øre og balanseorganer

Øre/nese/hals

NHI.no

Tensor tympani er en liten, tverrstripet muskel som får sin nerveforsyning fra trigeminusnerven som leder impulser fra ansiktet og mellomøret til hjernen. Muskelen har sitt utspring i svelget, passerer gjennom øretrompeten (kanalen mellom bakre del av nesen og mellomøret), inn i mellomøret og fester til hammeren i ørebenskjeden (hammeren, ambolten og stigbøylen). Hammeren er i sin tur festet til trommehinnen. Når tensor tympani muskelen trekker seg sammen, bidrar den til å åpne øretrompeten og den stiver av trommehinnen, noe som demper lydformidlingen gjennom ørebenskjeden inn til det indre øret. En annen liten muskel i mellomøret, stapes muskelen, har samme funksjon, men den demper bevegelsene i stigbøylen.

10398-2-3671-ore-oversigtbillede.jpg

Tensor tympani muskelen, muskler i svelget og tyggemusklene får alle sin nerveforsyning fra trigeminusnerven. En antakelse er at som følge av felles nerveforsyning, så medfører sammentrekninger i tensor tympani muskelen at intensiteten av lyder som oppstår under tygging og svelging blir dempet. Av samme grunn kan skader eller plager fra kjeveleddet hos noen føre til symptomer fra mellomøret.

10408-2-3668-indre-ore-lydledning.jpg

Hovedfunksjonen til både tensor tympani og stapes muskelen er å dempe lydinntrykkene fra kraftige og sterke lyder, som kan være skadelige for det indre øret. Når disse muskelene spenner seg, svekkes bevegelsene i trommehinnen, ørebenskjeden og væsken i sneglehuset i det indre øret - slik at lyden ikke blir så sterk. Dette kalles den akustiske refleksen.

7374-2-trigeminus.jpg

Hva er tensor tympani?

Tilstanden betegnes også tensor tympani myoklonus. Det er en sjelden form for pulsrelatert øresus som skyldes sammentrekninger av tensor tympani muskelen. Terskelen for å utløse sammentrekninger i muskelen er nedsatt og medfører en krampe i muskelen som kan gi øreklikking, kronisk øresmerte, dottfølelse i øret, ustødighet (svimmelhet), forvrengt hørsel, opplevelse av uvanlig sterk lyd (hyperakusis) og akustisk sjokk (lydsjokk).

Hva er tensor tympani syndrom?

Det er ulike årsaker til tensor tympani syndromet som skader i blodårer, nerveskader, ansikts-/kjeveskader, svulster eller infeksjon - men ofte er årsaken ukjent. Siden mellomøremusklene har en felles opprinnelse med tygge- og ansiktsmuskler, så behøver ikke øresymptomene å ha sin opprinnelse i øret, men de kan skrive seg fra muskelskjelett-lidelser i ansikt og kjeve.

Akustiske sjokk og skader kan noen ganger medføre sjenerende øresymptomer som beskrevet over. Mekanismen bak disse symptomene er uklar. En teori er at tensor tympani muskelen, trigeminusnerven og et nervesenter på halsen spiller en sentral rolle i å utløse disse symptomene. En overbelastning av tensor tympani muskelen som følge av det akustiske sjokket, fører til en overbelastning av muskelen og i noen tilfeller skade på muskelen - noe som resulterer i betennelse og aktivering av nerven, nervesenteret og hjernebarken - og som kan være forklaringen på de ulike symptomene.

Mulig årsaker

Siden dette er en sjelden og litt uklar tilstand, er det ikke så lett å stille diagnosen. Det er først og fremst sykehistorien som kan gi mistanke om diagnosen, det er få undersøkelser eller prøver som gir svar som kan være til nytte.

Diagnosen

Behandlingsmålet er å dempe symptomene og bedre livskvaliteten. Behandlingen avhenger av graden av besvær. 

Siden tilstanden er sjelden, finnes det lite dokumentasjon på effekt av ulike behandlinger. I noen tilfeller forsøkes muskelavslappende medikamenter som benzodiazepiner, karbamazepin, piracetam, botulinumtoksin, men virkningen av disse er usikker. Eventuell bruk av benzodiazepin er problematisk fordi det kan introdusere et avhengighetsproblem.

Kirurgisk behandling har vært forsøkt, der man kutter i disse musklene, men det er en behandling man forsøker å unngå.

Behandling

Det er uklart om tilstanden over tid forverrer seg eller lindres. Øresus er i seg selv ikke skadelig, men avhengig av den underliggende årsaken kan forklaringen f.eks. være multippel sklerose. 

Noen opplever bagatellmessige plager, mens andre opplever betydelig nedsatt livskvalitet.

Prognose

Tensor tympani syndrom

--&gt; https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK519055/

Keidar E, De Jong R, Kwartowitz G. Tensor Tympani Syndrome. StatPearls (Internet). Last update August 24, 2020. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=17322813[uid]

Ramírez LM, Ballesteros LE, Sandoval GP. Tensor tympani muscle: strange chewing muscle. Med Oral Patol Oral Cir Bucal. 2007 Mar 1;12(2):E96-100. PMID: 17322813. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Trends Hear[ta]+AND+22[vol]+AND+2331216518801725[page]

Noreña AJ, Fournier P, Londero A, et al. An Integrative Model Accounting for the Symptom Cluster Triggered After an Acoustic Shock. Trends Hear. 2018 Jan-Dec;22:2331216518801725. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=17114144[uid]

Westcott M. Acoustic shock injury (ASI). Acta Otolaryngol Suppl. 2006 Dec;(556):54-8. PMID: 17114144. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=22261497[uid]

Bhimrao SK, Masterson L, Baguley D. Systematic review of management strategies for middle ear myoclonus. Otolaryngol Head Neck Surg. 2012 May;146(5):698-706. Epub 2012 Jan 18. PMID: 22261497. 

Wu V, Cooke B, Eitutis S, et al. Approach to tinnitus management. Can Fam Physician. 2018 Jul;64(7):491-495. PMID: 30002023. 

Informasjon

Artikler

Templates