Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Jan Christensen

Aktivitetsmålere øker sjansen for mer bevegelse

Fysisk aktivitet og helse

NHI.no

--&gt; https://www.bmj.com/content/376/bmj-2021-068047

Larsen, R, Wagner V, et.al. Effectiveness of physical activity monitors in adults: systematic review and meta-analysis. BMJ 2022. 

Det finnes treningslokker, skritt-tellere eller treningsapper rundt mange armledd og på manges telefoner. Men i hvilken grad bidrar denne teknologien til at folk faktisk beveger seg mer? 

Det har danske forskere undersøkt i en metaanalyse som er publisert i British Medical Journal

Forskergruppa har gjennomgått 121 studier som handler om aktivitetsmålere, og om hvordan tilbakemeldingen fra en klokke eller en app på telefonene påvirker aktiviteten.

Resultatene viser at en gjennomsnittlig deltager går 1.235 flere skritt daglig sammenlignet med deltagerne som ikke bruker denne teknologien. Analysene viser også at deltagerne med aktivitetsmålerne utførte 49 flere minutter med hard eller moderat aktivitet sammenlignet med de som ikke brukte en slik måling. 

Jan Christensen ved Avdeling for Ergo- og Fysioterapi ved Rigshospitalet i Danmark er seniorforsker og forskningsleder. Han sier til NHI.no at litteraturen er helt tydelig på at det å bruke fysisk aktivitetsmåling som skritt-teller, treningsklokke, apper eller lignende har en positiv og svært relevant effekt på det daglige aktivitetsnivået

Han sier at effekten av aktivitetsmålerne nå er så veldokumentert som det kan bli. 

- Selv om det vil komme nye studier på området, ser vi på våre analyser at de sannsynligvis ikke vil endre på konklusjonen, sier han. 

Forskning i adferd viser at det er vanskelig å endre adferd, særlig ved komplekse vaner. Christensen tror at den umiddelbare tilbakemeldingen det er å få vite antall daglige skritt er noe som er enkelt å forholde seg til og som gjennom aktive valg kan påvirkes. 

- Over tid vil de aktive valgene føre til en vesentlig økning i antall skritt, sier han.

Øker aktiviteten

Metaanalysen inkluderer 16.743 personer fordelt på 121 studier. 

- Vi ved at 1000 skritt er av vesentlig betydning for en persons helse, innleggelse og død. På samfunnsnivå vil det derfor være av stor betydning hvis man kan løfte det generelle aktivitetsnivået - for eksempel 1235 skritt daglig. Det ville medføre mindre helserelaterte omkostninger med tanke på sykehusinnleggelser og ikke minst med tanke på helserelaterte omkostninger som sykefravær, sier Christensen. 

- For hvem vil det å bruke aktivitetsmåler ha størst effekt?

- Det vil naturlig nok være de minst aktive. Vi vet at de helsemessige gevinstene ved fysisk aktivitet flater ut etter cirka 8000 skritt daglig. Men det er mange i den vanlige befolkningen som ikke når mer enn 4000-5000 skritt daglig, sier Christensen.

- Hva mener du utgjør størst positiv virkning på helsa: å gå flere trinn – eller at andel hard aktivitet øker?

- Vi kan ikke konkludere rundt dette i studien. Men de som er mest aktive, for eksempel de som allerede går mer enn 8000 skritt, vil klart få mest effekt om mengden hard fysisk aktivitet øker noe. Men noen vil ikke klare å drive hard fysisk aktivitet og for dem vil det være en fordel om intervensjonen var rettet mot antall skritt. Med tanke på adferd vil det på befolkningsnivå være klart enklere å øke antall skritt enn mengde hard aktivitet.  

Utgjør stor forskjell

Christensen sier at kunnskapen de nå har om aktivitetsmålere må omsettes i praksis. 

- Vi kan bruke denne kunnskapen på mange nivåer. Det kanskje viktigste funnet i dette arbeidet var at effekten vi fant var den samme på tvers av type deltagere - uansett om de var friske eller syke. Man kan altså forvente at pasienter vil ha samme effekt på adferden, som de som er friske.

Han mener dette gir gode kliniske persepktiver. 

Christensen sier det var likegyldig hvordan aktivitetsmålingen fant sted. Dette betyr at en gratis app på en telefon kan fungere like så godt som en dyrere smartklokke. 

- Våre resultater kan brukes både hos pasienten som skrives ut fra sykehuset direkte til eget hjem, og også forebyggende. Dette er ikke en magisk pille, men det er et effektivt verktøy som veldig enkelt kan brukes både hos friske og syke, sier han.

Han påpeker at metaanalysen inkluderer mange forskjellige studier, deltagere, effekter og land.

- Effektene er et gjennomsnitt, så på individnivå kan man alltids forvente at noen reagerer veldig positivt og blir enormt aktive, mens andre ikke påvirkes av dette, avslutter Christensen.

Aktivitetsmålere øker sjansen for mer bevegelse

Artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon